Verdidebatt

Bennetts realistiske plan.

Utdanningsminister Naftali Bennett uttalte på den palestinske «katastrofedagen» 15. mai, en uke i forkant av president Donald Trumps besøk i Israel: I do not believe in a second Palestinian state beyond what we have in Gaza”:

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

.

«På et tidspunkt da det er behov for «å åpne våre tanker» for nye diplomatiske tilnærminger, er en «palestinsk stat nr. 2» det aller minste jeg ønsker å se».

Bennett er leder for partiet Det jødiske hjem, Bayit Yehudi, og er en av flere aktuelle kandidater til å danne ny regjering hvis statsminister Netanyahu gir for mye ved dørene til Abbas og går på en smell etter president Trumps historiske besøk i Israel 22. og 23. mai. Da kan det bli utskrevet nyvalg til Knesset.

Bennett hevdet i intervjuet at det bør stilles 4 sentrale krav i forkant av en palestinsk statsdannelse: «Klart opptrukne grenser, en fungerende politisk ledelse, militær makt og utenriksforbindelser. Gaza har bare tre og en halv av de fire kriteriene. Den palestinske myndighet (PA) på «Vestbredden» mangler de to siste.»

I stedet for å opprette enda en palestinsk stat mellom Jordanelven og Middelhavet foreslo Bennett en gradvis avslutning av det israelske, militære styret i areal C, og i stedet innføring av israelsk jurisdiksjon, og tilbud om fullt israelsk statsborgerskap til de 80000 palestinerne som bor der. Han ønsker å begynne med å inkorporere i Israel den omstridte bosetningen, Ma’aleh Adumim.

Det styrende prinsipp bak Bennetts plan er å inkorporere i Israel 100% av jødene som bor i Judea og Samaria, samtidig som tallet på palestinere som vil komme innenfor Israels grenser vil bli minimalt. Et land med mer enn 8 mill. mennesker vil ikke bli truet demografisk av å tilby statsborgerskap til 80000 palestinere, som eventuelt bare vil utgjøre mindre enn 1%. Parallelt med utvidelse av israelsk lov til areal C, ønsker Bennett å styrke det palestinske selvstyret i areal A og B. Han sa: «Dette vil bli noe mindre enn en stat, men likevel innebære mye nytt: Hvis palestinerne ønsker det, skal de få velge lokale folkelige organer. og et sentralt styre.

Realisering av planen vil gi palestinerne mulighet til å ordne sine egne liv, betale sine skatter, organisere sitt utdanningssystem og kjøre bort sitt søppel. Bennett ser for seg en tilstand der det er full bevegelsesfrihet uten veisperringer. Han brukte begreper fra etterkrigstiden da USA gjenoppbygde Vest-Europa med sin Marshall Plan, og ønsker en tilsvarende plan for PA: en massiv økonomisk investering i infrastrukturen i arial A og B, inkludert en havn i Jenin med forbindelse til Haifa, en betydelig oppgradering av veier og en turistsone som forbinder Nazaret med Nablus, Jerusalem og Betlehem. Dette er ingrediensene i Bennetts plan.

På arealet vil det bli opprettet noe mindre enn en stat, fordi den vil være demilitarisert, og den vil ikke være i stand til å ta mot 6 mill. etterkommere av palestinske flyktninger, fordi disse etter all sannsynlighet ikke vil nøye seg med å bo i Jenin og Nablus, De må derfor forbli der de er,  i nabolandene eller ellers på kloden.

Bennetts plan har noe til felles med Carolone Glicks «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in The Middle East». Den er mer realistisk enn andre to-statsløsninger, f.eks. Saud-Arabias plan fra 2002 fordi den diplomatiske prosess etter Oslo-avtalene i 1995 i løpet av de siste 23 år har gått ut på dato.

Det meste en israelsk regjering er villig til å tilby Abbas, kommer ikke i nærheten av de palestinske minstekravene. Hvem som sitter igjen med «Svarte-Per» etter presidentens besøk i mai, Netanyahu, Trump eller Abbas vil derfor avgjøre om Bennett som ny statsminister får en mulighet til å realisere sin plan.

Hamas og Islamic Jihad, to palestinske terrorgrupper, advarer ikke bare Trump og hans nye administrasjon, men også Abbas og en hver arabisk leder som våger å samarbeide «over eller under bordet» med USA og Israel, og inngår en avtale. De to terrorgruppene som kontrollerer to mill. palestinere i Gaza, gjentok sin forpliktelse til å fortsette den væpnede kamp mot Israel. De vil ikke gi opp en tomme av «Palestina» fra Middelhavet til Jordanelven.

Noen palestinske hoder kan komme til å sitte løst i tiden fremover hvis Abbas inngår et kompromiss med den sionistiske fienden. Netanyahu og Bennett gjør heller opp sitt mellomværende i et demokratisk valg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt