Farvel til AP

På Arbeiderpartiets landsmøte har 163 av de 300 delegatene gått inn for å kutte ut betegnelsen «Kristendom» i skolefaget Kristendom, Religion, Etikk og Livssyn. Jeg var heller ikke særlig begeistret for at den nåværende regjeringen skiftet navnet fra Religion, Livssyn og Etikk - i og med at kristendommen i utgangspunktet jo er en religion på linje med de andre verdensreligionene.

Leser man imidlertid om debatten innad i AP, dreier det seg egentlig om noe langt mer enn navneskifte. Spesielt AUF drømmer fremdeles om en religionsnøytral verden. Jeg hører formelig en skokk sosialdemokrater nynne til Lennons drøm om en virkelighet fri fra religion. Fortsatt er det slik at rundt 75 % av den norske befolkningen tilhører Den norske kirke og rundt 90 % av verdens befolkning holder fast på at religion er det djupeste og viktigste i deres virkelighet.

Arbeiderpartiets avstemningsresultat vitner om at partiet til en viss grad fortsatt ligger under for sosialistenes drøm om at religionen vil, når tida er moden, og økonomien sterk, forsvinne inn i overbygningens ikke-eksisterende himmel. Avviklingen av religion fikk jo katastrofal virkning i østblokklandene, og, ifølge en samfunnsfilosof som Huntington, er de ulike landene igjen, etter ideologienes fall, i ferd med å finne sammen med de som har en felles religiøs bakgrunn.

Arbeiderpartiets tukling med navnet er, slik jeg forstår det, egentlig et forsøk på å redusere kristendommen i faget. Overvekten av kristendom kommer jo selvsagt av det norske samfunnets tusenårige kristne historie. Samtidig som kristendommens radikale nestekjærlighetsforståelse i stor grad har lagt grunnen for etikken, det barmhjertige lovverket i Vesten, samt mange av verdiene i dagens skole. Ingen annen religion går så langt som kristendommen når det gjelder å skulle vise nestekjærlighet mot alle – til og med fiendene.

AP har dessverre et ganske stort antall medlemmer som lever i forhold til utdaterte gammelkommunistiske idealer, fullstendig ubrukelig i dagens situasjon. Deres noe subtile forsøk på å redusere kristendommen i KRLE-faget vil, etter min mening, bare nøre oppunder en kjærlighetsløs politisk korrekthet og en globalisme fri fra kulturelle røtter. Ideologiene greier ikke lenger å motivere mennesker, og de fleste har skjønt at de holdbare livssynene krever en dybde slik at det virkelig motiverer til omsorg.

Når man avgjør hvor mange prosent en religion skal ha i KRLE-faget, bør man etter min mening gå etter følgende kriterier.

1.      Hvor mange i Norge tilhører den og den religionen?

2.      Hvor stor historisk relevans har religionen?

3.      Hvor viktig er de spesifikke verdiene i de ulike religionene/livssynene for å klare seg i det norske samfunnet?

KRLE-faget viser seg å være en nyvinning i Europa. Som leder for faget «Teacher Education» i Bergen, ved Høgskolen på Vestlandet, ser jeg at de aller fleste land i Europa fremdeles har et system hvor elevene bare lærer om egen tro. Når de europeiske studentene kommer til Bergen, møter de KRLE-faget i norsk skole. De fleste ser at dette er framtidas fag. KRLE-faget skal være objektivt, men samtidig ha en viss overvekt av kristendom. AP sitt forsøk på å redusere kristendomsdelen i faget vil dessverre skape enda større historieløshet og ignoranse overfor egen kultur.