Frp sin misforståtte politikk på forbudet om omskjæring. Et svar til Ida Gårseth Hov.

Ida Gorseth Hov, 4. kandidat for Frp i Troms, skrev i dag et innlegg i avisen Framtiden i nord til forsvar for vedtaket gjort på landsmøtet, om å forby omskjæring av guttebarn. Du kan følge denne linken og selv lese hennes innlegg. Her er mitt svar til henne, som jeg også postet i kommentarfeltet under innlegget.

Det er nødt å gå galt når politikere skal bedrive teologi. Her er et sammensurium av medisinske, moralske og teologiske argumenter, iblandet litt menneskerettighets-, konservativistisk og liberalistisk tenkning, som ikke henger sammen. Istedet framstår det som et ovenfra-og-ned vedtak hvor man tegner et bilde av at de som gjør slik mot sine barn er religiøse fanatikere som gjør overgrep på sine barn, både religiøst og fysisk.

Samtidig er hele artikkelen belemret med selvmotsigelser: Siden en stor andel av de som foretar omskjæring ikke gjør det av religiøse årsaker, men heller av kulturelle, tradisjonelle, og ikke minst medisinske årsaker; hvordan tenker Frp å forholde seg til akkurat dette? For det er de som bedriver omskjæring av religiøse motiver de utelukkende er ute etter. Så om man gjør det av medisinske årsaker, eller tradisjonelle og kulturelle (som med dåp), så er det greit? Hva om alle gjorde det av medisinske årsaker? Ville det da være greit? Eller mener Frp at man bør vente til barnet kan bestemme selv, uavhengig av årsak foreldre måtte bringe til bordet?

Videre er det nesten på grensen til parodisk når man snakker om barnets rett til å velge eget livssyn uavhengig av sine foreldre, og rett til å bestemme over egen kropp. INGEN barn i verden under en viss alder er i stand til å ta egne, fornuftige valg om seg selv og sin kropp (vi er vel sjelden det i voksen alder heller, når jeg tenker meg om). Det er derfor vi har foreldre. Det er derfor foreldre også har en jurisk rett og plikt å oppdra sine barn, det også ihenhold til barnekonvensjonen, slik de finner det for godt innenfor gitte lover.

Denne problemstillingen hoppes det glatt bukk over og Frp har herved satt seg selv i førersetet som ridderen for barns rettigheter. De vet bedre enn foreldre, spesielt religiøst motiverte foreldre, hva som er best for barna. Det er en enorm inngripen i familiens rettighet, plikt og frihet til å oppdra sine barn ihenhold til sin overbevisning.

Det finnes ikke noe grunnlag for å hevde at staten evner dette bedre enn foreldrene. Her er problemstillingen som jeg hadde forvevnentet at et konservativt parti som Frp forstod: Om vi tillater staten å gripe inn i dette, vil vi da sette presedens for at staten også kan gripe inn i andre sider ved oppdragelsen som man mener er "usunt" for barnet? Skal man f.eks forby foreldre å gi barn brus i hverdagen? Skal man forby dåp siden dette er et brudd med barnets rett til å velge eget livssyn? Om man åpner opp for slike totalitære prinsipper, så er presedensen lagt for noe vi en dag kan oppdage at vi selv, eller våre barn, er i ferd med å bli ofre for.