Direkte lykke

I Facebooks første leveår­ var det eksotiske ferier, vellykkede barn, personlige løpe­rekorder og «noe godt i glasset» som dominerte, gjerne­ ­etterfulgt av det euforiske utropet­ «Lykke!»

I iveren etter å vise fram solsida av livene våre, innbilte vi oss sjøl at lykken er et øyeblikk i ekstase. I sosiale medier har ­begrepet lenge vært synonymt med «se hvor fantastisk jeg har det!»

Men ting er i ferd med å ­endre seg. De nyeste bildene som er lagt ut under emneknaggen #lykke på bildedelingstjenesten Instagram, er en strøm av bikkjer, blomster, babyer og bestemødre – hverdagslige øyeblikk uten den forskjønnende iscenesettelsen vi pleier å kritisere sosiale medier for.

Kutte ut

Hvis vi ikke er ­bevisste på hvordan vi bruker sosiale medier, kan vi fjerne oss fra det å være menneske, sa psykolog John Petter Fagerhaug i Vårt Land forrige fredag. Eksperter sammenligner Facebook med dop og advarer mot at det blir en digital gapestokk. Med andre ord: Sosiale medier gjør oss så ulykkelige at det er god grunn til å kutte ut hele greia.

Det er lett å finne forskning som støtter påstanden. Danske Happiness Research Institute fikk tusen dansker til å være med på et eksperiment der halvparten av dem kuttet ut Facebook i ei uke. Undersøkelsen viste at halvparten av Facebook-brukerne var misunnelige på alt det fantastiske de så andre hadde opplevd. Dårlig selvtillit, depresjon og ensomhet er konsekvenser som er påvist i andre under­søkelser.

Styrke vennskap

Samtidig finner du forskning som sier det motsatte. En belgisk studie ­utført ved universitetet i Leuven­ fulgte­ tenåringer som bruker ­Instagram aktivt, og så på hvordan ­deres mentale helse ble ­påvirket. Mange­ unge fortalte­ at tjenesten ga dem et nærere forhold til venner og en økt følelse­ av å bli elsket og satt pris på. ­Andre ble deprimerte.

Det handler med andre ord om hvordan du bruker sosiale medier.­ Hvis det er til å kommunisere med folk du bryr deg om, kan det gjøre deg lykkeligere.

En til en 

Tenåringer gidder ikke lenger å dele hverdagslivet sitt med gamle tanter og perifere­ bekjente. De yngste brukerne rømmer derfor Facebook til fordel for andre tjenester.

– Mange går inn i det som kalles­ Dark Social; ­private meld­ings­-
applikasjoner som Whatsapp, Snapchat og Kik for å skjule seg for de store massene på Facebook og Twitter, sa ­Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg til Vårt Land for ei uke siden.

Å kalle disse plattformene for «mørke», får det til å høre ut som om de unge gjør noe ulovlig de har behov for å skjule. Men hensikten med meldingstjenester som Snapchat og Whatsapp er at de lar deg kommunisere på samme måte som når vi møtes ansikt til ansikt – en til en eller i grupper med folk du kjenner fra før.

Enkel kommunikasjon

Også blant voksne blir Facebook mer og mer en kanal for nyheter og debatt, mens de private opp­dateringene flyttes inn i lukkede fora. En normal dag på sosiale medier kan se omtrent slik ut: Ei tante sender bilder av blomstene i hagen på Snapchat, mens pappa­ sender en video av pus som gjør noe rart. En kollega sender en lenke til en interessant artikkel via Facebook, og ei venninne sender et bilde av noe morsomt hun så på vei til jobb.

På den måten holder vi kontakten gjennom korte, hverdagslige drypp. Det høres kanskje overfladisk ut, men bidrar samtidig til at du klarer å holde relasjonen varm på en enkel og effektiv måte, og med flere enn de du normalt ville møtt eller snakket med på telefonen.

Eget ansvar

Selvfølgelig ­finnes det negative sider. De lukkede plattformene gjør det mulig for barn å mobbe uten at de voksne får vite det. Noen blir avhengige av kommentarer og ­likes, som forskning viser påvirker belønningssenteret i hjernen vår.

Sosiale medier er blanke ark, og alle vi som bruker dem, velger hvilke bilder og ord de skal fylles med. Du bestemmer om du vil oppdateres på kjendiser, politikere eller mora di, eller om du er mest interessert i rare dyr, nyheter, håndarbeidstips eller humor. Du kan følge mennesker som er opptatt av å vise fram sine til­synelatende perfekte liv, eller du kan la være. Ikke minst har du ansvar for hva du sjøl legger ut.

Og dem du ikke liker, kan du ­enkelt kutte ut. Det er lite som gir en like umiddelbar lykkefølelse som å slette kontoen til en irriter­ende bekjent fra barneskolen.

Publisert i papirutgaven av Vårt Land 25. mai 2017