Jonas Jakobsen

Phd., universitetslektor i filosofi
1

Det er noe galt med den måten ulikhet produseres, legitimeres og opprettholdes på i dagens ­globaliserte økonomi.

Om det er noe galt med ulikhet?

Publisert: 19. mai 2017

Ifølge Oxfams årlige rapport eier de åtte rikeste i verden nå like mye som den fattigste halvdelen av verdens ­befolkning. World Economic Forum peker i sin risikorapport for 2017 på ulikhet som en hoved-kilde til politisk uro og ustabilitet. Men er det egentlig noe galt med ulikhet, moralsk sett? De rike har vel tjent sine penger på ærlig vis, skapt tusenvis av arbeidsplasser, betalt enorme summer i skatt, og kanskje drevet med veldedighetsarbeid?

Peter Singer. Ifølge filosofen Peter Singer er det noe galt med ulikhet så lenge tusenvis dør av sult hver dag, mens ­andre har mer enn nok. Singer ber oss vurdere følgende tankeeksperiment: Bob har en bil som gir ham mye glede og innhold i ­livet. Han elsker å kjøre og vedlikeholde den. Dessuten er bilen den eneste­ form for pensjonsoppsparing han har. En dag parkerer han bilen ved enden av et jernbanespor og går en tur langs skinnene. Plutselig ser han at et løpsk tog uten passasjerer raser mot bilen hans. Han oppdager at han kan trekke i et håndtak og skifte spor før toget rammer bilen, men på det andre sporet skimter han et lite barn som sitter og leker. Bob minner seg selv på at han jo ikke har plassert barnet på togskinnene. Han trekker ikke i håndtaket. Bilen reddes og barnet dør.

Mener du at Bob gjorde noe moralsk galt ved å prioritere et materielt gode fremfor et barns liv? Svaret synes innlysende. Singer påpeker imidlertid at vi – i prinsippet – gjør det samme hver eneste gang vi kjøper et nytt forbruksgode. Vi lar noen dø, akkurat som Bob, hver gang vi kjøper nytt skiutstyr eller pusser opp huset vårt, fremfor å overføre beløpet til humanitære organisasjoner som vi vet redder liv. Vi har den informasjonen vi trenger for å redde liv, men gjør det ikke. Vi slår oss til ro med at vi gir noe, for eksempel via skatten vi betaler.

Effektiv altruisme. Ifølge Singer finnes det ingen moralsk ­relevant forskjell på det å drepe noen, og det å la noen dø. Han mener derfor at all inntekt utover det livsnødvendige bør gis bort, og er selv aktiv i organisasjonen Effective altruism for folk som ønsker å donere pengene sine mest mulig effektivt.

Singer utfordrer vår vanlige­ moralske selvforståelse, og tvinger oss til å reflektere over de unnskyldninger vi lager for ikke å dele med andre av overskuddet vårt, for eksempel at de som lider, er langt borte, at de har en annen hudfarge eller ­religion, eller at nødhjelp ikke er ’effektivt’. Mange mener likevel at Singers teori er for kravstor og urealistisk. Andre mener han overser sosiale, politiske og kulturelle årsaker til fattigdom, og legger for mye vekt på privatpersoners ansvar fremfor politiske løsninger.

Vi trenger imidlertid ikke overbelaste individet som ­moralsk aktør for å peke på ulikhet som en strukturell urettferdighet i dagens økonomiske og politiske systemer. For eksempel er det slik at man i dag blir rik simpelthen av å være rik. På tross av at verdens rikeste mann, Bill Gates, har gitt enorme summer til veldedighet, har han likevel fordoblet sin formue etter han gikk ut av Microsoft. Det er noe galt med et system der mange sliter i krevende jobber uten å ha råd, mens andre blir rikere og rikere av å være rike. Noen av de rikeste, slik som Gates, ønsker derfor selv å betale mer i skatt.

Arveskatten. Et annet problem er at rikdom i stigende grad er noe man arver eller blir født inn i, ikke et produkt av ­arbeidsinnsats. 500 personer vil i løpet av de neste 20 år ­videregi 2,1 billioner dollar til sine arvinger – et beløp som overstiger Indias bruttonasjonalprodukt. Donald Trump arvet 100 millioner dollar fra faren sin. Et hovedpoeng i Thomas Pikettys nyklassiker – Kapitalen i det 21. århundre – er at privat formue har mer og mer å si for velstanden vår, lønnsinntekt mindre og mindre. Piketty mener derfor vi bør beskatte formue og arv mer, og inntekt mindre, og han stiller seg uforstående til den norske regjeringens nylige avskaffing av arveskatten.

Hva er galt – moralsk sett – med et system som i høy grad belønner de som allerede har? Med filosofen John Rawls kan vi svare at sosial klasse er ­moralsk ­arbitrær: ingen fortjener å bli født med rike foreldre – eller med fattige – og ingen bør derfor i prinsippet straffes eller belønnes for det. Det betyr ikke at alle skal ha det samme, eller at konkurranse og forskjellighet ikke kan være bra. Men forskjeller i inntekt bør være regulert gjennom et system som sikrer sjanselikhet for alle, og som er til fordel for de dårligst stilte. Dermed bør staten kompensere de som har hatt uflaks, for eksempel i form av å være født inn i en familie med lite sosial eller økonomisk kapital. Stikk i strid med dette vil Trump nå vil gi de superrike enda flere skattelettelser, og oppheve helseforsikringen til millioner av amerikanere.

Fastholder spiral. Tilhengere­ av velferdsstaten er normalt sympatiske til prinsippet om omfordeling til de dårligst stilte innen nasjonalstatens grenser. Men hva med den ulikheten som går på tvers av landegrenser og nasjonalitet?

Hvis vi anvender Rawls’ prinsipper på det globale området, ser vi at de institusjoner som ­regulerer den globale økonomien verken tilfredsstiller kravet om sjanselikhet, eller kravet om at ulikheter må være til fordel for de dårligst stilte.

Thomas Pogge har for eksempel vist hvordan rike land bruker sin forhandlingsmakt til å ­definere spilleregler for den globale økonomien som bidrar til å fastholde utviklingsland i en spiral av dårlige styreformer og fattigdom. I boka Blood Oil ­demonstrerer Leif Wenar de tragiske konsekvensene av at vestlige land fortsetter å kjøpe produkter fra diktaturer som stjeler naturresurser fra sine egne borgere. Det er tyvegods vi kjøper.

Med andre ord, det er ikke noe galt med ulikhet i seg selv, men det er noe galt med den måten ulikhet produseres, legitimeres, og opprettholdes på i dagens globaliserte økonomi.

Jonas Jakobsen

Universitetslektor i filosofi, UiT – Norges Arktiske Universitet

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det er ikke noe galt med ulikhet

Publisert over 2 år siden
Jonas Jakobsen. Gå til den siterte teksten.
Ifølge filosofen Peter Singer er det noe galt med ulikhet så lenge tusenvis dør av sult hver dag, mens ­andre har mer enn nok

Vi er alle forskjellige. Det som er viktig er at penger kommer i sirulasjon.

Vi kan sammenligne det med kroppen. Hvis blodet ikke kommer i sirkulasjon, dør du. Hvis ikke det er sirkulasjon, betyr det ikke så mye hvor blodet måtte befinne seg. Hvis blodet er helt likt fordelt i kroppen hjelper det ikke så mye hvis du ikke har sirkulasjon.

Derfor er det viktig med fagforeninger. Hvis "middelklassen" ikke har penger, kan de ikke kjøpe varer og bedriftene går konkurs.

Problemet er der penger hoper seg opp. Det er som en blodpropp, og det er dødelig. Det er mye politikk, både på høyresiden og venstresiden som virker, og ikke virker. Det viktige er at penger kommer i sirkulasjon.

I Oslo, f.eks, burde en ikke ha eiendomsskatt på den første boligen du eier, men en progressiv boligskatt på de neste boligene du har. Da kan du få vekk problemet med at folk sylter penger ned i boliger. En annen ting er at det burde bygges flere boliger. Oslo er jo 90% skog!

Flatere skatt burde også være en god ting. Mange tjener mye penger uten å betale skatt, fordi de kan skrive av ting. Detter er uproduktivt arbeid som en haug med advokataer og økonomer driver med.

Alle bør se programmet med Robert Reich, som ligger på NRK sine nettsider.

3 liker  
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Gå til Bongard og bli vis

Publisert over 2 år siden
Kommentar #3

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Kapitalismens livstruende økonomi

Publisert over 2 år siden
Kommentar #4

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Bill Gates’ milde gaver til hvem?

Publisert over 2 år siden

http://steigan.no/2014/11/16/bill-gates-milde-gaver-til-hvem/

"Dette viser at gavene fra Gates ikke er så milde som de gir inntrykk av. For det første har han gitt bort pengene til en stiftelse han sjøl kontrollerer, og så bruker han 95% av stiftelsens penger til formål som gir stiftelsen profitt og styrker noen av verdens kapitalistiske verstinger. Gavene bruker han i stor grad på å fremme agrobusiness, drive politisk påvirkning og legge til rette for GMO. Det han gir til virkelig eksisterende bønder blir for skillemynt å regne.

Men i Norge mottas han som en kongelig av kronprins Haakon og av statsministrene Stoltenberg og Solberg, og han på sin side er smart nok til å rose dem, slik at de blir enda lettere å bruke. – Jeg ble veldig godt kjent med Jens Stoltenberg. Han har vært fantastisk å jobbe med. Uansett hvem som styrer i Norge, ønsker vi å ha et veldig sterkt partnerskap, sier Gates.

Og så var det skattefritaket da…

De milliardene Gates gir til sin egen stiftelse er skattefrie, så da kan man begynne å diskutere om det i det hele tatt er gitt noen gave, eller om han har flyttet pengene fra en lomme til en annen."

1 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere