En pessimistisk terrorforsker

Thomas Hegghammer er opptatt av å avlive myter intervjuet med  Weekendavisen: En pessimistisk terrorforsker. Han fokuserer to myter: 1) at det var mer terror før, og 2) at ekstreme islamister kan lite om islam.

1) Hegghammer har selvsagt rett i det han sier om terror før og nå. Den mest omfattende - dødelige delen av - terroren i Europa var knyttet til nasjonalistiske bevegelser som ETA og IRA (og en del høyreekstrem terror) - og heller ikke fordelt over hele Europa, i motsetning til dagens islamistiske terror som rammer fra Spania i sør til Sverige i nord, via Frankrike, Belgia, England og Tyskland.

Men det som ikke er en myte, er at antallet drepte var større på 1970-tallet enn i dag. Det innebærer også at risikoen - forstått som produktet av sannsynlighet og konsekvens - stadig er liten for at den enkelte europeer skal bli rammet av terror. Det er det viktig å fastholde, nettopp for ikke å skru frykten i været på et overdrevent og irrasjonelt grunnlag.

Hegghammer har ganske sikkert rett i at islamistiske terrorister ville klart å drepe flere om det ikke var for forbedringer i evnen til å avsløre og forhindre terrorangrep. Noe av grunnen til dette er at islamistiske terrorister har et annet forhold til volden/terroren enn palestinske terrorister og venstreorienterte voldsaktivister hadde på 1970-tallet. For disse aktørene var terror et middel - et instrument. Derfor handlet det ikke om flest mulig døde, men om å kommunisere et budskap. Dette ble tydelig i alle flykapringene og gisselaksjonene. Disse ble gjennomført for å skape oppmerksomhet om Saken, for løsepenger og/eller frigivelse av fengslede kamerater, ikke for å drepe eller skade flest mulig.

Islamistiske terrorister bruker terror på en annen måte. Den er en tilsiktet sidevirkning av jihad. Det handler mer om å ramme fienden i en krig mellom de gode og de onde, troende vs. vantroende, enn å oppnå konkrete delmål (som løsepenger, frigivelser av arresterte eller oppmerksomhet om saken). I denne krigen er det legitimt å ramme sivile - fordi Vesten som er i krig med islam/muslimer, rammer sivile. Derfor er myke mål akseptable i terroristenes moralske univers. Selvsagt sprer disse angrepene frykt - terror - men dette blir en del av den hellige krigens forløp. Det er også den tilsiktede effekten av krigen selv - fordi det kan bidra til å undergrave fiendens - Vestens - moral og vilje til å kjempe.

At det likevel ikke er flere ofre (i Vesten) for den islamistiske terroren, henger sammen med det Hegghammer peker på, nemlig forbedret etterretning og samarbeid over landegrensene, samt utviklingen av konkrete sikringstiltak - som sikkerhetskontroller ved flyavganger osv. Kort sagt: Vi lærer av tidligere erfaringer, hvilket gjør oss i stand til å forhindre på mer effektive måter enn før.

2) Hva vil det si at ekstreme islamister kan mye om islam? Kan dette måles kvantitativt? Det er nesten uendelig mye å vite om islam - teologi, jus, historie ..., og med en uendelighet av under-disipliner. Dette er områder som de lærde studerer i årevis - og de blir aldri ferdig utlærte. Så finnes det mange ulike retninger og tradisjoner som representerer ulike tolkninger. Noen er svært konservative, reaksjonære og/eller voldelige, andre er moderate, moderniserende og fredelige.

Hva man kan - eller hvilken tolkning man forholder seg til - blir derfor langt viktigere enn hvor mye man kan om islam.

Jeg har fulgt samtlige saker mot norske fremmedkrigere - pluss Ubaydullah Hussain. Det innebærer at jeg har hørt/sett de bevisene som påtalemyndighetene har lagt fram og som viser hvilke diskusjoner som har vært ført mellom disse Syria-farerne. Utvilsomt kan de noe om islam, nettopp i de forenklende og ekstreme utgavene. Og Hegghammer har helt rett i at dette er noe de har tilegnet seg over tid, men ikke nødvendigvis over særlig lang tid. Og heller ikke i moskeene, men via Internett. Noen har satt seg fore å lære mer - og har gått i dybden til en viss grad.

Så vet vi at de likevel ikke kan veldig mye. Det foreligger registreringsskjemaer ved ankomst til kalifatet til Den islamske stat for de som har reist dit. På skjemaet finnes en rubrikk for hvor mye den ankomne kan om islam/sharia. En kategori er "enkelt". Det er det laveste nivået. Mange vil nok klassifiseres i denne kategorien, selv etter IS' kriterier.

Så vet vi at alle nyankomne til IS må gjennomgå et sharia-kurs på to uker. Både norske fremmekrigerne og andre kilder forteller at dette er et meget enkelt kurs - som presenterer IS' forståelse av islam og sharia. Denne forståelsen er det likevel noen som finner informativ og de sier de har lært viktige ting de ikke visste fra før, mens andre mener dette er både for enkelt og overfladisk.

Uansett, det er gode grunner til å peke på at islamistisk islamforståelse - eller ideologi - alene ikke forklarer framveksten av ekstremisme blant muslimsk ungdom. Bildet er sammensatt. Og det bidrar også Hegghammer til å formidle gjennom sin forskning.

Årsakene til Hegghammers pessimisme finnes i denne meget gode og viktige artikkelen: The Future of Jihadism in Europe: A Pessimistic View.