Strammer til mot abort-råd

En av de første president­ordrene Donald Trump skrev under på da han kom til Det hvite hus, var ordren om å kutte støtte til hjelpeorganisasjoner som informerer om abort. Nå gjør myndighetene klart at gjeninnføringen av den såkalte «global gag rule» blir enda strengere enn pessimistene fryktet.

Reaksjonene er sterke. Dette vil få alvorlige konsekvenser for fattige kvinner, og for hjelpeorganisasjoner verden over.

Kneblet.

Det betyr nå at all støtte fra USA skal omfattes av den såkalte kneblingsbestemmelsen. I klartekst forbyr denne bestemmelsen hjelpeorganisasjoner som får amerikansk pengestøtte å informere om abortrettigheter og familieplanlegging. Derav navnet kneblingsbestemmelse: Den rammer hjelpeorganisasjonenes ytringsfrihet.

Ifølge CARE vil det blant annet gå utover arbeidet for å sikre prevensjon og hindre uønskede svangerskap blant unge jenter i utviklingsland. Generalsekretær Gry Larsen mener Trump setter framskritt som er gjort tiår tilbake. – Siden 1990 har vi nesten halvert mødredødeligheten ved å øke tilgangen til helsetjenester for kvinner og jenter globalt, deriblant tilgang til prevensjonsmidler når det er ønsket, poengterer hun.

Kuttene vil, i tillegg til å ramme program for prevensjon og seksualopplysning, påvirke andre områder enn kvinners reproduktive rettigheter, blant annet arbeidet mot hiv og malaria, advarer organisasjonen Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Fokus.

Malaria.

Offentlige midler fra USA skal altså ikke gå til organisasjoner som nevner abort. Det spiller liten rolle om abortinformasjon utgjør minimalt av arbeidet til den aktuelle organisasjonen. Regelen rammer ikke «bare» hjelpeorganisasjoner som driver helseklinikker for kvinner og informasjon om reproduktiv helse, men rammer bredt. For eksempel vil organisasjoner som jobber med hiv og aids, malaria eller zica-viruset være nødt til å forsikre seg om at det ikke finnes noen referanser til abort noe sted.

Skattepenger.

Regelen kan innebære restriksjoner på nærmere ni milliarder dollar i finansiering til globale helsetjenester, ikke 600 millioner dollar, som har vært tidligere anslag. Det tilsvarer to norske bistandsbudsjett. Tidligere i år har Trump-administrasjonen forøvrig også kuttet pengestøtten til «Office of global women’s issuses», som jobber for å promotere kvinners rettigheter og frigjøring i verden.

Ronald Reagan.

I USA har det vært ulovlig å bruke offentlige midler til direkte å støtte aborter i andre land siden 1973. I 1984 innførte daværende president Ronald Reagan global gag rule som også gjorde det ulovlig å informere om abort – dersom man fremdeles ville ha pengestøtte. – USA anser ikke abort som en akseptabel metode for familieplanlegging, og vil ikke lenger bidra til de som gjør det, sto det blant annet den gang.

Regelen følger politiske skillelinjer. Bill Clinton opphevet den i 1993, George W. Bush fikk bestemmelsen tilbake i 2001. Barack Obama opphevet kneblingsregelen i 2009.

Og Donald Trump strammet til i 2017.

Konsekvenser.

President Trump har sagt at amerikanske skattepenger ikke skal brukes for å støtte utenlandske organisasjoner som utfører eller aktivt oppfordrer til abort som en
familieplanleggingsmetode. Men i 2011 kom en undersøkelse fra Stanford University som viste at kneblingsregelen hadde ført til det motsatte av hva han ønsker: Aborttallene økte.

Tilhengerne av Trumps presidentordre anfører at summen USA vil bidra med, er den samme. Og at han med dette vil få en slutt på «å promotere abort gjennom våre skattekroner», som Marjorie Dannenfelser sa. Hun leder en anti-abortgruppe, og mener det er en sterk melding om denne administrasjonenes prioriteringer: «Respekt for alt menneskelig liv, inkludert sårbare, ufødte barn», sa hun.

Mange vil si at dette er en måte Donald Trump betaler tilbake til konservative, hvite kristne, som var med å sende ham til det
hvite hus.

Krevende.

Det er sterke, etiske dilemmaer og konfliktlinjer i enhver abortdebatt. Det viste seg også da Kirkens Nødhjelp, etter lange og grundige diskusjoner, tok et standpunkt for utsatte kvinners rett til abort.

I februar sa generalsekretær Anne Marie Helland til Vårt Land: «Som det bistandspartiet KrF er, bør det kjempe for fattige kvinners rett til helhetlig reproduktiv helse, inkludert retten til trygg abort. »

Utrygge aborter fører allerede til at opp mot 47.000 kvinner dør hvert år. Sju millioner må få medisinsk behandling etter utrygge aborter, og mange blir skadet for livet.

I februar møttes 19 land på en giverkonferanse, for å forsøke å tette det økonomiske hullet som oppsto etter presidentordren i januar. Da ble det regnet til rundt 600 millioner dollar. Nå er det snakk om ni milliarder. Det kan bli vanskelige tider.