Forakt for fakta

Da Donald Trump fremdeles var presidentkandidat, refererte han til «hendelsen» der ­tusener av muslimer heiet og feiret i New Jersey, mens tvillingtårnene gikk i bakken.

Det var ikke sant, selvsagt.

Men likevel kan man i kroker på nettet, som i Facebook-grupper og andre diskusjonsfora, f­inne folk som fremdeles snakker om denne «hendelsen».

Velkjent.

Propaganda og desinformasjon er velkjente tiltak for å sverte motstandere eller å presse fram sin versjon av en sak. Falske nyheter har blitt et hverdagsbegrep. Ubegrenset tilgang til informasjon på nett (sann ­eller ikke) kombinert med lavere tillit til etablerte medier, kan få et uheldig utslag: Faktaresistens.

En definisjon på faktaresistens er at man ikke lar seg påvirke av fakta som går imot ens egen oppfatning. Så hvis din egen mening er basert på konspirasjonsteorier du har lest deg opp på, blir det ditt faktagrunnlag som du handler og tenker ut ifra.

Som vann på gåsa.

Se for deg en skikkelig god, vanntett jakke i øsende regn, og hvordan dråpene treffer og spretter av igjen. Eller antibiotikasresistente bakterier og flammeresistente klær. Det er kraftige saker. Som diskusjoner med folk som simpelthen ikke lar seg overbevise til å skifte mening, uansett hvor mye fakta de blir foret med.

Det skal mye til å snu faktaresistens.

Hensikt.

Det er ikke bare vond vilje som er grunnen. Vi er i utgangspunktet mer faktaresistente­ enn vi liker å tro. Vitenskapsjournalist og forfatter Maria Isabel Garcia mener at det ligger i oss, fordi det å akseptere noe annet som sant enn det vi er overbevist om, dypest sett går på din egen identitet løs.

Hun trekker fram temaene ­politikk og religion spesielt, hvor diskusjon oppfattes som angrep på hvem du er, mer enn meningene du forfekter.

Vi går automatisk i forsvar for å kjempe for det vi holder for sant. Vi kjemper for det vi ­mener. I gitte­ situasjoner – ganske ofte – er det å være konsistent og overbevist.

Men når en ukuelig standhaftighet røres sammen med følelser og falsk informasjon, kan det bli farlig. Som da konspirasjonsteorier ville ha det til at Hillary Clinton, sammen med en tidligere kampanjeleder, skulle ha drevet en pedofiliring i kjelleren på en pizzarestaurant. Det endte med at en 28-årig mann dukket opp, bevæpnet for å redde barna. Han fortalte senere at en artikkel om den angivelige barneprostitusjonsringen ledet til en ny. Og til stadig flere. Men ingenting av det han hadde lest, var sant.

Kritisk tenkning.

Noen bryr seg ikke om sannheten lenger, sier Anne Appelbaum, kjent amerikansk forfatter og skribent. Sist uke var hun i Norge, i forbindelse med Oslo Freedom Forum.

– Når folk ikke en gang er enige om hva som var gårsdagens ­nyhet, og har helt ulik oppfatning hva som er fakta i en sak, kan det få alvorlige konsekvenser. Du kan leve et helt liv på ­sosiale ­medier og bare finne støtte for det du mener.

En gang var det de nasjonale mediene som filtrerte for oss, og eliminerte de verste konspirasjonsteoriene. Det var også en tid da mediene formet den nasjonale samtalen, selv om det åpenbart hadde sine negative sider. I dag er det flere om beinet, og følelser teller nesten like mye som fakta.

– Du kan leve i en verden hvor alle er enige om at tusener feiret i gatene, og det blir ikke motbevist, sier Anne Appelbaum og refererer til påstanden om muslimer og 11. september.

Sosiale medier gjør at vi kan leve i parallelle virkeligheter. Å innse det, mener Appelbaum er svært viktig for å forstå hvordan populismen har fått fotfeste de siste årene.

Moderne verden. Den danske professoren Johannes ­Nørregaard Frandsen mener den moderne verden i bunn og grunn er i ferd med å bli faktaresistent. For å få sin egen virkelighet til å gå opp, benekter man eller dreier på sannheten, helt til det passer inn. Litt som Askepotts stesøster, som strevde fælt for å få glass-skoen til å passe.

Vi mangler ydmykhet for hva andre sier og mener. Kanskje vi skal bli flinkere å sette oss ned og lytte til hverandre, og tørre å innrømme at andre også kan ha et poeng.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 26.mai 2017.

Foto: Scanpix/Ap