Kristoffer Joners lille historietime

Ordene ovenfor falt på Arbeiderpartiets landsmøte i slutten av april. Skuespiller Kristoffer Joner var gjest og uttalte seg blant annet veldig tydelig om hva han syns om kristendom i skolen.

Nå er jeg historielærer så kanskje jeg har et lite overtak på Joner her, men jeg trodde de fleste visste at 2017 i seg selv ikke betyr noe mer enn at vi når er ca 2017 år siden Jesus ble født. At det skulle ha relevans for hans argument er tvilsomt. Det er nok så at det undergraver Joners argument for hele språket, kulturen og tradisjonene våre er gjennomsyret av denne forferdelige troen som barna våre lærer om på skolen, helt ned til hvordan vi teller årene som går. Men akkurat det var ikke det mest spektakulære med Ap's gjest denne dagen.

Det mest utrolige er egentlig Joners avsløring av hva venstresiden egentlig forstår med formidling av kunnskap i skolen. For helt uvitende avslørte han i denne lille setningen en sannhet som den politiske eliten til venstre ikke ønsker at vi skal få tak i.

Nemlig at kunnskap er makt. 

Og er det noe venstresiden frykter, så er det at våre unge skulle få kunnskap om noe de selv ikke liker, til og med vår egen historie og kultur. Jeg siterer: "Krf behøver ikke prakke troen sin på andre!" Skolen er ikke, i motsetning til hva mange politikere og kloke skoleledere forsøker å få deg til å tro - en nøytral arena. Den videreformidler verdier og holdninger. Den har et verdenssyn den ønsker at våre neste generasjoner skal få tak i og praktisere. Det avgjøre hva slags kunnskap vi skal fokusere på og hva vi ikke bruker tid på. Det avgjør om de skal lære om seksuelle legninger og bruk av prevensjon, eller om de skal lære om avholdenhet og troskap. Det avgjør om de skal lære om reformasjonens betydning for Europa og verden, eller heller om opplysningstidens opprør mot det etablerte verdenssynet. Og i ingen andre fag blir dette like synlig som når vi snakker om religionsfaget.

Nå tror jeg ingenting på at du nødvendigvis blir hverken kristen eller muslim av å lære mer eller mindre om dette på skolen. Joner vokste opp i en tid der kristendommen var mer vektlagt i skolen. Allikevel ser det ikke ut som han er en veldig stor fan.

Allikevel tror det følger en viss forståelse og påvirker det større bildet som elevene blir servert. Det gir et grunnlag i møte med andre når du forstår litt mer av hvor de kommer fra og hva det er de tror. Det som ellers kunne virket skremmende og fjernt, blir kanskje ikke så utfortåelig lenger.

Og nettopp fordi man har nedtonet og svekket kristendommens plass i skolen spesielt og samfunnet generelt, kombinert med at man bevisst har forsøkt å tegne et bilde av tradisjonell historisk kristendom som en fiende av alt godt - så har det vokst fram en nesten forakt for vår egen historie hos mange. Man anser kristendommen for å være en av de dyperste årsakene til vestens konflikt med den muslimske verden i dag (du kan sikkert telle sekundene på dine to hender før noen drar fram korstogene i samtale om vår kristne historie).

Derfor, om en eller annen journalist som ikke lenger brydde seg om karrieren sin og faktisk hadde et par av b......., hadde spurt den godeste Joner om hvilket annet livssyn han ville at vi skulle bruke mer tid å lære om, så ville du aldri hørt han si "jødedommen". Ikke fordi de har så mye plass allerede (i vidergående skole har de null (0!) plass i læreplanen), men fordi de er selvsagt medskyldige i alle elendigheten vesten i den judeo-kristne navnet har påført resten av vår stakkars verden. Nei, han ville mest sannsynlig styrket spesilet Islam, og kanskje også de andre.

Bare ikke kristendom, ikke sant Joner?