Verdidebatt

Bomskudd fra LO og Frp

Fremskrittspartiets omskjæringsforbud og LOs krav om full Israel-boikott er to usedvanlig dårlige vedtak. Argumentasjonen er svak, resultatene vil bli ødeleggende og signalene disse to vedtakene sender ut er alvorlige.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å forby rituell omskjæring av gutte­barn, vil bety et forbud mot å praktisere jødedom i Norge. Det er ikke akkurat en håndsrekning til en utsatt minoritet, og det er et svært uheldig signal fra et land som lenge holdt seg med en grunnlovsbestemmelse som forbød jøder innreise i riket.

LOs Israel-boikott innebærer på sin side en urimelig og negativ særbehandling av verdens eneste jødiske stat. Det er ikke noe konstruktivt bidrag til en frede­lig ­utvikling i Midtøsten. Det er heller ikke konsistent og rettferdig å boikotte Midtøstens eneste fungerende demokrati samtidig som man ser gjennom fingrene med en rekke av verdens brutale og undertrykkende regimer.

Omskjæringsforbud. Frps forbuds­vedtak ble lagt merke til langt utover Norges grenser, og ble karakterisert som «åpenlyst antisemittisk» av lederen for en av de største jødiske organisasjonene i Europa. Israelsk UD beklaget vedtaket og uttalte at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge. Lederen for det mosaiske trossamfunn i Norge uttalte at vedtaket ville bety slutten på organisert jødisk liv i Norge.

Kritikken virker i liten grad å ha ­ledet til ettertanke hos Frp og andre som støtter et forbud. Tvert imot har sosiale ­medier i ettertid flommet over av innlegg med sterkt fortegnede beskrivelser av omskjæring som en bestialsk skikk hinsides sakens realiteter. Det rammer utvilsomt den jødiske minoriteten hardt når frontene hardner, og ord som barbari og barnemishandling brukes om en sentral jødisk tradisjon.

Omskjæringsritualet, brit milah, har vært en viktig del av den jødiske tro og verdisystem i tusenvis av år, og har svært høy oppslutning både av troende og ikke-troende jøder. For de det gjelder er ritualet viktig for identitetsdannelse og tilhørighet, men det handler også om foreldrerett og trosfrihet. Når norske jøder uttaler at de opplever at Frps vedtak sender et signal om at jødisk identitet og jødiske verdier ikke lenger er like velkommen, så bør det være et alvorlig varsku.

Israels-boikott. LOs boikottvedtak er også alvorlig. Boikott er ytterst sjeldent en god måte å fremme fred, forståelse og gode politiske forhandlingsresultater. Det er vanskelig for verdenssamfunnet på den ene siden å boikotte, og på den andre siden å megle og være fødselshjelper for fredelige forhandlingsløsninger.

Israelere føler seg ofte isolert i det inter­nasjonale samfunn, og det er lite som taler for at det har bidratt positivt til freds­bestrebelsene i regionen. En total internasjonal akademisk, økonomisk og ­
kulturell boikott, slik LO tar til ordet for, ville ytterligere forsterket denne isolasjonen. Enda mer av noe som ikke virker, er sjelden riktig medisin. I tillegg kommer det at et norsk boikottvedtak ville satt Norge helt på sidelinjen og totalt uten innflytelse i alle prosesser for å finne en fredelig løsning på konflikten i Israel og de palestinske områdene.

Videre bør det være et minstekrav at boikottvåpenet brukes med en viss konsistens og rimelighet. Også her bommer LO. Listen med brutale og undertrykkend­e regimer og stater som har brutt med folke­retten både overfor naboland og egen ­befolkning kan gjøres lang. Likevel er det kun Midtøstens eneste demokrati­ som LO vil boikotte. Det er ikke anti­semittisme å være opprørt over eller uenig med ­israelsk politikk, men også LO bør spørre seg hvilk­e signal de sender ut ved stadig og ensidig utpeke verdens eneste jødiske stat som den store stygge ulven.

Signalene som sendes. Jeg innser at for de aller fleste som har engasjert seg for boikott eller et omskjæringsforbud, handler det om et oppriktig engasjement for rettferdighet og barnas beste. Når man vurderer konsekvensene blir det likevel totale bomskudd. Ikke minst er jeg ­bekymret for de signalene disse vedtakene sender til en utsatt minoritet i Norge og Europa.

Et samlet Storting gikk i 2015 inn for en handlingsplan mot jødehat, etter initi­ativ fra KrF. I planen som ble lagt fram i 2016 var det enighet om at lærere skal få bedre læringsressurser om antisemittisme,­ ­jødiske veivisere skal besøke skoler, forsk­ningen på antisemittisme og jødisk liv skal styrkes, holdningsundersøkelser skal gjennomføres jevnlig og alle politi­distrikter skal registrere antisemittisk hatkriminalitet. Planen inneholdt gode tiltak for å ruste, særlig den oppvoksende generasjon, til kamp mot antisemittismen. Handlingsplanen ble et viktig symbol på at jødehat og antisemittisme er noe et samlet Storting vil bekjempe.

Handlingsplanen var et viktig framskritt for bekjempelsen av antijødiske holdninger her i landet. I verste fall kan de siste ukers vedtak fra henholdsvis høyre­siden og venstresiden i norsk samfunnsliv innebære at ett skritt fram blir fulgt av to skritt tilbake.

Knut Arild Hareide

KrF-leder

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt