Verdidebatt

En bønn mot bønn

Jeg har en liten bønn – ikke til Gud, men til kristne. Slutt å be om ting.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

18. mai brakte Vårt Land saken om en Facebook-gruppe som har bedt for Joshua French. Det er ingen overvekt av kritiske vinklinger i saken. Espen Ottosen påpeker riktig nok at «det er problematisk om kristne er uinteressert i å be for andre i en tilsvarende situasjon som ikke er koblet til et kristent miljø». Og mot slutten av saken spør journalisten om ikke åtte år er lenge å vente på bønnesvar.

Grusom Gud? Jeg etterlyser ikke egentlig kritisk journalistikk om hvorvidt bønn fungerer, hvor lang tid det tar eller hvilke mekanismer Herren benytter seg av. Derimot ønsker jeg meg et oppgjør med bønn mer generelt.

For problemet med bønn er ikke at bønnesvarene tar tid, eller kanskje heller: uteblir. Det er da enda godt de uteblir. Problemet hadde vært om de ble innfridd: Hva slags grusom Gud ville det ha vært, som lot menneskeskjebner avgjøres av om de ulykkesstedte har nok venner som ber for dem? En slik Guds veier ville vært i overkant uransakelige.

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, tok for et par år siden et oppgjør med denne formen for bønn. I litt mindre outrerte utgaver er den aldeles ikke begrenset til lavkirkelige Facebook-grupper. I et intervju med Minerva i fjor påpekte han det absurde i at Den norske kirke fortsatt, i liturgien, ber Gud om godt og tjenlig vær for oss selv og våre nære – eller, for den del, om fred i Syria. Så langt har responsen fra kirken eller fra teologene vært temmelig laber.

Henvendthet. Det er ikke bare at et slikt gudsbilde ville være uforenlig med nådens Gud. Det handler heller ikke bare om common sense, eller sekulært og liberalt kjetteri. Om noe burde saken for dem som ellers ser til bibelvers snarere enn til fornuften, være enda klarere:

«Når dere ber», sier Jesus, «skal dere ikke gjøre som hyklerne». Han fortsetter: «Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.» Deretter følger altså Herrens bønn. Skulle den ikke være god nok i dag?

I neste kapittel av Matteus-evangeliet sier Jesus rett nok: «Be, så skal dere få.» Men det er altså etter at han har lært oss hva bønnen er: Tilgi oss vår skyld.

Dette er bønnen som henvendthet: Det er noe man gjør selv, en åpning for bekjennelse, forsoning, en kilde til å hente ny kraft – ikke en forventning om inngripen.

Selv setningen som høres ut som en eller annen form for inngripen i verden – den med det daglige brødet – er ikke noen daglig foreteelse likevel: Det greske ordet som ligger til grunn for det vi av hensyn til tradisjonen kaller «daglig», epioúsios, er uklart – det finnes i hele den greske litteraturen ikke noe annet sted. Kirkefedrene forstod dette brødet som en henvisning til nattverden.

Folkets krav. Hvorfor kvier prester seg for å ta et oppgjør med bønnen? Jeg tror grunnen er enkel: Folket vil ha bønner, folket vil ha sitt daglige brød og sirkus. Gi Gud hva Guds er, og folket det som er folkets, tenker de kanskje. Hvem er de til å nekte en stakkar å be for sin syke mor?

Ingen skal nekte noen å skrike ut sin fortvilelse til Gud. Det betyr ikke at man ikke kan ta et oppgjør med teologien som ligger under for mye av dagens praksis.

I noen tilfeller fungerer bønnen også som en distraksjon – enten fra egen handling, eller fra å plassere ansvaret der det hører hjemme – hos mennesker. Det var mennesker som fikk i stand utleveringen av Joshua French til Norge. Det er mennesker som har ansvaret for små og store avgjørelser her på jord.

Ønsker du for eksempel politisk handling, enten det handler om krigen i Syria eller behandlingstilbudet ved ditt lokale sykehjem, skal du gi dine bønner ikke til Gud, men til keiseren – her forstått for eksempel som din lokale kommunestyrerepresentant.

Det begynner å nærme seg tre år siden Simonnes ba om ny refleksjon om dette temaet. Det er vanskelig å se noen god grunn til at også han skal måtte vente åtte år på bønnesvar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt