Per Arne Dahl

20    1

Kirkens trådløse nettverk

Få mennesker tror uten å tvile. Den som tviler har som regel en kime av tro i seg.

Publisert: 2. jun 2017 / 1690 visninger.

For noen år siden ledet jeg en samtale mellom forfatteren Jon Michelet og filosofen Henrik Syse om tro og tvil. En befriende og ærlig samtale med humor og ettertanke. Michelet snakket om troen og tvil som alltid hadde fulgt ham, og ble møtt av en vennlighet og lydhørhet i forsamlingen som raskt ble fanget opp av den våkne filosofen Syse: “Jon, nå minner du meg om en mann som i moden alder gjorde seg følgende erkjennelse: Før var jeg en tviler, men nå er jeg ikke så sikker lenger”.

Når jeg i dag, på pinseaften, tar sjansen på å stille spørsmålet: “Tror du på Gud?” er det fordi jeg opplever at så mange av oss er lei overfladiske samtaler om tilbudsvarer på butikken, det bedrøvelige været, slarv om kjente og ukjente og skryt om nye reisemål. Men vi kommer sjelden ut av dette uføret selv om vi har erfaringer av at når vi våger å være personlige og ærlige blir samtalen helt annerledes.

Dette visste den danske forfatteren Karen Blixen. For mange er hun mest kjent for sin novelle “Babettes gjestebud”. For andre er hun blitt synlig gjennom filmen om henne: “Mitt Afrika” som Meryl Streep og Robert Redford gjorde til en internasjonal suksess. Det fortelles om Karen Blixen at hun ofte inviterte folk til sin Afrikanske farm. Hun sa at hun aldri hadde gjester på gården uten å stille dem det sentrale spørsmålet foran peisen etter middagen: “Tror De på Gud?” Dermed ble det aldri likegyldige og overfladiske samtaler, men rom både for det personlige og ærlige. Blixen fortalte senere om en av gjestene som i livet sitt hadde opplevd mange svik og smertelig troløshet. Så spurte Karen Blixen om han trodde på Gud. Hans svar var at bortsett fra Gud kunne han ikke tro på noe som helst eller noen som helst.

Vi har forskjellig forhold til tro. Søren Kierkegaard sa at han trodde fordi faren hans gjorde det. Noen vil si at de tror på tross av at foreldrene gjorde det. Andre igjen vil betakke seg noen som helst gudstro. Mens vi er i Blixens danske virkelighet kommer jeg på et muntert møte med et dansk par på en fortauskafe sør på Bornholm. I mylderet av folk havnet vi ved samme bord, og det danske paret ble svært overrasket over “å møte en prest i levende live,” som han sa. Jeg tok Karen Blixen på ordet, og tok sjansen på å spørre dem om de trodde på Gud? Det ble en livlig og frisk samtale hvor den engasjerte dansken sukket lett oppgitt: “Min fornuft hindrer meg rett og slett i å tro!” Hvorpå hans vitale hustru kjapt repliserte: “Det var dog en lille hindring!”

For ham, dog, en hindring! Mange strever med å tro og syns tvilen er større. Men er det ikke sånn at tvilen alltid skal komme den tiltalte til gode? Tro er da ikke skråsikkerhet, men å ta sjansen på at Gud er til å stole på selv om han kan virke fjern, ujevn og vanskelig å fatte. For meg er tro å ta sjansen på at Gud fortsatt er skaper av alt godt, en som vil meg vel og har lovet å være nær alle slags dager. Derfor er troen og tvilen tvillinger. Få mennesker tror uten å tvile. Den som tviler har som regel en kime av tro i seg.

Det er pinseaften, og jeg trenger pinsen. Det vil si, jeg trenger å be Den hellige ånd å komme for å vise meg hvem Jesus er så jeg kan få tro på Gud og leve. Mange av oss strever med nettverksforbindelse og overhode å komme på nett. Den hellige Ånd er kirkens trådløse nettverk som har vært operativt siden pinsedag. Det er den hellige ånd som hele tiden har gjort Jesus synlig og nærværende og som dermed har vist oss hvem Gud er. Brukernavnet er ditt eget navn, og passordet er Johannes3,16 der det står: “For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Jesus er nøkkelen til Gudsriket. Dermed er vi på nett, med tilgang til en vare som ikke har utløpsdato og ikke kan kjøpes for penger. Vi kan ikke bevise noe som helst, men vi kan la oss overbevise. ”Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere”.

Pinsedag skjedde dette, og folk begynte å kommunisere med hverandre på tvers av landegrenser og språk. Gud hadde etablert et nettverk av en annen verden midt i verden. For noen oppleves dette fjernt og uvirkelig. For andre er det en stor trøst og trygghet. En av mine beste kamerater heter Georg, er 94 og en av de klokeste og morsomste jeg kjenner.“ Du eldes med stil, Georg.” sa en velmenende venn, hvorpå han svarte: “Jeg er heldig å eldes med tro, min gode mann, troen på en evig Gud som vil meg vel”.

Velsignet pinse!

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Sannheten er til å tro på, tvilen er til å tvile med, ikke til å tro på.

Publisert 4 måneder siden

Takk, likeså:)

Det finnes ikke tro og tvil i sinnet på en gang. Enten tror man eller så tviler man. Hvor fort skiftet foregår er vel individuelt. Men i tvilen så ligger det et spørsmål og lurer. Hvem, skal vi spørre, hvordan skal vi spørre, hvorfor skal vi spørre - hvor interessert er vi egentlig i svaret?

Jeg finner det vanskelig å tro på en Gud som ikke eksisterer, så grunnlaget ligger i å tro på en levende Gud. Da blir det litt bakvendt å spørre en Gud, som man ikke vet hvorvidt eksisterer, om Han virkelig eksisterer! Eksisterer Han ikke, så svarer Han heller ikke! Men eksisterer Han, hvordan få Han i tale - jo, ved å tro!

Så spørsmålet biter seg selv i halen, vi får ikke svar uten å tro, og når vi tviler og spør i tvilen, har vi ikke tro til å bevege Gud til å svare. Så for å bygge opp tro på en levende Gud, må vi faktisk som presten sier - vi må elske Ham fordi Han elsket oss først! Vi må avansere fra tro til kjærlighet, og dermed forplikter vi oss til å følge Ham, om vi får svar. Det kan ta sin tid, men kjærligheten varer evig, håper alt, tåler alt, tror alt.

Blir vi fylt av kjærlighet er det umulig å tape okke som. Sterkere tro finnes ikke, heller ikke sterkere håp - disse henger sammen, tro, håp og kjærlighet. Vi får lære av de som har gått før oss - studere deres erfaring av et oppriktig hjerte, ikke for å korrigere etter egen syns, men for å få vite sannheten - så vi kan tro! Der ligger mye ydmykhet i den prosessen.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Steinar Saltvik

0 innlegg  25 kommentarer

Som lys og mørke

Publisert 4 måneder siden

Dette var nok velmenende ord. Men i min Bibel er ikke troen og tvilen tvillinger, de er erkemotstandere like som lys og mørke. 

Når lyset kommer, må mørket vike. På samme måte må tvilen vike, når vi slipper løs troen.

Tvilen bærer frykten i seg. Men troen er bærer av glede og håp, fordi den inviterer Gud inn.

DHÅ er Han som hjelper oss til å tro og hengi oss til Far. Og fordi troen kommer av forkynnelsen, må vi forkynne slik at folk kan ta imot og tro. Alt dette er mulig ved hjelp av DHÅ.

God pinse!

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Rune Holt

8 innlegg  10409 kommentarer

Helt riktig.

Publisert 4 måneder siden
Steinar Saltvik. Gå til den siterte teksten.

Når lyset kommer, må mørket vike. På samme måte må tvilen vike, når vi slipper løs troen.

Tvilen bærer frykten i seg. Men troen er bærer av glede og håp, fordi den inviterer Gud inn.

Trådstarter blander sammen tro og tvil som om han prøver å blande ild og vann.

Det er en umulighet.
Har du først opplevd Den Hellige Ånd på innsiden tviler du aldri mer.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  1747 kommentarer

Gud skaper troen hos oss

Publisert 3 måneder siden

Du er en lykkelig mann hvis du har opplevd Den hellige ånd, på innsiden som du også sier, Rune Holt.

Per Arne Dahl har vært min biskop de siste årene,  og han lar seg åpenbart lede av Den hellige ånd i det han her skriver om tro og tvil. Her er det ingen sammenblanding. Dette er god teologi og god sjelesorg overfor alle som tviler og er på leting etter Gud. Per Arne Dahl forkynner en Gud som finner oss! Takk skal du ha for et flott innlegg, Per Arne!

Jeg håper at jeg også, som Georg på 94 år, kan få eldes i troen på Gud!

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

2 innlegg  672 kommentarer

Takk Dag

Publisert 3 måneder siden

Dag, her ligger forskjellen på folkekirke-tro og frikirke-tro som vi to samtalte om nylig.  Per Arne Dahl er en dyktig prest og sjelesørger og jeg liker det han skriver her.  Rune og Steinar's kommentarer er frimenighetens røster.  De har også rett i det de skriver.  Evangeliet gir frelse og tro ved Ånden.  Den lutherske leiren har en stor hindring  - tvilen!  De forkynner ikke Evangeliet!  Hva - ikke evangeliet?  Nei, dere forkynner barnedåpen!  Evangeliet er Guds kraft til frelse!  Dåpen følger etter, det er 4-5 ledd i frelsen.  Derfor er forvirringen stor i Kirken og tvilen er stor, og behovet for sjelesorg stort.  De 5 leddene står i Hebr 6, de første versene. Der står det også at du ikke kan falle fra og frelses påny!  Dag Løkke, du er en god mann, alt vel til deg.  Be gjerne presten din vise deg ut fra Ordet hvor jeg tar feil, og gjør som dem i Berøa, gransk selv.  

Svar
Kommentar #6

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg tror at troen lider stekt under og flat- bankes av at den skal ha med Gud å gjøre. Noe som er umulig. "Jeg vet at jeg ikke av egen fornuft eller kraft..." skrev Luther atter og atter og atter og atter. 


Det var en gang ei kjerring. Hun hadde et svært fjell foran huset sitt som skygga for sola. Og gikk derfor ut om kvelden, foldet hendene mot fjellet og sa: "Jeg trur,.. jeg trur.. jeg trur.."


Og så gikk ho inn og la seg


Om morgenen efter gikkhun ut og så, og der sto fjellet like trygt.


"Ja, var det ikke det jeg trudde?"  sa Kjerringa.


Hun hadde ikke kullsviertroen. Det er den som må til.


"Nei jeg trur ikke det,... jeg trur ikke det,.." sa jeg atter og atter, inntil vår lille sønn kom med en hammer og banket i fjellet. "Se pappa, fjellet blir borte, kan ikke du ta og banke vekk det fjellet?"


"Neg jeg trur ikke det, men jeg vet om en annen metode.." sa jeg, og det var kullsviertroen.  Da sprakk fjellet og vek bort og hele fjellet fløtta seg.


Kullsviertroen serrusann, det er den som må til og uten den så er vi hjelpeløse og maktesløse.


Men dette er alvor, det er neppe ment å skulle være annerledes, og å drive og skulle blande gud inn i dette her det er ikke bare- bare.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Daniel Krussand

2 innlegg  672 kommentarer

Jeg holder meg til Luther?

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.
"Jeg vet at jeg ikke av egen fornuft eller kraft..." skrev Luther atter og atter og atter og atter

Kolberg, når Bibelen sier noe annet, hvorfor er Luther en autoritet for deg. Tror du Luther, men ikke Jesus og ikke Bibelen?

Svar
Kommentar #8

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Du må ikke forestille deg at vi ikke bruker skriften bare om vi siterer Luther, og tror på og rangerer Luther som en autoritet og pave over skriften,  bare vi viser til noe som Luther har skrevet. 


La meg da heller vise til Paulus "En tro uten gjerninger er en død tro!"


Som er aller best på engelsk James 2: "Faith without work is a dead faith!"


 Gløtt litt nøyere i bibelen så ser du også sånt.


Så er det dette at troen er allmennmenneskelig og er heller  verdinøytral og faktisk også har mindre med gud å gjøre.  Troen synes heller å være et allmennmenneskelig erkjennelses- organ, og vitalt sådant.


Troende er dermed noe vi er i alle fall, likeså religiøse, det er noe vi er mer eller mindre i alle fall. Det er humant, ja til og med dyrisk, nemlig vitalt. At dyrene både tenker og tror bør være innlysende, men hva de tenker og tror er ikke like lett å finne ut av.


Mange har tatt troen som sådan til inntekt for Guds eksistens, men derom strides de lærde, så der bør vi passe oss.


I og med dette genuine troens vesen og troens realitet som vi ikke blir kvitt,  er det også slett ikke likegyldig hvilken tro og hva man tror. "Jeg trur jeg trur jeg trur.." sa kjerringa men hva var det hun egentlig trodde og hva gjorde hun så?


Derfor hevder jeg kullsviertroen som særlig klart eksempel.   Uten den så kan man stå temmelig fast i mange situasjoner. Men den kan også være aldeles skeis og på avveie, 


Troen er der mer eller mindre i alle fall, amputerer man troen så innebærer  det den visse død på kort tid. Men troen må opplyses og veiledes og gripes til og brukes og belastes og den må kunne ta korreks.


Er troen etisk? Både ja og nei. Troen kan være både amoralsk og ond og den kan være gal og vrang og syk.


Troen er en av våre viktige talenter og evner som vi er gitt i alle fall. Hva gjør vi så med det er neste spørsmål. Og vi må til og med vokte vår tro så den ikke besudles og forurenses. Det er som med syn og hørsel og følelsene og tanken. 


Jeg anbefaler og formaner denne definisjon som mer autentisk, fruktbar, effektiv og vettug. Og er opplyst om det av Universitetslektor Frederik Bjelke i filosofi.  

Han var visstnok "convertitt" viser det seg.



1 liker  
Svar
Kommentar #9

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

som lys og mørke, ild og vann...

Publisert 3 måneder siden

Når troen og tvilen er erkemotstandere som lys og mørke eller som ild og vann som aldri må blandes fordi de utelukker hverandre, da tror jeg nok troen er både syk og svak og falsk likesom tvilen og lite veloppdratt, trenet og erfaren.

Det er som form og innhold tanke og følelse som må oppgå i syntese og samarbeide som høyre og venstre hånd. Det er i feltet og interaksjonen mellom lys og mørke at en helt ny virkelighet oppstår, farvene. 

og som fysiker vet jeg og at ild og vann meget vel kan blandes og innta samme felt eller rom og at dette er et viktig premiss for mange reaksjoner og synteser.


Det er ingen sak å få fyr i ei bøtte vann og få vann til å lue og brenne.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

God beskrivelse

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.

Troen er der mer eller mindre i alle fall, amputerer man troen så innebærer  det den visse død på kort tid. Men troen må opplyses og veiledes og gripes til og brukes og belastes og den må kunne ta korreks.


Er troen etisk? Både ja og nei. Troen kan være både amoralsk og ond og den kan være gal og vrang og syk.


Troen er en av våre viktige talenter og evner som vi er gitt i alle fall. Hva gjør vi så med det er neste spørsmål. Og vi må til og med vokte vår tro så den ikke besudles og forurenses. Det er som med syn og hørsel og følelsene og tanken. 


Jeg anbefaler og formaner denne definisjon som mer autentisk, fruktbar, effektiv og vettug. Og er opplyst om det av Universitetslektor Frederik Bjelke i filosofi.  

Han var visstnok "convertitt" viser det seg.

Veldig god beskrivelse av tro - som virker handling - alle har det, men den må foredles.

Svar
Kommentar #11

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Tvil - hva er nå det?

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.

Når troen og tvilen er erkemotstandere som lys og mørke eller som ild og vann som aldri må blandes fordi de utelukker hverandre, da tror jeg nok troen er både syk og svak og falsk likesom tvilen og lite veloppdratt, trenet og erfaren.

Det er som form og innhold tanke og følelse som må oppgå i syntese og samarbeide som høyre og venstre hånd. Det er i feltet og interaksjonen mellom lys og mørke at en helt ny virkelighet oppstår, farvene. 

og som fysiker vet jeg og at ild og vann meget vel kan blandes og innta samme felt eller rom og at dette er et viktig premiss for mange reaksjoner og synteser.


Det er ingen sak å få fyr i ei bøtte vann og få vann til å lue og brenne.

Før jeg blir med på denne må du definere tvil. Troen har du alt beskrevet.

Svar
Kommentar #12

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Å definere tvil

Publisert 3 måneder siden

Jeg er jo temmelig gammal og erfaren etter hvert og har opplevet dette forskjellig gjennom livet. 


Tvilen holder jeg for å være min kritiske og skeptiske sans i kombinasjon med en begjæring  heller om ekte innsikt og erfaring og delaktighet. 


Og det vanskelige og smertefulle er når dette naturlig  rammer ting og instanser og personer som man er henvist til og avhengig av. Man begynner ikke bare å tvile på kirken og presten men også på hjem og skole og læreren og foreldre, og man kan tvile på rettsstaten og politiet. Jeg har tvilt såpass på forsvaret at jeg er militærnekter.


Gud har jeg satt på hylla, vist ham til skogs og hevet ham på sjøen.  Vil han meg så noe så får han henvende seg. Det virker nytteløst å søke gud.  Men da sannelig begynte han å smile til meg fra allevegne, sånn er jeg skapt, slik vil han ha meg. 


Om det kan gjelde for alle vet jeg ikke og antar at hva så gjelder så må man formode  stor "diversity" i mentalitetene. Men mitt kall er å hjelpe og vidne for flere som kanskje også har det sånn. Og jeg ser ikke at det kan være ugudelig eller uorthodoxt.


Det lønner seg å ha skolert erfaring med tvilen og glem det der med gud, øv det på andre hold og lær heller av det.  da er også tvilen et viktig mentalt organ eller instrument for oss og går organisk opp i troen. 


Det er så kjælkete å drive der og bale med gud og til og med Jesus, for vi er jo ikke kvalifisert for oppgaven.  Det er tvert imot Jesus som må finne oss, og det har vi skriftens bokstav og erfaringer og historier om.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Just precisely!

Svar
Kommentar #14

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Den åpne og åpnende tvil

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.
Tvilen holder jeg for å være min kritiske og skeptiske sans i kombinasjon med en begjæring  heller om ekte innsikt og erfaring og delaktighet.

En slik form for bevissthet som du er utstyrt med, gjør tvilen til et verktøy: "Inntil sannheten er kjent, er den ukjent og jeg tviler til den er bekreftet."

Den kvaliteten du legger i tvilen er en form for bevissthet, som representerer en ærlig sjel. Det liker Gud - så sånn  som du beskriver det er det en sjelelig kvalitet, ettertenksom, bevisst og ÅPEN!

Tvilen lukker ikke ditt sinn, slik den gjør for mange, du er ikke BARE skeptisk, men åpen - så ja, men dette påstår jeg Sverre, tvil og tro (da mener jeg TRO) er ikke i sinnet samtidig.

PS: Jeg bare smilte meg gjennom beskrivelsen - det ligger så mye der at jeg er glad for at jeg ba om din beskrivelse:)

Svar
Kommentar #15

Steinar Saltvik

0 innlegg  25 kommentarer

Ha tro til Gud!

Publisert 3 måneder siden

Jeg ønsker å snakke sant om troen i trå med Bibelen og Jesu egne ord. Da er ikke tro og tvil venner, de er fiender. Gang på gang oppfordrer Jesus oss til å tro. Han sier ting som : 

"Ha tro til Gud!" (Matt 11,22)

" Din tro har frelst deg" (Mark 5, 34)

Om offiseren i Kapernaum bortimot skryter Jesus: "Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel." (Matt 8, 10)

 

Ikke noen gang har jeg lest at Jesus oppfordret mennesker til både å tro og tvile. Derimot undret Han seg over folks tvil, selv i situasjoner der tvil og frykt kunne anses som naturlig. Da Jesus og disiplene kom ut for en storm på Genesaretsjøen, blir disiplene redde, etter å ha stillet stormen sier Jesus til dem: "Hvor er deres tro?" Og da Peter begynte å synke, etter faktisk å ha gått på vannet, sier Jesus til ham: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» (Matt 14, 31)

 

Jesu ideal er uten tvil tro og ikke tvil. Det er menneskelig å tvile, men jeg mener at vi må oppfordre hverandre til å tro, i stedet for å skape et fellesskap som gjør det behagelig å tvile. Vi lever i en kultur der selv prester og biskoper utvanner og reduserer Bibelens lære til noe som ikke lenger utfordrer oss. Det kan virke som at alt som er utfordrende med kristenlivet skal fjernes. Men Jesus krever vår overgivelse, og advarer mot lunkenhet med bildet av salt som mister sin kraft og ikke er nyttig til noe. (Lukas 14, 33-35)

Livet Gud ønsker at vi skal ha med Ham er helt fantastisk og ubegripelig godt. La oss tro Ham og overgi oss til Ham slik at vi også kan motta det livet Gud har for oss med all den herlighet det innebærer.

 

La meg slutte med å sitere Jesu formanende ord til Tomas, han som nektet å tro på oppstandelsen basert på andres vitnesbyrd:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

 

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Steinar Saltvik. Gå til den siterte teksten.
Ikke noen gang har jeg lest at Jesus oppfordret mennesker til både å tro og tvile. Derimot undret Han seg over folks tvil, selv i situasjoner der tvil og frykt kunne anses som naturlig. Da Jesus og disiplene kom ut for en storm på Genesaretsjøen, blir disiplene redde, etter å ha stillet stormen sier Jesus til dem: "Hvor er deres tro?" Og da Peter begynte å synke, etter faktisk å ha gått på vannet, sier Jesus til ham: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» (Matt 14, 31)

Du tar ikke feil, Steinar - men mennesket tviler!

Sverre bruker sin tvil til å erfaring av det gode, han snur den og den ender opp med tro! Det er et tidsperspektiv mellom tvil og tro - de virker ikke på samme tid i et sinn.

Han beskrivelse ender opp i en konstruksjon av godt ikke av ondt.

Svar
Kommentar #17

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Om van- tro også?

Publisert 3 måneder siden
Steinar Saltvik. Gå til den siterte teksten.

Jeg ønsker å snakke sant om troen i trå med Bibelen og Jesu egne ord. Da er ikke tro og tvil venner, de er fiender. Gang på gang oppfordrer Jesus oss til å tro. Han sier ting som : 

"Ha tro til Gud!" (Matt 11,22)

" Din tro har frelst deg" (Mark 5, 34)

Om offiseren i Kapernaum bortimot skryter Jesus: "Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel." (Matt 8, 10)

 

Ikke noen gang har jeg lest at Jesus oppfordret mennesker til både å tro og tvile. Derimot undret Han seg over folks tvil, selv i situasjoner der tvil og frykt kunne anses som naturlig. Da Jesus og disiplene kom ut for en storm på Genesaretsjøen, blir disiplene redde, etter å ha stillet stormen sier Jesus til dem: "Hvor er deres tro?" Og da Peter begynte å synke, etter faktisk å ha gått på vannet, sier Jesus til ham: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» (Matt 14, 31)

Det forekommer meg at ordet tvil i matt 14.31 heller skulle vært oversatt med  van-tro. Som er troens antitese eller motsetning eller fiende. Tvilen er det nemlig ikke.  Og at her rører man kanskje fordi man ikke vet bedre.

 

Det er mitt forslag og det får teologene og den klassiske filologi finne ut av. 

 

"Lite troende"  sier intet om tvil. Det kan likeså gjerne være mangel på tvil. 

 

Jeg er tidlig opplyst og formanet fra kyndig erfarent hold i form av en speiderandakt til ordet fra Johannesevangeliet "Gransk åndene om de er av meg", og lagt ut som oppfordring til å kunne være granskende og skeptisk og tørre å kunne tvile.  Videre gir boka klart signalemang på den hellige ånd.

 

Tvilen, den metodiske tvil, bør tydeligvis  være opplyst og skolert forskjellig fra vrang- syn og van- tro- overtro. 

 

Jeg har videre om den metodiske tvil ifra Descartes, Discours de la Metode, og fra Pascals Pensees sur la Religion i oversettelser. Nyttig og oppbyggelig lesning begge to.

 

Peter tok åpenbart atter feil som så ofte ellers, der han sank i havet. Kanskje mer som en følge av gal- tro og vrang- tro. Da rimer historien bedre.

 Jfr Kjerringa "Jeg trur jeg trur jeg trur" og så viste det seg neste dag å ha vært direkte van- tro, tross alt ytre, de foldede hender osv..

 

Men hva med det engelske ordet Faith, tillit. Det oppklarer vel. 

============000

Tenk jeg tror vi kan være kommet noe skjevt ut i og med den gamle krangelen Ved troen alene blir vi frelst, contra Utenfor kirken ingen salighet:

Jeg tror ikke på noen av de tesene. Jeg tror heller at ved Jesu gjerninger blir vi frelst og at den hellige ånd  er likeså avgjørende.

Vi har dette Faith without work is a dead faith, og dertil Paulus om tro håp og kjærlighet. Troen alene,  nix. Det er vel heller lite nytestamentlig eller "evangelisk" ?

Svar
Kommentar #18

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Sverre Kolberg. Gå til den siterte teksten.
Peter tok åpenbart atter feil som så ofte ellers, der han sank i havet. Kanskje mer som en følge av gal- tro og vrang- tro. Da rimer historien bedre.

Han skiftet fokus fra Kristus til å lure på hvorfor i all verden han gikk på vann? Mens Kristus hele tiden gikk på tro? (Ingen går jo på vann?)

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Sverre Kolberg

3 innlegg  414 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Steinar Saltvik. Gå til den siterte teksten.

Når lyset kommer, må mørket vike. På samme måte må tvilen vike, når vi slipper løs troen.

Tvilen bærer frykten i seg. Men troen er bærer av glede og håp, fordi den inviterer Gud inn.

Nå har jeg kanskje gjort det vanskelig her, for slik jeg har definert og beskrevet troen, omfatter og inkluderer den også gal- tro og van- tro og ond tro. 


Og har derfor føyet til at det derfor  heller slett ikke er så likegyldig hva vi tror og ikke tror. Og tvilen synes der svært viktig for å kunne se, og skille, og renske opp. Den er slett intet galt eller negativt element, men er ofte sørgelig feilaktig  forbudt,  nedtråkket,  u- utviklet, og tilkortkommen. 


Tenk over det


Og så til Saltvik: 

Glem ikke begrepet Guds- frykt, gudfryktighet. Og Luthers gjentatte: "Du skal frykte og elske Gud slik at.."

Der er Fürchten på tysk noe ulikt vår betydning. Vi ser det i nyere tid oversatt med Ære- frykt i Ef.5 v 20 og ut kapitlet, Pauli ord til alle kvinner og særlig  menn av Efesos.

En vis Dominicaner gav meg glosa på gresk da jeg stusset, og det var noe med fobos og fobeion. Som vi kjenner fra Astronomien. Planeten Mars har to små drabanter Fobos og Daimos som er ment å antyde at  krigen følges av skrekk og gru.


Menn er farlige,  og de har brent kvinner på bål før. "die Weiber aber sollen ihre Männer fürchten!"


Det er jo rimelig klart, Menn er farlige.  De har brent kvinner på bål før, og rullet dem utfor fjellet i ei spikertønne.

Og Luther kan da synes videre å ha ment  at vi på norsk  også skal ha skrekk  for Gud. 

Hvilket det jo også er mange eksempler på i bibelen.  Den rette eller  gode tro skal også inneholde og være forbundet med riktig skrekk.  

Skrekk og frykt  kan nemlig være meget sunt og være vårt beste værn, så som virkelig  skrekk og age.  Skikkelig og reell Skrekk så håret reiser seg, så vi senere vet å passe oss og orientere oss bedre,  er sunt.  Og ikke denne evig nagende "angst".


Hva med en god grøsser?


Man har klandret og forhånet og diskvalifisert og forkjetret skriftens bokstav fordi den også inneholder det. Men jeg hadde ikke tatt den alvorlig som konfirmant om skriftens bokstav ikke også hadde inneholdt dette.


Guds- frykten og gudfryktigheten synes ikke særlig på programmet  i indremisjonen lenger.  Folket synes imidlertid å kjøpe grøssere og nyte dem, så da slipper brangsjen og djevelen til med sine alternativer.





1 liker  
Svar

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 307 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 59 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 47 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 733 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 307 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 59 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 47 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 733 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
KrFs valgresultat i Oslo.
32 minutter siden / 217 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Israels hovedstad
39 minutter siden / 59 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
44 minutter siden / 6126 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6126 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 2 timer siden / 280 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
BLIND HVERDAG
rundt 2 timer siden / 47 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6126 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6126 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 280 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Objektiv moral – en moralsk styggedom
rundt 3 timer siden / 142 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 4 timer siden / 6126 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Med blikket mot 2021
rundt 5 timer siden / 733 visninger
Les flere