Kommentar

Det barna tror er en gøyal video, kan være skjult reklame

I sosiale medier blir reklame mot barn forkledd som underholdning. Bransjen må skjønne at det ikke er greit.

Makeup-Malin holder ei pakke Oreo-kjeks mot kamera. Den populære videobloggeren har 35.000 følgere, og hun forklarer i videoen at hun har inngått «et samarbeid» med «den beste kjeksen noensinne».

Halvparten av norske barn bruker Youtube daglig, og sjansen er stor for at mange av de som har sett kjeksvideoen, er under 16 år. Og har de ikke sett denne, har de sett andre med tilsvarende budskap. Samtidig viser en ny kartlegging gjort av Forbrukerrådet at barn ikke alltid skjønner at slike videoer er betalt reklame.

Frivillig reklame

Ei 13 år gammel jente som er intervjuet i rapporten, kaller kjeksvideoen for «frivillig reklame» og forklarer forskjellene slik: Når reklamen er betalt, ville youtuberen kanskje ikke brukt produktet, men må legge fram de positive sidene fordi du får penger for det.

– Noen ganger er de ikke sponset heller, da er det frivillig reklame, for eksempel hvis man synes produktet er veldig bra og vil si det videre, sier 13-åringen.

Youtubere er forbilder, og troverdigheten er høy. Derfor skjønner ikke barn at de har fått penger av produsenten for å snakke varmt om produktet når det ikke blir fortalt dem direkte.

Hjelper forbud? 

Nå vil Forbrukerrådet stramme inn reglene for hvilke produkter det er lovlig å markedsføre mot barn. Initiativet handler om å forby reklame for usunn mat mot unge under 16 år.

Spørsmålet er om et forbud hjelper dersom bedriftene kan gjemme seg bak at reklamen treffer bredere enn den tiltenkte målgruppa, slik kategoridirektøren i Tine gjorde til Dagsrevyen tidligere denne uka.

– Vi henvender oss aldri til unge under 15-16 år, men vi har ikke kontroll over hvordan mediet brukes av yngre, sa Unn Grønvold Nikolaisen.

Betyr det at de er fritatt for ansvar?

Engasjement

Reklame rettet mot barn er ulovlig i Norge. Men i sosiale medier bruker markedsførerne morsomme oppgaver og konkurranser, eller artige videoer laget av profilerte rollemodeller til å eksponere barn for et kommersielt budskap. Barna i Forbrukerrådets undersøkelse ble irritert av reklamevideoer på Youtube og pop-up annonser på nettsider, men syns morsomme reklamer var underholdning.

Trikset er dermed å skape engasjement. Produsenter som Coca Cola, Pepsi og McDonalds bruker konkurranser og oppgaver for å spre innleggene og ber følgere kommentere eller like. Tines sjokolademelk Litago oppfordret folk til å ta bilde av kartongen, tegne på kua i Snapchat og sende inn resultatet. I en annen konkurranse skulle du filme at du trikser med ei iste-flaske. Begge kampanjene forutsatte at du kjøper produktet, og for så å lage innhold som Tine kan bruke i sin markedsføring.

På den måten blir ikke barna bare eksponert for reklame, de blir selv en del av markedsføringsapparatet. Det skjønner ikke nødvendigvis en 13-åring.

Ansvar

Voksne deltar også i slike konkurranser, uten at de heller tenker over at de da er med på å spre et kommersielt budskap. Vi selger gladelig navnet vårt hvis vi får muligheten til å vinne et gavekort på Burger King. Det trengs med andre ord mer bevissthet rundt hvordan sosiale medier fungerer.

Men det er ikke nok. Bedriftene har et etisk ansvar for å sørge for at de faktisk ikke aktivt påvirker barn under 16 år, slik som de selv påstår. Det burde ikke være nødvendig med et forbud for å forstå at det ikke er greit å lure barn til å kjøpe produktet ditt.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar