Åshild Mathisen

108

Skams nyanserte religionsbilde

Islams inntreden i en sekularisert, norsk offentlighet baner vei for synligere religiøs identitet. Det kan det paradoksalt nok være kristne – ikke muslimer – som nyter godt av.

Publisert: 12. mai 2017  /  1107 visninger.

Tenk det, sesongens beste­ Skam-scene hittil er altså­ to tenåringer som har en reflektert samtale om religion.

Det skriver Dagbladets anmelder om episoden der muslimske Sana diskuterer islam med sin forelskelse Yousef, som på sin side ikke lenger tror på Allah. 

Bryter med forestillinger

Sana går ikke bare på tvers av muslimske konvensjoner, hun bryter også med tradisjonelle forestillinger om hvordan en muslim lever og tror. Nettopp bruddet med indre konvensjoner og ytre karikaturer forventes når temaet islam skal behandles i norsk offentlighet i dag.

Skal man ha troverdighet hos unge, må man også være troverdig i det religiøse. Dette står i skarp kontrast til tradisjonell fremstilling av kristenheten på norsk film, der nettopp det religiøse som regel har endt i stereotype fremstillinger av en sekt­leder, en konservativ eller en karismatiker.

Friskt blikk

Populærkulturen vil nødvendigvis kaste et mer nysgjerrig blikk på en minoritet som allerede opplever diskriminering enn på religionen som blir knyttet til den ressurssterke ­majoriteten.

Men når religionen fremstår nyansert og viktig i Sanas liv, baner det vei for å se med friskt blikk på hva som utgjør en troendes liv i dag, uavhengig av ­religion.

Religion og nyanser

Også i norsk offentlig debatt har ­behovet for å se nyansene i islam meldt seg tungt de siste årene. Hvis man vil kritisere islam uten å anklages for rasisme, må man kunne skille islam fra islamist ­og fundamentalistisk islam fra den moderate versjonen.

Umerkelig, kanskje også ubevisst – mens denne diskusjonen om nyansene i islam har gått både nasjonalt og globalt – har blikket på kristenheten nødvendigvis også endret seg.

Det handler om identitet

I et flerreligiøst og sekularisert samfunn blir diskusjonen om kultur­arv viktigere – og da blir det også viktigere å definere hva den består i.  Dermed øker også bevisstheten omkring forskjellene i norske, kristne miljøer, slik religionshistoriker Ingrid Vik påpeker.

Når Ap-leder Jonas Gahr Støre setter et skille mellom det han ser som en god kristentradisjon på den ene siden og kristen­konservative i Oslo symposium på den andre siden, er det en form for nyansering som politiske ledere ikke har sett betydningen av tidligere.

Hva er du? 

Det er blitt mer stuerent å snakke om kristne verdier og kulturarv, slik KIFO-forsker Pål Kjetil Botvar påpeker.

Det er dessuten en helt fundamental endring i hva begrepet «kristen» betyr i vår tid. Forbind­elsen mellom kirke og stat ­endres, folkekirken er blitt ­liberal, vi er et mer sekulært samfunn. Samtidig begynner våre barn og unge å benytte ­merkelappen kristen som en­ 
etnisk markør. Kristen betyr norsk. Og hvem vil være «ingenting», når den muslimske klassekameraten spør «hva er du?»

Sana forsøker å kombinere livet som troende muslim med det vestlige, moderne livet. Men hennes søken speiler ikke bare unge muslimer. Sekulariserte, ­ritualkristne nordmenn utford­res fundamentalt av åpent og synlig troende muslimer. Karakteren Sanas religiøsitet åpner for refleksjon om hva det er å være kristen i vår tid.

Sekulære argumenter

Det er bare et par år siden Ingrid Vik pekte på hvordan konservative kristne som ønsker å spre kristne­ verdier, bevisst har gått over fra å argumentere med bibelvers til å bruke et sekulært og åpent språk. For å få innflytelse har de tilegnet seg en sekulær, politisk argumentasjon.

Men det er lite som tyder på at vi er på vei mot en offentlig debatt kjemisk renset for religiøse argumenter. Frps vedtak om å forby omskjæring av gutte­barn, har vakt sterke reaksjoner. Hvis sekulære argumenter hadde vært det eneste gangbare i offentlig debatt, ville nok både den jødiske minoriteten og ­deres støttespillere nøyd seg med å ­argumentere rundt toleranse og religionsfrihet.

Abrahams pakt

Men omskjæring som en sentral, religiøs plikt – den som befester pakten med Abrahams Gud – ser ut til å være et like gyldig argument i debatten.

Men at det blir mer legitimt å bruke et mer religiøst språk –
betyr ikke at de som gjør det slipper motbør.

Debatten kan bli mer polarisert av at sekulære og religiøse argumenter kolliderer. Og holdningen til muslimer og islam er polarisert, med sterke innslag av fremmedfrykt og -hat.

Selv om islams inntreden 
kan ha endret premissene for 
religionens plass i offentlig-
heten, kan det ironisk nok være andre, j­øder og kristne, som vil oppleve å ­møtes med økt romslighet.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave, 12. mai 2017.
Illustrasjon (utsnitt): Marvin Halleraker

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

17 innlegg  932 kommentarer

3 spørsmål

Publisert nesten 3 år siden

"Populærkulturen vil nødvendigvis kaste et mer nysgjerrig blikk på en  minoritet som allerede opplever diskriminering enn på religionen som  blir knyttet til den ressurssterke ­majoriteten."

Hvilken diskriminering, tenker du på  her?

"Hvis man vil kritisere islam uten å anklages for rasisme, må man kunne  skille islam fra islamist ­og fundamentalistisk islam fra den moderate  versjonen."

For hvilken annen religion enn islam kan en i praksis  risikere å bli stemplet som rasist som følge av en kritikk på generelt grunnlag  mot religionen?

Hva mener du kristne kan lære av muslimer i sin religionsutøvelse?

4 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hva mener du kristne kan lære av muslimer i sin religionsutøvelse?

Jeg har ikke sett denne sesongen av Skam enda, men gjett om jeg skal! Allerede nå tør jeg anbefale deg å ta en titt så får du kanskje svar på det du lurer på direkte før debatten starter på feil premisser. Det bør være et minimum at man har sett akkurat hva det er snakk om før man legger ut på repetisjonsøvelse når det er så tilgjengelig som dette. 

1 liker  
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.
Samtidig begynner våre barn og unge å benytte ­merkelappen kristen som en­ 
etnisk markør. Kristen betyr norsk.

Det er trist at noen har solgt inn en slik idee. Kanskje derfor en presser gjennom KRLE faget, for å skape en slik kobling? En god grunn for å fjerne KRLE faget er det nå. Kristen betyr ikke Norsk. Norsk betyr at tro er et personlig valg.

1 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.

Tenk det, sesongens beste­ Skam-scene hittil er altså­ to tenåringer som har en reflektert samtale om religion.

Det skriver Dagbladets anmelder om episoden der muslimske Sana diskuterer islam med sin forelskelse Yousef, som på sin side ikke lenger tror på Allah. 

Bryter med forestillinger

Sana går ikke bare på tvers av muslimske konvensjoner, hun bryter også med tradisjonelle forestillinger om hvordan en muslim lever og tror. Nettopp bruddet med indre konvensjoner og ytre karikaturer forventes når temaet islam skal behandles i norsk offentlighet i dag.

Skal man ha troverdighet hos unge, må man også være troverdig i det religiøse. Dette står i skarp kontrast til tradisjonell fremstilling av kristenheten på norsk film, der nettopp det religiøse som regel har endt i stereotype fremstillinger av en sekt­leder, en konservativ eller en karismatiker.

Det var vel andvendt tid å se på Skam. I denne sesongen er fokuset på Sana, men selve diskusjonen det refereres til kunne vært brukt i hvilken som helst religiøs kontekst. Kristne etter Calmeyergatentradisjonen eller ortodokse lutheranere vil kunne fremme sine synspunkter overfor anderledes tenkende kristne med samme bakteppe. Hvor tro skal man være? Hvordan være en religiøs i vår tid? Disse spørsmålene har ikke ett svar og det viser Skam oss i praksis. 

I tillegg har vi kulturclashet Sana møter overfor sine klassevenninner. Kanskje er det fordi jeg er troende at det er lett å like Sanas rolletolkning. Hun viser hvordan hun har verdier og holdninger som er temmelig meningsløse for venninnene, og det er gjensidig. De aksepterer henne men særlig i de første sesongene er hun en slags menneskelig raritet blandt de som dominerer skolemiljøet og deres interesse for fest, russebuss, bli akseptert for å være slutty mer enn god i noe annet. Kort sagt, det er et gap mellom de to verdener. 

Litt av et tankekors at det er den andre siden som representerer våre kristne verdier. Ikke noe rart da at de velger å definere seg som "kristne" hvis de først skal velge en tilhørighet, selv om det er en etnisk-kulturell definisjon mer enn religiøs. Der ligger håpet om at det kan bli noe annet eller mer. I første rekke ritual-kristne, men da har de i det minste kimen til en tro som kan vokse til noe mer når de føler for det. 

Sanas dialog med sin kjæreste er ubesværet og forklarende. Hun er en brobygger og håndterer kjærestens mangel på tro like greit som hun klarer å bibringe sine klassevenninner sine verdier. Det er noe komisk over hvordan de smått om senn setter pris på at Sana tar lederskap med sine verdier hvor de selv har lite eller ingenting å tilby. De som har fremmedskrekk vil kunne trekke sine konklusjoner rundt dette, men utfordringen er veldig enkel og liketil; vis verdier som er bedre så løser alt seg. Det er de levedyktige verdiene som lever hvis vi vil gi dem liv. 

I disse franske tider, kan det være fint å lese Houellebecqs Underkastelsen igjen, så får man med seg verdien i å holde verdiene våre i hevd. 

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
19 dager siden / 1218 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
25 dager siden / 1210 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1115 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
11 dager siden / 851 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 602 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 572 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere