Tro og liv

I enhetlig åndsbevisst forstand tilsier all menneskelig erfaring at universet og livet er. I helhetlig åndsbevisst forstand finnes ingen tilsvarende erfaring som sannsynliggjør at universet og livet ikke eksisterer. Hva er da sannsynligheten for at universet og livet er fenomen som oppstår eller opphører i helhetlig åndsbevisst forstand? Alternativt: Hva er da sannsynligheten for at livet, mennesket og jorden i enhetlig åndsbevisst forstand, ikke er forgjengelige funksjoner og/eller utfall av og i noe uforgjengelig, evigvarende eller tidløst i helhetlig åndsbevisst forstand?

Om tolkingen av beskrivelser til forståelse av forholdet mellom delen og helheten – mellom det enkelte og det øvrige av levende og/eller død samt mellom virkning og årsak – i rom og tid, medfører at himmelen, jorden, livet og mennesket er noe som oppstår eller opphører, hva er da sannsynligheten for at beskrivelsens forut- eller grunnsetning er tolket i enhetlig – ikke-helhetlig åndsbevisst – forstand? Et eksempel på slike beskrivelser er Mose kosmogoni eller skapelsesberetning og dens hel(het)lige grunnsetning.

Slutningen – den endelige løsning – som følger Einsteins realvitenskapelige og Darwins naturfilosofiske beskrivelser til forståelse forholdet mellom delen og helheten samt virkning og årsak i rom og tid, sannsynliggjør at universet oppstår og opphører. Sannsynligheten for at universet oppstår, les: er – himmelen, jorden, livet og mennesket inkludert – er imidlertid beregnet til å være så forsvinnende liten, at den ikke tas hensyn til i praksis. Ei heller i vitenskapelig. I realvitenskapelig praksis er sannsynlighetsverdien for at universet og livet eksisterer, faktisk så mikroskopisk at den faller meg mest nærliggende å sammenligne med størrelsen det rådende kunnskapsregimet er enige om at universet oppstår av – en og/eller annen gang i tid. Hvilken tid gir dette de som påberoper seg å leve nå, størst sannsynlig grunn il å tro at de befinner seg i? – I tiden før eller etter «Big Bang»? Hva er sannsynligheten for at Einsteins og Darwins teorier bygger på universelt utilstrekkelige – ikke-aksiologiske – forutsetninger?