Verdidebatt

Fiksjoner, formål og virkelighet

Målet om «best mulig liv» lar seg ikke avdekke ved naturvitenskapelige midler. Det er med andre ord «en fiksjon», om vi skal benytte samme språk som Wahl Blomkvist.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ideen om menneskets rett til liv har ifølge Andreas Wahl Blomkvist (AWB) ingen dekning i vår «fysiske, biologiske og psykologiske verden», men er en fiksjon. (VL 03.05.2017). Det er mennesket som selv «tilskriver» virkeligheten noe slikt.

Synspunktene til AWB har utløst ­debatt og mange motinnlegg. For AWB at det imidlertid ingen fiksjon at mennesker opplever «lidelse og velvære», og at de samarbeider og bruker ressurser og egenskaper for «å lage et best mulig liv for seg og sine».

Derfor er fravær av en sykdom som Downs syndrom «best for individ og samfunn». En fiksjon om menneskeverd og rett til liv bør ikke hindre at et foster med slik sykdom destrueres.

Finnes ikke i naturen. Hva betyr det å ha som formål å lage et «best mulig liv» for seg selv og andre? I den fysiske og biologiske verden er det i hvert fall vanskelig å finne at «det best mulige liv» for menneskene er det formål som leder ­naturutviklingen.

AWBs formål lar seg ikke avdekke ved naturvitenskapelige midler. Det er med andre ord en subjektiv idé som må anses som en fiksjon, om man holder seg til det språk AWB bruker og hans virkelighetsoppfatning.

I den naturhistoriske fortid har man ment å kunne se en «naturlig» utvikling (i den biologiske verden) som har et visst prosessuelt mønster. Det man har observert, er at «de beste» («the fittest») har alltid overlevd og slik brakt sitt arvestoff videre.

Sosialt program. En slik naturhistorisk erkjennelse har vært omsatt i et sosialt program for fremtiden, som har som formål at «de beste», de som har størst mulighet for en god fremtid for seg selv og samfunnet, bør leve videre.

De som ikke har en slik mulighet, 
men går en dårlig fremtid i møte, bør 
ikke gis liv eller avlives.

AWB legger stor vekt på at våre verdier, normer og så videre har sin gyldighet ene og alene ved konsensus oss i mellom. Han viser til vår bruk av pengesedler: De har verdi, fordi vi er enige om at de har verdi. Dette stemmer ikke. En pengeseddel har verdi fordi den kan omsettes i en konkret realitet, mat, eiendom, ting, og så videre. Det betyr at konsensus om at alle har rett til å søke et «best mulig liv», kan innløses i konkret virkelighet.

Hun alene. Hva «beste mulig liv» da konkret består i, i tillegg til fravær av Downs syndrom og andre sykdommer, vet vi ikke og det av flere grunner: ­Dagens abortlov gir frihet for den gravide til å velge­ hva som er «best mulig liv» for henne­ selv og for det menneskeliv som er på vei inn i verden. Det er hun alene som ­bestemmer hva som er «best».

Hva hun anser som «best», kan være alt fra en tvillings død, avslutning av liv som vil leve med handikap eller valg av fosterdød av sosiale og økonomiske hensyn. Valgfriheten har ingen grenser.

Omsette vår frihet. Valgfrihetens formål – også på dette felt – er å sikre menneskets frihet fra natur. I dag har man måttet innse at dette frihetsprinsippet ikke er uproblematisk. Vi kan ikke frigjøre oss fra naturen. Derfor har vi ­omsatt vår frihet i herredømme over den. Vi har brukt den og påvirket den slik at vår frihet kunne omsettes i «best mulig liv».

I dag ser hva dette formålet, realisert ved hjelp av frihetsidealet, har ledet oss inn i. Det er ingen fiksjon at vår naturbruk kan føre oss inn i et «dårlig liv», sågar et «svært dårlig liv».

Det moderne frihetsideal er altså ikke bare en fiksjon, men en farlig fiksjon.

Bernt T. Oftestad

Professor i kirkehistorie

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt