Smilende Gud blir kliss og vås for filmanmelder Rogne

Hun opplyser at hun har gått på søndagskole og er oppdratt i den kristne tro. I dag tror hun ikke på noen gud. Grei opplysning. Det forklarer kanskje hennes meget negative omtale av filmen.

«Dårlig skjult gudepropaganda» er tittelen på hennes artikkel. Jeg så filmen, men tenkte ikke et sekund på at dette er «gudepropaganda». Men jeg antar for Rogner er nesten enhver film der mennesker tror på Gud, noe negativt.

Å se en film om hva det gjorde med familien at dattera ble kidnappet og drept, var sterkt. Og sterkt var det også å se det som ble gjort for å bearbeide den grusomme opplevelsen.

At treenigheten blir fremstilt ved tre flotte og smilende personer, er alt annet enn «kliss». Det er da nok filmer som har gjengitt f. eks. prester på en negativ måte. Tålte ikke Rogne å se dette?

Det ondes problem er vel det meste uløselige som finnes. Når man snakket om det, kan det lett bli klisjeer, slik Rogne skriver. Men hva ville hun selv ha skrevet, har hun løsningen?

Rogne mener at historien fortelles så sakte at det er fare for å sovne (Jeg ønsker henne en bedre nattesøvn).  Skjer veldig lite, det er ikke noe drama, null spenning, skriver hun. Intet mindre. Tåler ikke Rogne en film hvor det er mye å reflektere over både under filmen og etterpå?  Må alt være action på action?

Jeg er sikker på at for enhver med en kristen tro, vil det være meget positivt å se den lille jenta leke blant andre små barn i den himmelske blomsterhage, samme tema som skriver forfatteren Eyvind Skeie skriver om i Sommerlandet. Men kanskje ble det for sterkt for Rogne, som muligens på søndagsskolen har sunget «Jeg vet en deilig hage ...»? Nå tror hun ikke lenger på det.

The Shack har svakheter, selvsagt. Også teologiske. Men noen oppgave som bibeltimeholder er ikke filmen tiltenkt.

Bjørn Hinderaker, høgskolelektor ved NLA Gimlekollen, avslutter sin omtale i avisen Dagen slik: «Filmen er dermed en slags moderne versjon av Jobs bok, hvor Mack går i rette med Gud og spør: «Hvordan kan du være god, når du tillater slik ondskap?» I filmen møter vi ærlige forsøk på å gi svar, men svarene lykkes ikke helt. Her må vi dypere enn det timen foran lerretet bringer oss. Men filmen setter oss i gang. Og så gir Bibelen selv dypere og mer troverdige svar enn filmen. Der gis vi hjelp til både å tro at det onde til slutt vil overvinnes og at Gud faktisk er god».

En treffende konklusjon, filmen setter oss i gang.