Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Inkluderende nasjonalstolthet

Er det en motsetning mellom å ta vare på vår kultur og inkludere nye mennesker?

Publisert: 13. mai 2017

«Vi skal holde fast ved det som er norsk. Vi holder på å utvanne vår kultur hvis vi ikke er forsiktige.»

Denne advarselen kom fra kong Harald i jubileumsintervjuet med Aftenpostens Harald Stanghelle. Omtrent samtidig sto Siv Jensen på Fremskrittspartiets landsmøte og markerte at det er viktig å være stolt av det norske.

For noen år siden ville slike markeringer av nasjonal fortreffelighet vakt sterke reaksjoner. Det skjedde ikke denne gangen.

Inkludere. «Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige­, ­Somalia og Syria. Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingen­-
ting», sa kong Harald i Dronningparken i fjor. Kongen kan ikke mistenkes for å lide av fremmedfrykt eller for å være ekskluderende.

Men det kan virke som han har følt behov for en liten kursjustering, for å si fra om at inkludering ikke skal gå på bekostning av å bevare nasjonal egenart.

De såkalte ekspertene Aftenposten intervjuet i sakens anledning, var samstemte i at kongen har uttrykt seg klokt. Ingen var kritiske. Er det alllmenn enighet om dette?

Nasjonal egenart. Vårt Land noterte denne uken at flere ­politikere snakker om kristne verdier­. Senterpartiets framgang tolkes også som et tegn på at ­nasjonal egenart er i vinden.

Samtidig kom det en meningsmåling som viser at nordmenn er blitt mer positive til innvand­rere. Det er altså ikke slik at større ­nasjonalstolthet med nødvendighet henger sammen med fremmedfrykt og ekskluderende­ holdninger.

Det perfekte uttrykk for norsk nasjonalstolthet er barnetogene 17. mai. Der svinger innvandrernes barn det norske flagget med minst like stor entusiasme som de etnisk norske. Bunadstett­heten er stadig økende, men samtidig er det plass til folkedrakter fra andre deler av verden.

Denne oppvisningen av ­nasjonale symboler forundrer ofte ­resten av verden, ikke minst våre svenske naboer. Der forbindes slikt med nasjonalsjåvinisme og krigersk nasjonalisme. Når det ikke er slik i Norge, skyldes det arven fra krigen. Den gjorde flagg, kongehus og nasjonalsanger til demokratiske og inkluder­ende symboler.

Norsk nok? Men er det nok å svinge det norske flagget for å være norsk? Kan innvandrerne noensinne bli virkelig norske?

Det ble rabalder da Asle Toje advarte mot utvanning av det norske i innstillingen fra Brochmannutvalget. Toje ble – i motsetning til kongen – oppfattet­ som ekskluderende. Delvis handlet det nok om at han brukte begrepet etnisk. Mange oppfattet det som at man ikke kan være norsk om man for eksempel har mørk hud.

Kongen snakket derimot om kultur. Og kultur kan man tilegne seg, selv om man skulle ha en annen bakgrunn. Skjønt, var det ikke nettopp det Toje problematiserte? Er det mulig å tilegne seg norsk kultur fullt ut uten å ha 
fått den inn gjennom generasjoner?

Hva er norsk? Å definere hva som er norsk kultur har vist seg vanskelig. Kulturministeren høstet latter da hun forsøkte seg med brunost. Siv Jensen supplerte brunosten med å kjøre SUV, uten at det traff så mye bedre.

Norsk kultur er nemlig mangfoldig, og nordmenn høyst ulike. Hva som er essensiell norsk ­kultur, er vanskelig å fange.

Dessuten er kultur alltid i endring. Men ikke helt fritt og forutsetningsløst. Det gamle spiller alltid med når det nye inkluderes, og det er i dette samspillet kulturen får sin egenart.

Den egentlige problemstillingen er derfor hvor mye og hvor rask endring vi tåler, og hvor mye av det gamle vi ikke kan oppgi uten at det oppstår brudd som ødelegger det samholdet en ­nasjon trenger.

Innvandring. Det er som oftest­ innvandring som diskuteres i denne sammenheng. Er den en trussel for norsk kultur, eller er den berikende?

Multikultur i den forstand at alle kulturer skal få bestå mest mulig på egne premisser, har få tilhengere. Begrepet forekommer mest som skjellsord eller stråmann. Vi som i alle år har argumentert for betydningen av vår kristne kulturarv, har i alle fall aldri vært mulitkulturalister.

Vår kulturelle egenart er et ­bidrag til verdens kulturarv. ­Ingen er tjent med at det genuint­ norske forsvinner. Og det er bare her i landet den kan tas vare på. Det er en erkjennelse også hos oss som ser positivt på innvandring.

Sekularisering. Norsk kultur­ har forandret seg svært mye ­siden jeg var barn for 60-70 år siden. Den største forandringen skyldes ikke innvandring, men sekularisering. Innvandringen har de siste tiårene snarere dempet forandringen. Religion – både islam og kristendom – har igjen gjort seg mer gjeldende.

Dermed blir toleransen for ­religion i vår sekulære kultur ­utfordret. Når Fremskrittspartiet­ går til angrep på jødisk religion, er det et tegn i tiden. Samtidig er det Frp som har noen av de sterkeste røster som taler for kristen kulturarv. Denne interne spenningen får vi nok se mer av.

Tredje vei. Mange spår at 
åpne eller lukkede grenser blir den nye skillelinjen i europeisk politikk.

Jeg trorkongen­ har pekt på en tredje mulighet: Ja til å ta vare på egen kultur kombinert med 
ja til å inkludere nye mennesker.

KOMMENTAR

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

En god drøfting, Rimehaug.

Publisert rundt 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Sekularisering. Norsk kultur­ har forandret seg svært mye ­siden jeg var barn for 60-70 år siden. Den største forandringen skyldes ikke innvandring, men sekularisering. Innvandringen har de siste tiårene snarere dempet forandringen. Religion – både islam og kristendom – har igjen gjort seg mer gjeldende.

Dermed blir toleransen for ­religion i vår sekulære kultur ­utfordret. Når Fremskrittspartiet­ går til angrep på jødisk religion, er det et tegn i tiden. Samtidig er det Frp som har noen av de sterkeste røster som taler for kristen kulturarv. Denne interne spenningen får vi nok se mer av.

Tredje vei. Mange spår at 
åpne eller lukkede grenser blir den nye skillelinjen i europeisk politikk.

Jeg trorkongen­ har pekt på en tredje mulighet: Ja til å ta vare på egen kultur kombinert med 
ja til å inkludere nye mennesker.

Det er imidlertid mangt vi kan finne av endringer i det norske samfunn i den tidsepoken du og jeg er en del av.  Jeg vokste opp med en hjemmeværende husmor - som hadde en hverdag sammen med oss - familien - og som levde ut sin tro som leder for barnemisjon ( nabobarn som kom med samtykke og velsignelse fra sine foreldre) - i DNK ( som aktiv troende) og på bedehuset der hun levde ut troen i handling.  

Ved de endringer som har skjedd både med at kvinner har begge beina i arbeidsliv og karriere - bivirkningen det gir for familie og barns kår - troen på et varig fellesskap i en familie livet ut - færre barn som blir satt til verden o.s.v. har vi - som etniske nordmenn - satt det viktigste bidraget til samfunnet - familien - på planken.  Jeg har selv tatt meg i å anse disse familiene jeg møter fra utlandet i flere tilfelle fungerer mer på linje med den hverdagen jeg hadde for 60 - 70 år siden.  Et produkt fra denne tiden er utviklingen av velferdsstaten - som vi bare finner der stat og individ møter hverandre i behov.  Dette er et unikt vestlig konsept.

Vi har og vært igjennom en fase der 1%prosenten - de homofile - har fått politisk og delvis religiøs aktiv for å være likestilt med de vanlige normer for ekteskap og familie der også barn kan være en del av hverdagen.

Jeg hopper litt - vi er nå i overgangen til en ny tid - der produktet for endetiden for den vestlige sivilisasjon - antifa - som er framavlet gjennom liberalisme - vil bidra til fortgang.  Trolig i mildere variant i Norge - for - vi har som kongen påpeker kortere avstand til å finne oss selv og vår kultur enn mangt et mixed land der kultur som sådan er totalt utvannet.  Vi er nå i en fase der det utvikles nye normer og standarder.  Vi er på vei mot kaos og her til lands er det Ap som har mest av det på sitt landsmøte.  

Når det gjelder innvandring - så er jo det noe annet enn å ta imot det vi kalles når vi entrer et ikke-vestlig land - en utlending - som jo er sannheten.  Jeg kommer fra Norge og har med meg min nasjonale hverdag og kultur, norske lover og kjøreregler for min fungering, min tro og min historie og tilknytninger.  Jeg har ikke til intensjon å kaste disse fra meg ved passering av en annen riksgrense - jeg har heller ikke til hensikt å kle meg som de hvis det er forskjeller - jeg har heller ikke til hensikt å oppsøke deres hellige steder eller deres tro hvis den er forskjellig fra min, men ... jeg kan gå ut å snuse på hverdagen i det nye landet og være observatør og tilskuer til det som er mer nasjonalt.  

Like lite kan vi forvente at de utlendinger som ankommer oss har forandret seg selv om de skjønner at de har kommet til et himmelrike av en velferdsstat der de 17. mai kan vise sin takknemlighet over gjestfriheten ved å delta og koble seg sammen med oss i vår nasjonale fering.  

Vi - utlendinger - er noen som er på utsiden - en innvandrer er en som ankommer oss der vi legger forventningen til at denne ved passering riksgrensen er som oss - eller skal bli som oss - helst på no time.  Denne blir gitt like rettigheter og standard som oss etniske og sett på som likeverdig - på no time.  Dette uten å ha noe kunnskap om nasjonen en har ankommet - ingen link eller noe som binder en til det - ingen viten om historie eller kultur.  Likevel skal miksen av etnisk og utenlandsk foregå på et likeverdig plan - det er liten distinksjon på de som er "inne" og de som fortsatt faktisk er "ute" - fordi de mangler kunnskap og standarder for å skjønne at de kan og forventes å bli mer "inne" enn "ute".  

Vi skjønner jo og vet at alle kulturer er ikke like - vår norske er unik, men utvannet særlig med sekulær hjelp.  Vi. som mennesker, er heller ikke like - vi har alle vår subjektive særegenhet selv om vi hver og en enten er mann eller kvinne - eller ?? - enten er hetero eller ?? - enten er hvit eller ?? - enten er fattig eller rik o.s.v.  

Vi lever nå i en hverdag der barn ikke trenger en mor eller far - det å være hetero er bare en mulighet av flere.  

Vi - som folk - er mer i våre egne spor enn å tenke hva nabo eller andre i våre nære omgivelser har å by på.  Vi søker oss bevisst i fellesskap med de i vårt samfunn som er i samme bane og tankespor som oss selv.  De andre er ikke i samme sirkel - unntatt på 17.mai.  Vi - som innbyggere i kongeriket Norge - får mindre og mindre felles standarder - mindre og mindre enighet om normer og regler - som vi ser her på vd: uenighet om grunnleggende verdier og menneskeverd. 

Vi vil i nær framtid se mer at motsetningene - det liberalistiske produkt: antifa - og framveksten av nasjonal stammetenking - vil bli styrt av hvordan våre myndigheter og politikere takler åpen og lukket politikk.  Her er det en hårfin balanse som krever nasjonal sensitivitet av de som sitter ved roret.  La oss håpe at vi får de rette losene og en framtid der vi ihvertfall 17. mai er samstemte i vår nasjonale hyllest.


1 liker  
Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Norsk kultur er nemlig mangfoldig, og nordmenn høyst ulike. Hva som er essensiell norsk ­kultur, er vanskelig å fange.

Når man forsøker og gjøre kristendom til synonym med norsk kultur, og bruker fag som Krle for å fremme dette synet, så faller jeg utenfor det norske.

Kommentar #3

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

Norsk

Publisert rundt 3 år siden

Når du er norsk, er du del av en kristen kultur. Men det er ikke det samme som å ha en kristen tro. Det første er et faktum, det andre er et valg.

3 liker  
Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Når du er norsk, er du del av en kristen kultur. Men det er ikke det samme som å ha en kristen tro. Det første er et faktum, det andre er et valg.

Norsk kultur er langt videre enn kristendommen. Vi kan like godt si at norsk kultur er arbeiderbevegelsen, at norsk kultur er kapitialismen. Jeg identifiserer meg med noe helt annet en kristendommen, selv om jeg selvsagt også er preget av kristendommens historie i Norge. På godt og ondt, for jeg er også i opposisjon til en god del av det enkelte kristne kulturer står for. 

Ser ingen god grunn til at vi skal definere norge særskilt i lys kristendommen på bekostning av alle andre like valide alternativer.

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Menneskene utvikler nasjonen

Publisert rundt 3 år siden

det er viktig med nye mennesker som ser verden annerledes/ fra sitt ståsted for å fremme utvikling. Man blir blindet av å vokse opp i grenseløs rikdom, og tror det er slik alle vil ha det. Det fører til at man kan forkaste historien, kulturen og andre viktige faktorer for et velfungerende og trygt samfunn." Miljøet kan være sanert i løpet av president(makt)periode".

Kommentar #6

Per Steinar Runde

224 innlegg  2476 kommentarer

Meiningslaust utan snakk om art og mengde

Publisert rundt 3 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det er en erkjennelse også hos oss som ser positivt på innvandring.

Det er meiningslaust å ta stilling til innvandring, og kva innverknad innvandring har på norsk kultur, utan å vurdere art og mengde. Innvandring av europearar har relativt lite å seie for norsk kultur, sidan kulturskilnaden er liten. Innvandring av ikkje-vestlege toler vi også så lenge det er snakk om nokre titusen. Men dei som vil tillate, ikkje berre ytterlegare innvandring, men same eller aukande innvandringsnivå no, når samla innvandringsbefolkning nærmar seg millionen og halvparten er ikkje-vestlege, har verken magemål, forstand eller omtanke for fedrelandet. Det burde ikkje minst ropast høgt ut på nasjonaldagen vår. I staden lyder platte talemåtar om det fortreffelege ved multietnisitet og -kultur, som dei fleste stader har ført til store klasseskilje eller borgarkrig.

7 liker  

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2913 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1424 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1119 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 629 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
8 dager siden / 606 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 585 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere