Einar Duenger Duenger Bøhn

Professor i filosofi, Universitetet i Agder og Medlem av Akademiet for Yngre Forskere
2    0

Slapp av, transhumanismen er snill

Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på at ­naturen går sin amoralske gang. Transhumanismen er et mottrekk.

Publisert: 18. mai 2017 / 927 visninger.

Jeg skrev i et tidligere innlegg (Verdidebatt, 29. april) at transhumanisme er gitt ved den normative påstanden om at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket. Jeg skilte skarpt mellom denne – og mer praktiske påstander om hvordan vi burde etterstrebe det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg diskuterte den første; ikke den andre.

La meg her utdype skillet litt mer, da jeg nå ser at mye av kritikken rettet mot transhuman­isme ikke har det klart i mente. Men først er det viktig å skille et par ting fra hverandre, først og fremst transhumanisme og konse­kvensetikk.

Moralsk rett. Ifølge konsekvensetikken er det moralsk rett å gjøre det som har de beste konsekvensene. Transhumanisme verken forutsetter eller medfører en slik form for konsekvensetikk. Transhumanismen kan for eksempel i stedet begrunnes ut ifra dydsetikken, som sier at det er moralsk rett å gjøre det den ideelt gode personen ville gjort. Det betyr at en kritikk av konsekvensetikken ikke er en kritikk av transhumanismen som sådan.

En av hovedinnvendingene mot konsekvensetikken, som ofte taler til fordel for dydsetikken, er at konsekvensetikken ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan man bør oppnå noe. I tillegg til å reflektere over hva vi bør etterstrebe, bør vi også reflektere over hvordan vi bør ­etterstrebe det. Det tar som regel dydsetikken bedre høyde for enn naive former for konsekvensetikk. Derfor tror jeg det kan være lurt også å tenke dydsetisk når vi tenker på transhumanisme.

En idealperson. Hvordan bør vi etterstrebe utvikling og bruk av teknologi? Det er en stor ­debatt, som må tas fra tilfelle til tilfelle, men uansett så bør vi gjøre det på en god måte. Ifølge dydsetikken så bør vi for eksempel gjøre det på en slik måte som en ideelt god person ville gjort det. Det er mange måter å forstå hva det på, men alle innebærer – i motsetning til hva Nils August Andresen hevder i Vårt Land (26. april) – at man ikke går over lik for å oppnå et ønsket resultat, men heller går frem på en god måte.

Det burde ikke komme som et sjokk på kritikerne at trans­humanisten også ønsker å gå frem på en god måte for å reali­sere ideen sin. Det er ­ingen grunn til å tro at hun ikke ­ønsker det. Det virker som Andresen og mange andre tror at trans­humanistens påstand om hva vi bør etterstrebe er blind for hvordan vi bør etter­strebe det, og at trans­humanisten dermed møter samme type problem som naive­ former for konsekvens­etikk. Men det er altså galt. ­Ingen god transhumanist er blind for dette skillet.


Ikke tvang. Man kan være enig i at vi bør etterstrebe å ­utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket, men være ­uenig i hvordan vi bør bruke den teknologien. Vi bør for eksempel ikke politisk tvinge igjennom bruken av teknologi for å forbedre mennesket. De gode transhumanistene vil ikke tvinge igjennom noen som helst form for bruk av teknologi. De vil bare gjøre den tilgjengelig og spre den mest mulig slik at den kan komme­ flest mulig til nytte hvis de ønsker det.

Min personlige bekymring er heller hva som skjer med oss ­andre når noen få begynner å bruke teknologien i ekstrem retning. Det trengs restriksjoner.

Videre kan man være enig i at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å for­bedre mennesket, men være uenig i hva det vil si å forbedre mennesket. Enkelte transhumanister mener at vi forbedrer mennesket ved å øke dets nytelse i livet, eller ved å selektere for en viss type egenskaper fremfor andre, mens andre transhumanister er uenig i dette. Transhumanismen som sådan er ikke forpliktet på å fremme noen bestemte egen­skaper fremfor noen andre. Man kan være transhumanist og mene at vi bør satse på et mangfold av egenskaper, da forskjellige egenskaper kan være gode å ha i forskjellige kontekster i et samfunn som helhet. For man må uansett skille mellom hva det vil si å forbedre hvert enkelt menneske på den ene siden, og forbedre mennesket (som i ­betydning menneskeheten) på den andre siden.

Avsporing. Det er derfor uheldig når Nils August Andresen og andre trekker spørsmålet­ om transhumanisme inn i en ­debatt om selektiv abort (som igjen uheldigvis blandes sammen med en debatt om menneskeverd som igjen uheldigvis blandes­ sammen med en debatt om hva det vil si å leve et fullverdig liv) uten å klargjøre en eventuell forbindelse, da dette er forskjellige problemstillinger. Man kan være transhumanist og være for ­selektiv abort, men man kan også være transhumanist og være mot ­selektiv abort. Vi kan derfor ikke bare anta at det ene har noe med det andre å gjøre. En eventuell forbindelse avhenger av hva det vil si å forbedre mennesket.

I motsetning til hva mange kritikere ser ut til å mene så er transhumanismen heller ikke forpliktet på at mennesker skal leve evig. Jeg mener for eksempel at et evig liv står i fare for å bli meningsløst. Alt avhenger som sagt av hva det vil si å forbedre menneske.

Så vær trøstet! Transhumanisme er ikke alt. Transhumanismen mener ikke at vi bør etterstrebe å utvikle ny teknologi for så å tvinge gjennom bruk av den på en dårlig måte for å forandre mennesket etter noen få personers forvirrede forgodtbefinnende om hva det vil si å forbedre mennesket. Transhumanismen mener at vi bør etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å forbedre mennesket på en god måte.

La oss ha en kontinuerlig pågående god og saklig diskusjon om hva det vil si å forbedre mennesket, og hvordan vi kan gjøre det på en god måte. For det er der uenigheten ligger.

På mange måter driver vi med det allerede i dag, men vi må tenke litt større om hva det er vi driver med, og hvordan vi bør drive med det. Vi bør ikke akseptere menneskeheten slik den er fordi den er slik den er. Vi bør heller transcendere den på en god måte, hvis vi kan. Bare fanatikere mener at vi skal sitte passivt og se på naturen gå sin amoralske gang.

Einar Duenger 
Bøhn

Professor i filosofi, 
Universitetet i Agder

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

10 innlegg  2881 kommentarer

Det var jo hyggelig å høre

Publisert 4 måneder siden

"Det gode menneske" som modell, kan professoren beskrive det for meg?

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Stein M. Wivestad

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg er enig i at hovedsaken er å diskutere hva det er å bli bedre mennesker og hvordan en kan bli det på en god måte. Transhumanisme synes å forutsette en tro på at teknologi er avgjørende, dvs. en tro på midler og måter som vi selv kan kontrollere. Men er det tilstrekkelig? Se 

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (Opprinnelig utgitt 1972) Hentet fra http://www.nb.no/nbsok/nb/c8f0f2393ab739cc1cd4364dbd91db58?index=1

Wivestad, S. M. (2013). On becoming better human beings: Six stories to live by. Studies in Philosophy and Education, 32(1), 55-71. Hentet fra http://link.springer.com/article/10.1007/s11217-012-9321-8

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
21 minutter siden / 1030 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Internett gjør oss dummere
26 minutter siden / 3230 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
31 minutter siden / 5412 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Mot til å håpe
39 minutter siden / 164 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
42 minutter siden / 3230 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 1 time siden / 1030 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 2 timer siden / 1030 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Biskopens 11.bud. "Du skal ikke spise kjøtt"
rundt 2 timer siden / 514 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Bannons bulle
rundt 3 timer siden / 626 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1030 visninger
Les flere