Bernt Torvild Oftestad

101

Fiksjoner, formål og virkelighet

Målet om «best mulig liv» lar seg ikke avdekke ved naturvitenskapelige midler. Det er med andre ord «en fiksjon», om vi skal benytte samme språk som Wahl Blomkvist.

Publisert: 10. mai 2017

Ideen om menneskets rett til liv har ifølge Andreas Wahl Blomkvist (AWB) ingen dekning i vår «fysiske, biologiske og psykologiske verden», men er en fiksjon. (VL 03.05.2017). Det er mennesket som selv «tilskriver» virkeligheten noe slikt.

Synspunktene til AWB har utløst ­debatt og mange motinnlegg. For AWB at det imidlertid ingen fiksjon at mennesker opplever «lidelse og velvære», og at de samarbeider og bruker ressurser og egenskaper for «å lage et best mulig liv for seg og sine».

Derfor er fravær av en sykdom som Downs syndrom «best for individ og samfunn». En fiksjon om menneskeverd og rett til liv bør ikke hindre at et foster med slik sykdom destrueres.

Finnes ikke i naturen. Hva betyr det å ha som formål å lage et «best mulig liv» for seg selv og andre? I den fysiske og biologiske verden er det i hvert fall vanskelig å finne at «det best mulige liv» for menneskene er det formål som leder ­naturutviklingen.

AWBs formål lar seg ikke avdekke ved naturvitenskapelige midler. Det er med andre ord en subjektiv idé som må anses som en fiksjon, om man holder seg til det språk AWB bruker og hans virkelighetsoppfatning.

I den naturhistoriske fortid har man ment å kunne se en «naturlig» utvikling (i den biologiske verden) som har et visst prosessuelt mønster. Det man har observert, er at «de beste» («the fittest») har alltid overlevd og slik brakt sitt arvestoff videre.

Sosialt program. En slik naturhistorisk erkjennelse har vært omsatt i et sosialt program for fremtiden, som har som formål at «de beste», de som har størst mulighet for en god fremtid for seg selv og samfunnet, bør leve videre.

De som ikke har en slik mulighet, 
men går en dårlig fremtid i møte, bør 
ikke gis liv eller avlives.

AWB legger stor vekt på at våre verdier, normer og så videre har sin gyldighet ene og alene ved konsensus oss i mellom. Han viser til vår bruk av pengesedler: De har verdi, fordi vi er enige om at de har verdi. Dette stemmer ikke. En pengeseddel har verdi fordi den kan omsettes i en konkret realitet, mat, eiendom, ting, og så videre. Det betyr at konsensus om at alle har rett til å søke et «best mulig liv», kan innløses i konkret virkelighet.

Hun alene. Hva «beste mulig liv» da konkret består i, i tillegg til fravær av Downs syndrom og andre sykdommer, vet vi ikke og det av flere grunner: ­Dagens abortlov gir frihet for den gravide til å velge­ hva som er «best mulig liv» for henne­ selv og for det menneskeliv som er på vei inn i verden. Det er hun alene som ­bestemmer hva som er «best».

Hva hun anser som «best», kan være alt fra en tvillings død, avslutning av liv som vil leve med handikap eller valg av fosterdød av sosiale og økonomiske hensyn. Valgfriheten har ingen grenser.

Omsette vår frihet. Valgfrihetens formål – også på dette felt – er å sikre menneskets frihet fra natur. I dag har man måttet innse at dette frihetsprinsippet ikke er uproblematisk. Vi kan ikke frigjøre oss fra naturen. Derfor har vi ­omsatt vår frihet i herredømme over den. Vi har brukt den og påvirket den slik at vår frihet kunne omsettes i «best mulig liv».

I dag ser hva dette formålet, realisert ved hjelp av frihetsidealet, har ledet oss inn i. Det er ingen fiksjon at vår naturbruk kan føre oss inn i et «dårlig liv», sågar et «svært dårlig liv».

Det moderne frihetsideal er altså ikke bare en fiksjon, men en farlig fiksjon.

Bernt T. Oftestad

Professor i kirkehistorie

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Livsverdi en realitet?

Publisert rundt 2 år siden
Bernt Torvild Oftestad. Gå til den siterte teksten.

I dag ser hva dette formålet, realisert ved hjelp av frihetsidealet, har ledet oss inn i. Det er ingen fiksjon at vår naturbruk kan føre oss inn i et «dårlig liv», sågar et «svært dårlig liv».

Det moderne frihetsideal er altså ikke bare en fiksjon, men en farlig fiksjon.

Hvordan kan vi vite det, hvis det bare er en fiksjon?

Av meg selv vet jeg at min livsverdi ikke er en fiksjon, eller en tanke, allikevel er jeg meget bevisst hva det er og hvordan denne verdien omsettes i kvalitet, og også mangel på kvalitet.

Er det bare meg selv som har den oppfatningen - om min livsverdi? Jeg har også en klar oppfatning om hvilken verdi alle andre mennesker har. De har samme verdi som meg selv, uavhengig hva de gjør eller hvordan de selv opplever livet.

Er det bare jeg som har denne oppfatningen om mine medmennesker?

Debatten som Oftestad referer til har kjørt seg fast i en krysskommunikasjon. Er det mulig man kommer lenger på denne tråden med utgangspunktet at, livsverdi er på et nivå av hellighet og å øve vold på denne er uhellig og derfor synd?

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere