Daniel Joachim Kleiven

29    137

Dødshjelp er en dårlig idé

Det finnes gode grunner til å holde dødshjelp vekk fra samfunnet vårt. Den viktigste er å beskytte oss mot et relativisert menneskesyn.

Publisert: 15. mai 2017 / 1942 visninger.

Skrevet med Ingjerd Våge, kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen Menneskeverd.

I En idé hvis tid er kommet, som sto på trykk i Vårt Land på torsdag, tar Ragnvald Sagen til orde for at dødshjelp burde tas opp i Norge i sin fulle bredde. Denne debatten inngår i en viktig samtale om hvordan vi skaper et godt samfunn for alle, så vi takker Sagen for initiativet.

Sagen har rett i at noen undersøkelser viser et flertall i befolkningen som støtter en begrenset adgang til dødshjelp. Det Sagen ikke nevner, er at ikke bare politikere, men også helsepersonale er langt mer negative. Både Legeforeningen, sykepleiernes og farmasøytenes foreninger, er aktive motstandere.

Forskjellen mellom befolkningen og disse kan kanskje forklares med at sistnevnte lever tett på pasientene til daglig. Det er de som vil få ansvaret for å sette dødssprøytene, og regulere rammeverkene rundt praksisen. Derfor ser de gjerne flere faremomenter og praktiske utfordringer.

En tvetydig utvikling

Kampanjene i verden for å tillate dødshjelp, er dessuten ikke i entydig medgang, slik Sagen vil ha det til. Overlege Morten Horn skriver i Morgenbladet 05.05.17 at vi observerer blandede signaler rundt i verden. Legaliseringsbølgen man forventet i USA kom ikke, men derimot ble forslag om dødshjelp avvist i de fleste delstater. I Storbritannia ble nylig saken behandlet på høyeste nivå, før den ble nedstemt med stort flertall. I de fleste tilfeller, skyldes det store vansker med å regulere dødshjelp på en trygg og rettferdig måte.

Kampen om dødshjelp er i stor grad en kamp om språket vi bruker. Å presentere anekdoter om enkeltskjebner kan være på sin plass. Men når Sagen viser til Bjørnar Kanlis post-mortem brev fra 2008, hvor Kanli skriver at han ble «tvunget av våre styrende [til å utføre selvmord]», tar det litt overhånd.

Hva kan det bety? Var ikke Kanli fri til å ta sitt eget liv? Er det legitimt å kalle noe for «tvang» om man ikke kan forlange at statlig ansatte skal ta ens eget liv, eller risikerer man da å vanne ut språket fullstendig?

Kampen om språket fortsetter når Sagen hevder at det viktigste argumentet for dødshjelp, er selvbestemmelse. Dette mener Sagen skal respekteres, og følgelig må enhver motstander ha «meget gode grunner for å gå imot».

Men det stemmer ikke. Det er bare et retorisk middel. Dødshjelp handler ikke egentlig først og fremst om selvbestemmelse. Det handler om å redefinere konsepter, som etterlater oss med et relativisert menneskesyn.

Hvordan skal vi diskriminere?

Alle forslag om å innføre dødshjelp, inneholder forsøk på å avgrense hvem som skal ha tilgang og ikke. Alle, bortsett fra et fåtall radikale, er enige om at vi må diskriminere mellom lidelser som skal kvalifisere til dødssprøyte. Om en 21-åring opplever tung kjærlighetssorg, en alvorlig nok opplevelse for den det gjelder, og ønsker hjelp til å sitt eget liv, vil vi (forhåpentligvis) nekte dem det. Hva så med en person som ønsker hjelp til å ta livet sitt, uten å oppgi noen grunn overhodet? Vi vil antakeligvis diskvalifisere deres dødsønske for å være foretatt på manglende grunnlag.

Om det viktigste argumentet virkelig var selvbestemmelse, skulle ikke grunnene ha noe å si. Da ville vi kjempet for dødssprøyter til alle som måtte be om det. Det er derfor åpenbart at selvbestemmelse ikke kan være det avgjørende kriteriet. Hva en dødshjelp-forkjemper egentlig forsøker å innføre, er ideen om at man kan ha grunner til å ønske ikke-eksistens for et menneske. Men om man først åpner opp for det, vil definisjonskampen deretter stå om hva som er god nok grunn.

Kan vi virkelig åpne for at leger skal ta livet av eldre med kort tid igjen å leve, men fortelle personer med alvorlige kroniske og psykiske sykdommer at deres sykdom ikke «kvalifiserer»? Hva med dem som lider, men ikke er nær ved å dø? Hva med mildere sykdommer? Hva med ren livstretthet, som nå diskuteres i Nederland?

Dødshjelp forutsetter visstnok et fritt, kompetent valg. Men hva med personer som er uheldige nok til å ikke være kompetente i valgøyeblikket, som barn eller demente med store lidelser. Kan vi la dem leve slik, dersom vi tenker at de ville ønsket å dø? De mest høylytte forsvarerne for frivillig dødshjelp, er forbausende tause i å avvise muligheten for såkalte ikke-frivillige eller ufrivillige medisinske drap.

Forsvar mot et relativisert menneskesyn

Om vi åpner for at det kan være gode grunner for med viten og vilje å avslutte uskyldige menneskeliv, har vi allerede et relativisert menneskesyn, og samfunnet mister et sterkt forsvar for våre sårbare medlemmer. Morten Horn konkluderer med god grunn i sin tidligere nevnte tekst med: «Særlig de funksjonshemmede frykter å bli tildelt retten til å eliminere seg selv som en byrde for samfunnet».

Uten dette prinsipielle forsvaret, har vi liten beskyttelse mot at nye generasjoner vil komme på banen og skyve grensene stadig lenger i uønsket retning. Den filosofiske gravitasjonskraften har en tendens til å skyve argumenter mot sine logiske endestopp. Før vi foretar tilsynelatende små endringer, må vi utforske hvordan et slikt samfunn kan se ut.

Sagen mener at siden vi eier vårt eget liv, må vi også kunne bestemme hvor lenge vi vil eie det. Men man «eier» ikke et liv. Vi er et levende menneske. Vi har en ubetinget rett til liv, som alle mennesker har, bare i kraft av å eksistere som menneske. Det er ikke uten videre noe man kan fraskrive seg, men er et startpunkt for alt annet, og en begynnelse på all moralfilosofi.

Tanken om at vi kan «kurere» pasienter som skattebetalt helsetjeneste ved at leger, forpliktet i årtusener til eden om å beskytte liv, plutselig skal ta livet av dem, er en radikal omveltning. Å åpne døren for at samfunnet i større grad inviteres til å anse enkeltmennesker som en byrde for samfunn, familie eller helsevesen, tar oss et langt stykke på vei mot et brutalisert menneskesyn hvor vi er tannhjul i et maskineri.

Når vi begynner å lempe på våre tunge, velfungerende prinsipper om at det er absolutt galt å ta uskyldige liv, at menneskelivet har ubetinget verdi, samt den absolutte retten til liv, bryter vi ned våre viktigste forsvarslinjer mot at ting kan gå galt av sted.

Først publisert i Vårt Land, 15.05.2017

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

12 innlegg  3206 kommentarer

Begeret flyter over

Publisert 6 måneder siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Tanken om at vi kan «kurere» pasienter som skattebetalt helsetjeneste ved at leger, forpliktet i årtusener til eden om å beskytte liv, plutselig skal ta livet av dem, er en radikal omveltning. Å åpne døren for at samfunnet i større grad inviteres til å anse enkeltmennesker som en byrde for samfunn, familie eller helsevesen, tar oss et langt stykke på vei mot et brutalisert menneskesyn hvor vi er tannhjul i et maskineri.

En slik holdning skaper et samfunn jeg ikke kan delta som borger i. Da jeg i sin tid ble innkalt til forsvaret var jeg motivert til å forsvare landet. Krigen var fremdeles ganske friskt i minne og jeg opplevde Norge som et godt land å bo i og derfor nødvendig å forsvare. I den bølgen av nedgradert menneskesyn og oppgradert globalt elitesyn, hvor noen få egosentrerte individer skal styre hele verden etter sitt eget forgodtbefinnende, blir spørsmålet om å forsvare Norge som land ikke lenger så aktuelt. Jeg gir ikke mitt liv nytteløst for de som ikke har evnen til å respektere det, om det blir slik at det globale prosjektet forsvares av maktmenneskene i landet og menneskeverdet nedgraderes til en primitiv og uintelligent nytteverdi.

Fordi jeg som kristen kjenner min fiende, og regner med å bli forfulgt og er forberedt på det, har jeg lært meg hvordan fienden arbeider. Det er et uttrykk som sier at du skal holde dine venner nært til deg og dine fiender enda nærmere. I den kristne lære er vi bedt om å holde oss vekk fra alt ondt, men samtidig advart om at alt ondt ikke kommer til å holde seg vekk fra oss. Det skjer en polarisering i verden i dag. Det som er ondt tas i mot med åpne armer av menneskene, og de kaller det onde for godt og prisverdig. Det som er godt blir vanskelig og umulig å leve etter slik at egoismen får en voldsom fremmarsj. Ekte kjærlighet som det formidlende verktøy for menneskeverd og likeverd, blir byttet ut med egenkjærlighet og grådighet. Denne holdningen er det som i GT kalles for avgudsdyrkeri. Når man mister roten til forståelsen av menneskeverdet og ondskapen vinner med sine selvhøytidelige og kunstige erstatninger, blir samfunnet ikke lenger noe man ønsker å forsvare med sitt liv. Snarere tvert imot blir ønsket om å ofre for fedrelandet et spørsmål om å beskytte sine nærmeste mot fedrelandet!

Norge blir stadig mindre et land jeg er stolt av, tross det elsker jeg det høyere enn noen gang. For man vet egentlig ikke hva man har før man mister det, og det vi har mistet i landet savnes ikke av de som ikke vet bedre, for de vet ikke hva fedrene egentlig hadde. Av bortskjemte fjortisser i alle aldre øves det vold på og mot landet på alle fronter. Én front er den kulturelle egodyrkingen hvor alt som er galt er kost og hyggelig og det som er det egentlige gode og prisverdige har gått ut på dato. Så la oss ta verdiene og revurdere dem - er parolen - til menneskets fiende. Hvis livet er for vanskelig å leve er det et reelt ønske om å avslutte det. Vi burde kunne og vite nok i dag til å hjelpe alle lidende. Det skulle ikke være aktuelt å ta liv i vår tid, men vi ser at samfunnet strekker ikke til. Når løsningen blir å ytterligere øke muligheten for å redusere menneskeverdet og dermed lette samvittigheten for å ta liv, flyter begeret over for min del.

Svar
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Ubesvarte spørsmål

Publisert 6 måneder siden

 Mange pårørende sliter lenge med spørsmålet; Hvorfor gjorde du slutt på ditt eget liv? Noen etterlater brev, men allikevel oppstår et tomrom og hvorfor. Hvis helsepersonell skal bestemme over liv og død har vi fått persondyrkelse på kjøpet. "Først og fremst ikke skade" er vanskelig nok å gjennomføre som det er i dag. Bedre å ta tak i denne statistikken og gjøre noe med resultatene her. Så får vi god kvalitet i alle ledd. Etterdønninger fra relativismen, positivismen og instrumentalismen spiller fortsatt en rolle sammen med medikaliseringen.

Svar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 441 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 312 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1256 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6398 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6852 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8032 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2683 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 441 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 312 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 178 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1256 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
13 minutter siden / 312 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
19 minutter siden / 312 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
20 minutter siden / 1256 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
24 minutter siden / 1256 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
32 minutter siden / 1245 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
32 minutter siden / 1256 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
32 minutter siden / 178 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
35 minutter siden / 1245 visninger
Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
38 minutter siden / 1245 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
39 minutter siden / 1256 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
rundt 1 time siden / 1256 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1245 visninger
Les flere