Dødekontakt på alvor

Hildur Johansen skriver at hun ble forskrekket over Vårt Lands repor­tasje fra spiritistisk miljø og møte med dialogprest fra Den norske kirke (Vårt Land, 26. mai). Hun mener at artikkelen gir inntrykk av aksept for å kontakte døde og oppfordrer oss til ikke å bli ledet inn i en praksis som Gud advarer mot. Jeg er helt enig i at vi ikke skal bli ledet inn i en praksis som Gud advarer mot, og det tror jeg samtlige av teologene som uttalte seg i artikkelen står inne for.

Grunnlaget for artikkelen var at jeg som dialogprest ble invitert til et møte i Norsk Spiritualistisk forening for å si noe om kirkens holdning til kontakt med døde. Her var jeg tydelig på hva kirken mener om aktiv kontakt med døde, noe blant annet dette sitatet viser: «Hun (undertegnede) stiller spørsmål ved om det er etisk riktig å prøve å kontakte de døde. – Hvis dere mener at de døde er her, rundt oss, så mener jeg at de døde er hos Gud. Og når jeg i ­begravelser lyser fred over minnet, så mener jeg at den freden skal vi ikke forstyrre, sier Mathiassen.»

Kunsten å lytte. Når jeg sier at kirken må ta dødekontakt på ­alvor, så betyr altså det ikke ­aksept av enhver form for dødekontakt. Men det betyr at kirken må lytte til mennesker som har slike erfaringer. Og det betyr å være tydelig på hva kirken ­mener om dette.

Å virkelig lytte til et annet menneske, betyr ikke å vurdere om det dette mennesket forteller er sant eller usant, virkelig eller uvirkelig. Det betyr å lytte til hva denne erfaringen betyr for dette mennesket, hvorfor det er meningsfullt, hvorfor det er trøstende. Deretter handler det om å være med å gå noen skritt på veien sammen i et forsøk på å tolke selve erfaringen.

Noen påstår at de vet helt sikkert hva åndelige erfaringer er; noen sier de vet at det er kontakt med døde, noen sier de vet at dette er innbilning, noen sier de vet at dette er uforenlig med kristen lære og at de vet at dette er farlig.

Det er her jeg etterlyser litt mer nyansering og ydmykhet – fra alle leire. For faktum er at ingen av oss vet. Ingen av oss kan vite nøyaktig hva som ligger bak en åndelig erfaring av ulike prosesser, levd liv og verdensanskuelser. Vi kan bare forsøke å nærme oss det. Og jeg tror at all slik form for tilnærming gjør man best i samspill med andre, ikke alene i et vakuum.

Tillitsfulle møter. Så er spørsmålet hvem man kan gå til med slike erfaringer, hvem man har tillit til å åpne seg for. Hvem som møter en uten å latterliggjøre ­eller svartmale.

Hvordan kan det forenes med å være tydelig på hva kirken står for? Ethvert møte med anner­ledestroende skjerper min egen tro, mitt eget standpunkt fordi jeg må utforske hva min tradisjon faktisk sier om dette. Bibelens advarsler mot dødekontakt er for å ivareta mennesker. ­Ivareta mennesker mot spådomskunster og svart magi. Og der er jeg selvsagt helt enig med Hildur Johansen i hennes innlegg.

Men er all dødekontakt spådomskunst og svart magi? Det trengs en nyansering av dette ­feltet, noe som blir belyst i forsk­ningen fra blant andre første­amanuensis Anne Austad og professor Anne Kalvig. Dødekontakt er ikke bare store kana­liseringsseanser. Dødekontakt er også opplevelsen av spontant nærvær av en avdød, som 
kan virke både helende og trøst­ende.

Evne å se nyanser. Det blir for lettvint å bare si at kirken ­advarer mot kontakt med døde og ­avfeie hele debatten som ukristelig og fjern fra kristen tradisjon. Vi må evne å se n­yansene i den andres trospraksis og bruke­ Bibelen som kilde til å forstå hvordan man som kristen skal forholde seg til dette.

Heldigvis er der mange prester, diakoner og sjelesørgere som møter mennesker på svært gode måter i slike situasjoner. Disse vil jeg løfte fram og heie på, som et bedre alternativ enn kanalisering og aktiv kontakt med døde. Men for i det hele tatt å komme på banen, må vi først lytte til den andre.

Jeg håper med dette å ha oppklart eventuelle misforståelser med tanke på hva jeg legger i ­utsagnet om at kirken må ta­ ­dødekontakt på alvor. Religions­dialog handler ikke om å bli enige.­ Religionsdialog handler om å forstå mer og møte mennesker med respekt.

Silje Trym 
Mathiassen

Dialogprest ved 
Kirkelig Dialogsenter 
Stavanger