Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Vil Ap forbedre mennesket?

Også sosialister støttet ideen at det ikke skulle fødes for mange mennesker med uønskede egenskaper. Står Arbeiderpartiet fortsatt for det synet?

Publisert: 27. mai 2017 / 3587 visninger.

Da statssekretæren i Kommunaldepartementet trakk paralleller mellom Aksel Braanen Sterris syn på abort av fostere med Downs syndrom og nazisme, ble det fart i debatten. Men det bidro også til å avspore den.

Tanken om å forbedre menneskerasen har nemlig et bredere og mer vidtforgrent rotsystem enn den nazistiske. Den rasistiske grenen visnet hen etter at nazistene hadde avslørt dens umenneskelighet. Men det er ikke der vi finner røttene til Sterris tankegang.

I Norge har steriliseringsloven av 1934 blitt stående som det tydeligste utslag av ønsket om å forbedre - eller hindre degenerering - av menneskerasen. Med hjemmel i loven ble 7000 mennesker sterilisert på såkalt eugenisk grunnlag - det vil si for å forbedre folkets arve-egenskaper. Det gjaldt romfolk, psykisk utviklingshemmede (eller det man kalte åndssvake), psykisk syke og andre «sosialt mistilpassede». Loven ble vedtatt av Stortinget mot en stemme.

Erling Bjørnson - sønn av Bjørnstierne - viste i stortingsdebatten til den steriliseringsloven Tyskland hadde vedtatt et par år før «for å befri kommende generasjoner fra å trekkes med belastningen av degenererte mennesker».

Denne koblingen til nazistenes steriliseringslov er blitt vanlig i ettertid. Rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen og miljøet rundt tidsskriftet Den nordiske race blir gjerne trukket fram som inspirator.

Mjøen var imidlertid en outsider blant tilhengerne av rasehygiene i Norge. For ham var formålet å bevare den nordiske rase ren. Han møtte sterk kritikk fra andre som ville forbedre folkets arvemasse uten slike rasistiske begrunnelser.

Langt viktigere var veteranen i norsk psykiatri, Karl Vogt. Allerede i 1914 skrev han at rasehygienens oppgave var å bekjempe en gradvis dårligere kvalitet på det nasjonale arvematerialet ved prevensjon, ekteskapsforbud, sterilisering og internering av bærere med ugunstige arveanlegg. Det omfattet misbrukere av ymse slag, sinnslidende, evnesvake og epileptikere. «Racehygienen har interesse av at disse individer til en viss grad undgår at få avkom», skrev han.

En av de tidlige og skarpe kritikerne av Hitler og nazismen, Johan Scharffenberg, mente at samfunnet hadde plikt til å gripe inn for å hindre at de «arvemessig dårligst utstyrte mennesker» får anledning til å forplante seg. «Samfunnet bør ikke ale opp skrap på de sunne og dyktiges bekostning», skrev han.

Begrunnelsen for Scharffenberg og andre var ikke å bevare rasens renhet, selv om de brukte ordet rasehygiene. Belastningen på samfunnet og ønsket om å hindre lidelse og ulykkelige liv var langt mer framtredende som begrunnelse for å hindre at individer med dårlige egenskaper skulle bli født. Og noen begrunnet det i sosialismen.

Karl Evang, en av de viktige skikkelsene i Mot Dag, var en av de skarpeste kritikerne av Mjøens form for rasehygiene. Like fullt mente han at kampen for å begrense antallet dårlige arvebærere var en sunn og rasjonell tanke i pakt med sosialismen. Også andre ledende personer i Arbeiderpartiet som Aase Lionæs og Arne Skaug var for å hindre forplantning av «biologisk degenererte individer».

Aksel Braanen Sterri hører snarere til i denne tradisjonen, enn i den brune rasehygienen. Lars Petter Grue har i Morgenbladet påpekt at Sterri allerede har hatt viktige oppgaver i Arbeiderpartiet og den sosialdemokratiske bevegelse, og at Jonas Gahr Støre har skrevet at Sterri har stor tro på denne bevegelsens verdigrunnlag. Grue viser også til at Arbeiderpartiet ikke har tatt noe oppgjør med sin befolkningshygieniske fortid.

Når Kristelig Folkeparti skal vurdere sitt forhold til Arbeiderpartiet, skulle man tro at det var viktig å finne ut hvor partiet nå står når det gjelder ideen om forbedring av menneskemateriellet og det menneskesynet som ligger bak.

 Men heller ikke kirken har særlig mye å skryte av i denne sammenhengen. Den norske kirke protesterte aldri mot rasehygienen. Tvert om var den en aktiv deltaker i steriliseringsprogrammet for tatere.

Jeg har ikke funnet noen som begrunnet dette teologisk. Men det er mye som tyder på at mange i kirken så det som viktig for folkets moral å hindre at moralsk mindreverdige personer fikk formere seg.

Annerledes med den katolske kirke. I 1930 sendte Pave Pius XI ut en encyclika der det ble slått fast at sterilisering ikke var forenlig med katolsk tro. Det var bare protestantiske land som gjennomførte rasehygieniske lover i mellomkrigstida.

Denne kirkelige passiviteten i et spørsmål som griper så dypt inn i synet på menneskeverdet, bør mane til ettertanke. Den norske kirke har så langt engasjert seg lite i debatten om bioteknologi. Det er på tide med et synlig engasjement fra både fra Den norske kirke og andre kristne miljøer. Og hva mener muslimer og humanetikere?

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Denne kirkelige passiviteten i et spørsmål som griper så dypt inn i synet på menneskeverdet, bør mane til ettertanke.

Når man velger å bruke ressursene sine på å diskutere om 15 par av samme kjønn kan få gifte seg i kirken i tiår etter tiår blir det ikke mye ressurser tilbake til å ta fatt på det som teller. Det er ikke tid for andre idéer i denne tiden med omorganiseringer på alle hold og nye realiteter å forholde seg til. Idéfellesskapet har trådt ut av funksjon til fordel for filing på detaljer. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

171 innlegg  13362 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 1 år siden

Den ene motstemmen tilhørte Gjert E. Bonde fra Samfundspartiet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gjert_E._Bonde

Svar
Kommentar #3

Erling Rimehaug

578 innlegg  618 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Men hvorfor stemte han mot? De fleste som var kritiske til loven, var de som var mot sterilisering overhodet. Loven hjemlet jo også frivillig sterilisering, og det gjaldt langt flere.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7104 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Når man velger å bruke ressursene sine på å diskutere om 15 par av samme kjønn kan få gifte seg i kirken i tiår etter tiår blir det ikke mye ressurser tilbake til å ta fatt på det som teller.

Det dreier seg jo ikke om 15 par.  Det dreier seg om kirken og den apostoliske tradisjon.  Som prestene har avlagt ed på at de skal følge.



6 liker  
Svar
Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

171 innlegg  13362 kommentarer

Interessant spørsmål

Publisert over 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men hvorfor stemte han mot? De fleste som var kritiske til loven, var de som var mot sterilisering overhodet. Loven hjemlet jo også frivillig sterilisering, og det gjaldt langt flere.

Per Haave har skrevet om dette i Sterilisering av tatere 1934-1977. En historisk undersøkelse av lov og praksis, Norges forskningsråd 2000.  Jeg siterer fra s. 107:

Bjørnson ble imøtegått av Gjert Edvard Bonde fra Samfundspartiet, som møtte som vara for partiets formann, Bertram Dybwad Brochmann. Lovforslaget var "et av de farligste [...] som overhodet hadde sett dagens lys i landet". Bonde uttalte seg ikke om sterilisering generelt eller rasehygienisk sterilisering spesielt, men knyttet kritikken direkte til spørsmålet om tvangskastrering av seksualforbrytere, som han mente utgjorde hovedspørsmålet i lovforslaget. Tvangskastrering ville ifølge Bonde være "en barbarisk og middelaldersk" avstraffing av "sedelighetsforbrytere", hvis "forbrytelse" var skapt av samfunnsmessige forhold. Derfor kunne løsningen ikke være å gå til "voldelige inngrep på individet", men å forandre samfunnsforholdene. Dessuten, "den nye videnskap" - psykoanalysen - hadde vist at "en sedelighetsforbryter kan sjelelig helbredes gjennom psykologisk påvirkning".

http://www.nb.no/nbsok/nb/7971ecb8f206a9611ae60dcc2c0b2aa6?index=1#1

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Gunnar Søyland

18 innlegg  2513 kommentarer

.

Publisert over 1 år siden

(feilpublisering)

Svar
Kommentar #7

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Det dreier seg jo ikke om 15 par.  Det dreier seg om kirken og den apostoliske tradisjon.  Som prestene har avlagt ed på at de skal følge.

Sant nok, og derfor har man hatt en opphetet strid i tusenvis av år fremfor å finne enkle løsninger på enkle spørsmål som ikke kan sees å ha vært nødvendig å diskutere med et slikt patos og sinne hele denne tiden. Med litt smartness hadde man akseptert unntakene og gått videre med hevet hode. I stedet sitter man i hver sin kirkeruin og hyler mot stjernene. 

Svar
Kommentar #8

Erling Rimehaug

578 innlegg  618 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Please, Njål. Ikke avspor denne debatten til en homofilidebatt.

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

171 innlegg  13362 kommentarer

En unnlatelsessynd

Publisert over 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Aksel Braanen Sterri hører snarere til i denne tradisjonen, enn i den brune rasehygienen. Lars Petter Grue har i Morgenbladet påpekt at Sterri allerede har hatt viktige oppgaver i Arbeiderpartiet og den sosialdemokratiske bevegelse, og at Jonas Gahr Støre har skrevet at Sterri har stor tro på denne bevegelsens verdigrunnlag. Grue viser også til at Arbeiderpartiet ikke har tatt noe oppgjør med sin befolkningshygieniske fortid.

Arbeiderpartiet burde absolutt ta et oppgjør med dette grumset.  Som gammel AP-velger (og en periode også lokalpolitiker for partiet) ser jeg med stor uro på muligheten for at Sterris tanker skal kunne vinne oppslutning. I så fall tror jeg partiet vil miste flere velgere enn meg.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Please, Njål. Ikke avspor denne debatten til en homofilidebatt.

Neida, det var aldri hensikten. 

Svar
Kommentar #11

Terje Marøy

17 innlegg  113 kommentarer

Hvor langt strakk rasehygienen seg?

Publisert over 1 år siden

Ett var at man ville begrense risikoen for spredning av uønsket arvemateriale gjennom sterilisering og andre tvangstiltak. Men hvor mange av disse uønskede individene ble tatt av dage i perioden mellom, tja ... 1935 til 1965?

Ingen vet, og ingen vil forske. Enkelte institusjoner prioriterte matrasjoner (under krigen) til "arbeidsføre vanføre". Hva med resten? Holocaustsenteret svarer ikke engang på spørsmål om å sette i gang et forskningsprosjekt, eller et forprosjekt, med ekstern finansiering.

Vi vet at terskelen for å avlive spedbarn var lav. En av våre kjente samfunnsbyggere overlevde takket være en standhaftig mor, etter krigen. Hvor lenge fantes et uoffisielt tilbud om denslags ved en del norske sykehus, og hvor mange hadde en slik praksis?

Jeg kan hevde at 3723 norske voksne og barn ble drept før-under-etter krigen fordi de var betraktet som mindreverdige. Problemet er at dere som leser dette, eller myndighetene, ikke kan korrigere tallet. Fordi dere og jeg vet like lite om dette.

Segregering og isolasjon av funksjonshemmede skjer daglig i norske kommuner. Ikke minst viser motviljen mot BPA-loven dette. Media bryr seg ikke.

I min omgangskrets opplever jeg hver dag venner som setter aldersrekorder med sine diagnoser. Hvorfor er 50 + de eldste levende i verden av personer som både er i fullt arbeid, er samfunnsbyggere, og har utsikter til å leve i enda flere tiår.

Nytt er fosterdiagnostikk som legger press på foreldre om å fjerne foster med "uønskede" egenskaper. Da blir jo saken stueren i den frie abortens navn. Men hva med grunntaken i dette propaganderte verdisynet?

Jeg synes kona mi sier det flott: - Jeg vet best hvilken verdi mitt liv har for meg.

Hun ble tilbudt prioritert plass på sykehjem da hun var 21 år, men valgte i stedet å utvikle bruker-/borgerstyrt personlig assistanse som har gitt både henne og tusenvis av andre muligheten til å leve sitt liv på egne premisser.

6000-års-natten her til lands viser hvor ille det går når enkelte skal avgjøre hva et verdifullt liv er for DE ANDRE.

Takker for viktig innlegg, Erling.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
3 minutter siden / 352 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Mer enn én Gud
14 minutter siden / 1797 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
25 minutter siden / 1032 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1032 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2984 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
rundt 1 time siden / 2679 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1032 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 516 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 155 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 199 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1032 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 2 timer siden / 516 visninger
Les flere