Verdidebatt

Kunsten å overse det ubehagelige

Forsøket på å kvittere vekk omskjæringsvedtaket i Frp som en «arbeidsulykke» avspeiler en motsetning i partiets grunnfjell som ikke kan repareres.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
FRP HAR SOM KJENT besluttet at de vil forby omskjæring, et naturlig standpunkt å falle ned på for et parti som tar mål av seg å representere fremskritt og selvråderett. Vedtaket skriver seg inn i partiets egen mytologi om å være «ukorrekte», «først ute» og «tørre der andre tier».

Som Kari Kjønaas Kjos, partiets helsepolitiske talsperson, skriver i sin begrunnelse: «Som på mange andre områder, er FrP også her pionerer. Ingen andre partier har turt å ta et standpunkt mot rituell omskjæring av mennesker uten samtykkekompetanse.»

Fra før har Frp – som eneste norske parti – vedtatt et eget punkt om aktiv dødshjelp i prinsipprogrammet sitt. Også dette med utgangspunkt i at de kanaliserer «folkeviljen» og at de andre og ikke fullt så modige partiene før eller siden vil «dilte etter».

At Frp som første norske parti vedtok å forby rituell omskjæring var derfor ikke uventet, men helt i samsvar med partiets «foroverlente» ånd. Et parti som lytter til folkedypet og ikke bare det som til enhver tid er «korrekt».

Derfor er det ikke fritt for at Finn Jarle Sæles analyse om at omskjæringsvedtaket var en «arbeidsulykke», får et visst komisk skjær. For analysen sier langt mer om hva Norge IDAG-redaktøren ønsker at Frp skal være enn hva Frp i virkeligheten er.

Ingen inkurie. For vedtaket var slett ikke en inkurie eller et ulykksalig feilskjær regissert av femtekolonnister, slik Sæle mer enn antyder: «uvitende krefter i partiet kuppet landsmøtet». Tvert om, vedtaket fulgte naturlig av partiets ideologiske forføyninger.

For enten Sæle liker det eller ei, så ble omskjæringsvedtaket klubbet gjennom med åpne øye. Det var villet og ønsket. Om noe mer villet og ønsket enn eutanasivedtaket i 2009, da Siv Jensen stakk fingeren i luften og erklærte at: «aktiv dødshjelp er norsk lov om seks år».

En «arbeidsulykke» regissert av «uvitende krefter» det også?

Sæles forsøk på å kvittere vekk den ubehagelige virkeligheten avspeiler en indre motsetning i Fremskrittspartiets grunnfjell, som ikke blir noe mindre påtagelig av at den ønskes vekk. Kunsten å være et parti er å omfavne slike spenninger. Å anerkjenne dem, ikke å bortforklare dem.

Husfred. Og som regel går det ganske bra. Som hovedregel lever de ulike Frp-fraksjonene side om side i noenlunde fordragelighet, i bytte mot at partiet – eller bedre: identitetsfellesskapet – er så stort som mulig.

For kanskje kan Sæles anfektelser best forstås om vi bytter ut ordet «parti» med «identitetsfellesskap». For Sæle og hans likesinnede har ikke gått til sengs med Frp og Donald Trump(!) fordi de deler de samme synspunktene. Alliansen er ikke et meningsfellesskap. Ikke engang et interessefellesskap.

I stedet snakker vi om et skjebnefellesskap.

Dette er grunnen til at Oslo Symposium kunne invitere Trude Drevland som æresgjest. Hva hun måtte mene om abort og muligheten for å reservere seg, var saken uvedkommende. Det var ikke derfor hun var der. Hun var der i kraft av sin skjebne.

Og derfor er det underordnet at Frp nettopp vedtok å avvikle trosstøtten(!). Det er likevel bare en distraksjon, en uvesentlighet fra partiprogrammet. Det er noe annet som teller.

Felles forsmedelser. Nemlig hva partiet – ikke minst Sylvi Listhaug – symboliserer. I likhet med Trude Drevland og Donald Trump en som blir latterliggjort, mistenkeliggjort og hundset med.

Å forstå hvorfor deler av Kristen-Norge graviterer mot frontfiguren i Norges mest pornovennlige og bistandskritiske parti, må begynne her. Med ordene skjebne og identifisering. Om å forstå deres felles forestilling om å være utsatte og marginaliserte; forhånet av «elitene» og de «politisk korrekte».

Det er dette som er grunnen til at de, noe forbeholdent, går til sengs. Ikke fordi de deler felles interesser og standpunkter. Men fordi de identifiserer seg med hverandre.

Dikter i vei. Hvilket igjen forklarer hvorfor omskjæringssaken blir så kinkig og Sæle må dikte opp en «arbeidsulykke». Dels fordi saken handler om den høyt aktede religionsfriheten, men like mye fordi temperaturen i omskjæringssaken ikke kan forstås uten den identifiseringen som mange kjenner med det jødiske folk.

For mange Frp-velgere er villige til å se mellom fingrene når det gjelder partiets syn på sprit, stripping, porno, abort, eutanasi og annen styggedom. Alt det kan de lære seg å leve med. Og uansett, hva er vel prøvelser om ikke tegn fra Herren?

Men ett sted går grensen. Du utfordrer ikke Guds utvalgte folk.

Som Torkild Masvie, biskop Den Lutherske Kirke, minner om i et debattinnlegg 9. mai: «Gud har befalt det jødiske folk å omskjæres. Han vi tilber, som er avbildet på krusifiksene, er omskåret åtte dager gammel, etter Bibelens bud. Paulus, Peter, Abraham, Josef – alle sammen er omskåret.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt