Siri Fuglem Berg

11

Det hvilende hjerte

Blomkvists "rasjonelle" holdning til fødsel, barn og medmennesker kan ikke stå uimotsagt. I et så "rasjonelt" samfunn vil vi ikke leve.

Publisert: 26. mai 2017

(På tykk i Vårt Land 26.05.2017)

Av Siri Fuglem Berg, Dr med, og Anne Mari Røsting Strand, PhD

Blomkvist fortsetter sin kamp for omkamp om menneskeverdet i Vårt Land 18/5. Men han svarer ikke på noen av de spørsmålene eller utfordringene han gjennom motsvarene har fått. I stedet synes han å hovere over at det tilsynelatende er en indre uenighet om forankringen av menneskeverdet og at dette underbygger hans påstand. Han demonstrerer ingen inngående kjennskap til feltet og viser en viss grad av hybris idet han synes å forvente at flere av menneskehetens virkelig store eksistensielle spørsmål skal besvares i løpet av et par ukers avisdebatt. Blomkvist har fått mange gode svar på hva man legger i begrepet menneskeverd fra flere faglige hold. Nå er det på høy tid at både Blomkvist og Sterri svarer på noen av de konsekvensene som følger i kjølvannet av deres påstander. Sentrale spørsmål er blant annet hva man legger i begrepet lidelse. Hvem skal definere hva ”lidelse” er og kan man overhode bedømme et annet menneskes livskvalitet eller si noe meningsfylt om hvorvidt et annet menneskes liv er verdt å leve?

Sterri har nå bestemt seg for at menneskeverdet er konstant, men at der finnes liv som ikke er leveverdige etter hans standard. Blomkvist ønsker et gradert menneskeverd. Begge ståsted resulterer i det samme – det åpner opp for forskjellsbehandling av mennesker basert på utenforståendes bedømmelse av deres type liv. Begge ønsker dette i første runde for å gjøre abortlovens paragraf 2c uproblematisk. De har ikke forstått at det ikke trengs. Loven sier ingenting om fosterets menneskeverd eller livskvalitet, den sier noe om belastning for mor. Dersom hun vurderer at belastningen ved å sette barnet til verden blir for stor, kan abort innvilges etter grensen for selvbestemt abort. Dette bindes opp mot mors sosiale situasjon og mot fosterets genom eller anatomi. Man kan også få innvilget abort av friske fostre dersom mors situasjon er problematisk. Men som Marte W. Goxøyr sier, i praksis gir loven dårligere rettsvern til fostre med kromosomfeil, og den oppleves diskriminerende. Dette kunne løses ved å legge kun mors omsorgssituasjon til grunn, for i en helhetlig vurdering vil utviklingsanomalier uansett tas med i betraktningen. Praksis forblir uendret, men lovteksten ville blitt mer spiselig.

Konsekvensene både av Sterris og Blomkvists argumentasjon – enten man legger gradering av menneskeverd eller gradering av livskvalitet basert på egenskaper til grunn – blir at man kan drepe både ufødte og fødte basert på antakelser om at de vil utgjøre en byrde for oss andre, eller på antakelse om at deres liv vil bli lidelsesfullt.

Begges argumentasjon fokuserer tilsynelatende på fosteret og fosterlivet alene. De snakker om liv som ikke er fullverdige, men fosterets liv må jo kunne sies å være fullverdig så lenge det ligger i mors mage. Det duoen viser til, er dermed intet annet enn levde liv. Deres karakteristikk av liv som ikke fullverdige baseres på deres egen oppfatning av liv levd av personer i samfunnet. Dette overfører de så til fosteret, basert på antall kromosomer man finner. Og nettopp derfor møter de på utfordringer knyttet til opplevelse av diskriminering av levende personer, derfor oppleves Sterris uttalelser som hatytringer.

Om vi skulle ta Blomkvists påstand om det imaginære menneskeverd som sann og følge konsekvensene av hans tankegang: ”Men vi må også tørre å tenke forbi det imaginære og se på de reelle konsekvensene i form av lidelse og velvære som følger våre valg,” ville verden raskt kunne bli et farlig sted for mange av oss. Vi ønsker rett og slett ikke disse holdningene som definerende i vårt samfunn. Vi mener det er svært viktig at dette tankegodset ikke får bli stående som den ”rasjonelle” holdningen til fødsel, barn og medmennesker – eller til livet forøvrig. I et slikt samfunn vil vi ikke leve.

10 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3707 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
15 dager siden / 1239 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
21 dager siden / 895 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
13 dager siden / 842 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
13 dager siden / 638 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 608 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
25 dager siden / 569 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere