Inger Marie Lid

professor
6    5

Hvor omfattende menneskeverd?

Kan man på den ene siden argumentere for at alle mennesker er like i verdighet, og samtidig forsvare abortlovens paragraf 2c?

Publisert: 18. mai 2017 / 786 visninger.

Sturla Stålsett skriver at menneskeverdet ikke er selvsagt, og at det nettopp derfor er nødvendig å forsvare. Menneskeverdet er et paradoks. Dette er et godt utgangspunkt både for å erkjenne hva menneskeverdet handler om og hvor omfattende det er. Stålsett viser til Menneskerettighetskonvensjonen, som er det stedet hvor menneskeverdet først får politisk og etter hvert juridisk betydning.

Nettopp menneskerettighetskonvensjonene er nyttig for den minner oss om at hvor omfattende menneskeverdet skal tenkes. Den såkalte «Sterrisaken» viser at dette ikke er en selvfølge.

Går vi inn i substansen av det Sterri sier, finner vi følgende problemstilling: Kan man på den ene siden argumentere for at alle mennesker er like i verdighet, og samtidig forsvare abortlovens paragraf 2c, den såkalte eugenikkparagrafen?

Her er Sterri interessant nok inne på det samme temaet som Marte Wexelsen­ Goksøyr. Goksøyr hevder at nettopp denne­ paragrafen er diskriminerende overfor mennesker med Downs syndrom og funksjonsnedsettelser.

Viktige påminnelser. Menneskerettighetskonvensjonene er viktige for anerkjennelsen av menneskeverd i politikk og lovgivning. Dette er ikke selvsagt, og nettopp derfor nødvendig å fastholde­ ­politisk. Kvinnekonvensjonen, Barne-
konvensjonen og Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne minner om at det ikke holder å snakke generelt om menneskeverd. Sårbarheten­ overfor krenkelser og ekskludering erfares­ ulikt og har å gjøre 
med hvem en er, det som kan kalles identitet.

Kvinner er utsatt for diskriminering som ikke rammer menn. Barns perspektiv er i liten grad tatt på alvor og personer med nedsatt funksjonsevne opplever både materiell og sosial ekskludering. Her er det betimelig å erkjenne at også kirke og teologi ikke i tilstrekkelig grad har erkjent diskriminering på grunnlag av funksjonsevne som diskriminering.

Transhumanismen, handler om å overskride menneskers grenser. Ideen kan også finnes i religionen, blant annet er det mulig å se paralleller i kristendommens lengsel etter et liv uten smerte og lidelse. Slike forestillinger kommer til uttrykk i troen på en gjenopprettelse og nyskapelse etter denne tid.

Der transhumanismen lengter etter et bedre liv nå, lengter kristne etter et bedre liv i oppstandelsen.

Begge forestillinger reiser problemstillinger knyttet til hvordan vi begrepslegger sider ved livet som kan være vanskelig å romme og hva det ikke er tilrådelig å gjøre. I en teologisk refleksjon over sårbarhet og fellesskap som gir rom for sårbarhet, er det derfor også nødvendig med selvkritikk.

Den bibelsk begrunnede forestillingen om mennesket som forvalter av skaperverket forutsetter at mennesket har en klokskap som kan begrunne vurderinger om hva som bør og ikke bør gjøres. Men det er ikke enkelt å trekke disse grensene. Utgangspunktet må være at absolutt alle mennesker har samme menneskeverd.

Da Norge ratifiserte konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013, ble abortlovens paragraf 2 c ikke diskutert offentlig. Det burde den blitt. Det er uklart om denne paragrafen er diskriminerende overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Loven indikerer i liten grad hvordan «alvorlig sykdom» skal tolkes.

Derfor er det nødvendig at vi som samfunn diskuterer hva abortlovens paragraf 2 c innebærer, og hvor grensene for ­«alvorlig sykdom» skal trekkes. Vi må også diskutere fosterets status.

Verdighet uten rettigheter. Om det er mulig å være for selvbestemt abort og samtidig være mot abort på grunnlag av karakteristika ved fosteret? Ja. I tidsskriftet Disability & Society argumenterer jeg for at et foster kan ha verdighet, men at dette ikke nødvendigvis innebærer rettigheter. I tråd med en slik tankegang, kan man argumentere for at abortlovens paragraf 2c er problematisk og bør endres fordi denne paragrafen gjør enkelte foster mer sårbare enn andre. Litt spissformulert kan vi si at selvbestemt abort hovedsaklig handler om kvinnens kropp – mens selektiv abort hovedsaklig handler om fosterets kropp.

FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne innleder med at konvensjonen har til formål å fremme den iboende verdigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mange har opplevd å bli ekskludert fra å ta del i dette likeverdet. Derfor bør vi også diskutere om abortlovens paragraf 2c
er i tråd med konvensjonens intensjon.

Inger Marie Lid

Professor, VID vitenskapelige høyskole

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1315 kommentarer

Menneskeverdets drøm...

Publisert 8 måneder siden
Inger Marie Lid. Gå til den siterte teksten.
Men det er ikke enkelt å trekke disse grensene. Utgangspunktet må være at absolutt alle mennesker har samme menneskeverd.

Denne drømmen om at alle mennesker har samme menneskeverd er ikke så fremtredene i de deler av verden som ikke har kristendommen som basis.  De kulturere med f.eks "reinkarnasjonstanker" er det Gud som bestemmer status i samfunnet i dette livet som en konsekvens av forige runde.  Derfor er det mot Guds vilje å hjelpe eller forsøke å endre status for andre.   I slike kulturer er det også definert forskjellige oppgaver for kvinner , menn , fattig og rik.   Vi importerer både folk og slike tanker inn i vårt nærmiljø.  Dette skurrer selvsagt med vår drøm om menneskeverd.  

Du nevner abort - men som mann har jeg ingen rett til å uttale meg der. Vi er fratatt all mulighet til inflytelse på vårt avkom før det kommer ut.  Det samme gjelder samfunnet og de tjenester det har å tilby - abort er og blir kvinnens ansvar.   Det som er dilemmaet slik jeg føler det er forskjellen på definering av starten og slutten på et liv.   Kriteria når et liv starter og slutter er ikke i samsvar med hverandre ( hjerneaktivitet/hjerteaktivitet/tidsbestem( 12 uker <-> 80 år helse rehabilitering / + noen religiøse varianter ).  Det samme gjelder de juridiske rettighetene til det ufødte  ( ebmro/foster/uforløstebarn) i organdonasjon og forskningsøyemed.  Gjennom tvillingreduksjon , kjønnssortering og downs reduksjon er det uttrykk for moderne aksept av de gamle  "reinkarnasjonstanker" mange religiøse kulturer forsatt har. I et mulitkulturelt samfunn som vi strever mot vil vi tillate å slippe til slike tanker ? 

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 1 time siden / 37 visninger
0 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 3 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 5 timer siden / 145 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 14 timer siden / 193 visninger
1 kommentarer
Ole Hallesbys radiotale i 1953
av
Jostein Sandsmark
rundt 16 timer siden / 309 visninger
9 kommentarer
Guds Lam
av
Grete Svendsen
rundt 22 timer siden / 331 visninger
13 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 1 time siden / 37 visninger
0 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 2 timer siden / 38 visninger
0 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 3 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 5 timer siden / 145 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 14 timer siden / 193 visninger
1 kommentarer
Ole Hallesbys radiotale i 1953
av
Jostein Sandsmark
rundt 16 timer siden / 309 visninger
9 kommentarer
Guds Lam
av
Grete Svendsen
rundt 22 timer siden / 331 visninger
13 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
3 minutter siden / 309 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Presidentens kulisser
8 minutter siden / 981 visninger
Audun Aase kommenterte på
Guds Lam
17 minutter siden / 331 visninger
Audun Aase kommenterte på
Guds Lam
28 minutter siden / 331 visninger
Anne Jensen kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 1 time siden / 2135 visninger
J.K. Baltzersen kommenterte på
Ingen fare for ytringsfriheten
rundt 1 time siden / 208 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 1 time siden / 2135 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 1 time siden / 309 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 309 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 309 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 2 timer siden / 981 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 309 visninger
Les flere