Anne Mari Røsting Strand

1    0

Den etiske fordring

Menneskeverdet trenger ikke begrunnes, tvert om. Det er avvisningen av menneskeverdet som krever en begrunnelse.

Publisert for 13 dager siden / 1405 visninger.

av Anne Mari Røsting Strand, PhD og Siri Fuglem Berg, Dr. med.

Andreas Wahl Blomkvist hevder i Vårt Land at menneskeverd er «en fiksjon». Denne ­fiksjonen bør ikke stå i veien for at samfunnet legger til rette for abort ved Downs syndrom, ­mener han. Men Blomkvist blander verd med verdi, og han forveksler verdivurdering med ontologi.

Blomkvist viser til debatten i kjølvannet av Sterris uttalelser. Han synes å anerkjenne skillet mellom verd og livskvalitet. Samtidig argumenterer han ­videre som om menneskeverdet handler om verdi. Men det ligger mer i skillet mellom verd og verdi­ enn en språklig nyanse.­ Verdi ­viser til en kvalitativ vurdering. Dersom det er stor enighet om verdien, blir den retningsgivende i et samfunn. Verdi kan du i og for seg sammenligne med ­hundrelappen, slik Blomkvist gjør.

Epler og pærer. Men verd handler om noe annet, om ­ontologisk status og uangripelighet. Vi sier ikke at hundrelappen har verd – den har ikke en iboende verdighet. Å sette likhetstegn mellom verd og verdi blir som å sammenlikne epler og pærer. Du kommer ikke stort lenger enn at de begge omhandler frukt.

Blomkvists utfordring viser ­likevel problematikken knyttet til bioetikk og medisinsk-etiske dilemmaer. Det tvinger oss til å tydeliggjøre hvilket menneskesyn vi legger til grunn og det stiller spørsmål ved en del grunnleggende antagelser. Det utfordrer oss til å diskutere hva vi legger i oppfatningen om «det gode liv». Vi er på ingen måte nødt til å gi verken Sterri eller Blomkvist definisjonsmakten her.

Peter Singer. Sterri bygger sin argumentasjon og sine antagelser om den etiske virkelighet blant annet på filosofen Peter Singer. Veldig kort fortalt avviser Singer et iboende menneskeverd. Han argumenterer for forebygging av fødsel av barn med ­ulike funksjonshemminger, forsvarer spebarnsdrap og kjemper for dyrs rettigheter.

Men Singers argumentasjon er ikke uangripelig. Singer avviser den moralske betydningen av å være et menneske; den moralske betydningen ligger i det å være en person. Singer mener man må ha visse kognitive evner og ­bevissthet knyttet til interesser for å betegnes som person, og med det gis en rett til liv.

Men hvilke interesser er det hos Singer snakk om? Er det en eksistensiell form for interesser? Eller er det en mer instinktiv form for interesser, som overlevelsesinstinktet?

Spebarnsdrap. I førstnevnte tilfelle er det vanskelig å argumentere for at man har noen egentlig interesse av fortsatt liv før man er noen år gammel. ­Siden Singer selv setter grensen for spebarnsdrap ved ­omkring fire uker, er det vanskelig å argumentere på bakgrunn av eksistensielle interesser. I sistnevnte tilfelle kan man anta at alt liv ønsker liv. Slik vil over-­levelsesinstinktet eller annen form for vilje til videre utvikling hos alle levende vesener, inkludert fostre, innebære en rett til liv ut fra Singers egen argumentasjon.

En rett til liv basert på evner eller egenskaper er i det hele tatt et minefelt av antagelser som nødvendigvis vil måtte bygge på både kulturelle og subjektive verdivurderinger – vurderinger som igjen kan hevdes å være nært knyttet til hverandre.

Singer knytter rettigheten rett til liv til bestemte evner ­eller ­kognitive funksjoner hos levende­ vesener. Avhengig av kognitiv funksjon vil noen ­betegnes som personer. Dermed utelukkes ­bestemte typer mennesker, mens enkelte «høyerestående dyr» ­inkluderes.

K. E. Løgstrup. Moralske ­realister, som for eksempel K. E. Løgstrup, tar derimot ­utgangspunkt i menneskelivets grunnvilkår for å begrunne det ­ansvaret man har overfor ­andre. I Den etiske fordring vektlegger Løgstrup en naturlig tillit som menneskelivets grunnvilkår. I utgangspunktet er tilliten det naturlige. Å holde tilbake er noe man lærer av erfaring.

Løgstrup mener det ikke er opp til oss selv om vi vil leve i ansvarlige forhold eller ei. Ved å være til befinner vi oss alltid allerede i mellommenneskelige forhold, og vi er dermed allerede­ ansvarlige. Vi lever våre liv i gjensidig avhengighet. Sårbarheten i denne tilværelsen er ­essensiell, og makten man har på grunn av andres sårbarhet ­begrunner ansvaret. Sett i en slik sammenheng er det ikke menne-skeverdet som må begrunnes – tvert imot er det en eventuell ­avvisning av menneskeverdet som krever begrunnelse.

Devaluerer. Når Blomkvist, Sterri og andre viser til at liv levd med bestemte begrensninger innebærer dårlig livskvalitet og i tillegg utgjør en belastning for individets nærmeste og samfunnet for øvrig, devalueres ikke bare bestemte fostre. Livene som leves med disse tilstandene devalueres. Dersom man i et samfunnsperspektiv begrunner fosterdiagnostikk og abort med dårlig livskvalitet og belastning, må man være ærlig om at det er en subjektiv verdivurdering. ­Berørte av disse utsagnene gir tydelig uttrykk for at det opp-leves krenkende.

Dette burde i seg selv være nok til å anspore til en viss ­ydmykhet. Som samfunnsdebattant har man en makt som fordrer varsomhet og lydhørhet. Det er en betydelig forskjell på om man «optimaliserer svangerskapet og helbreder sykdommer som ­angriper fosteret» ­eller om man leter etter genetiske tilstander man mener ikke gir god livskvalitet: I det første tilfellet behandles fosteret som et individ man hjelper ved bruk av ­moderne ­medisin. I det andre tilfellet ­anses en bestemt genetisk egenskap som så alvorlig at samfunnet bør investere ressurser i å søke etter dem, vel og merke uten å kunne tilby noen behandling.

Sviktende begrunnelse. ­Begrunnelsen for en slik søken er ikke tre kopier av et bestemt kromosom i seg selv. Begrunnelsen er oppfatninger knyttet til hvilke utslag man mener den genetiske tilstanden gir i levde liv (se for øvrig B. Hofmanns artikkel Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT)).

Å avvise indignasjonen hos mennesker som lever med disse­ tilstandene og hevde at dette ikke handler om dem, er i beste fall problematisk. Det er nettopp deres livskvalitet og den eventuelle utfordringen de representerer for sine nærmeste og for samfunnet, man hevder å vite noe om.

Det er tankene knyttet til dette som er så utfordrende ved argumentasjonen til Sterri. I stedet for å gjøre som Blomkvist, å avvise menneskeverdet, må vi som samfunn ha et videre perspektiv på hva vi legger i «det gode liv».


3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

473 innlegg  1859 kommentarer

Roboter og kunstig intelligens

Publisert 13 dager siden

er i tråd med Wahl sin tro. Selvstyrte mekanismer som fortrenger menneskene fordi de har sine egne mål.

Mange lever i en villfarelse, og det er opp til alle å forebygge slike holdninger.

Det passer godt inn med aktiv dødshjelp (leiemordere) tenne på kriminalomsorgen og bilbomber/påkjørsler/drap. Før het det fascisme og mafia.

Når det dukker opp i faget  "bevissthetsfilosofi" er det keiserens nye klær.  

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

8 innlegg  2219 kommentarer

Menneskeverdet

Publisert 13 dager siden
Anne Mari Røsting Strand. Gå til den siterte teksten.
I Den etiske fordring vektlegger Løgstrup en naturlig tillit som menneskelivets grunnvilkår. I utgangspunktet er tilliten det naturlige. Å holde tilbake er noe man lærer av erfaring.

I dette at det finnes en naturlig tillit, ligger også en naturlig opplevelse av det menneskeverdet en besitter. Det er ingen spørsmål å besvare her i egenskapen tillit, den er besvart - i seg selv. Egenskapen tillit har vi som barn, det er den egenskapen som trygger vår tilværelse. Blomkvist, må for å forsvare sin menneskeverdi fiksjon, spørre seg selv når denne tilliten aktiveres i menneskets eksistens. Er det egentlig fra før vi blir unnfanget og født - dvs. at de som bringer oss inn i verden er ansvarlig for at tillit er en uangripelig egenskap vi plikter å gi til de nye menneskelig som vi skal ta i mot?

Hvem ønsker å leve et liv uten tillit, uten tillitsforhold og i stadig mistenksomhet mot andre for at de vil øve vold på vår livsverdi - av passende eller upassende årsaker. Blomkvist og Sterri finner tiden inne til å stille dette spørmålet, som om dette spørsmålet ikke er blitt stilt før? Det er både stilt før og besvart - menneskets sortering av mennesket er ikke en nyhet. Hvem her vil be et utvalg mennesker å sette status for livsverdi, menneskeverd, livskvalitet - for seg selv, og dernest motta en dom hvor utvalget har suveren makt til eliminere en som upassende? Hvilken naturalistisk tankegang vil man overlate seg selv til - har noen her slik tillit til sin neste?

Av meg selv vet jeg at egenskapen tillit er en del av det menneskeverdet jeg deler med alle andre. Jeg har tillit til alt som bygger på og av kjærlighet og mistillit til alt som er rasjonell fornuft, uten kjærlighet. I det minste vet jeg hva mistillit er - ingen behøver å forklare meg det, jeg behøver heller ikke forklare andre det.

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Sanger fra andre etasje
av
Eskil Skjeldal
rundt 11 timer siden / 154 visninger
1 kommentarer
Forhud, forskning og følelser
av
Jens Espeland
rundt 11 timer siden / 97 visninger
1 kommentarer
NMS-fest i samsvar med Guds Ord?
av
Greta Aune Jotun
rundt 11 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Hvor er ...?
av
Svein Ole Hansen
rundt 16 timer siden / 117 visninger
2 kommentarer
Ikke spill poker med djevelen
av
Fred Andersen
rundt 18 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
En god Gud i en rå verden
av
Per Bjørnar Grande
rundt 20 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Eksamen i Ramadan
av
Maryam Trine Skogen
rundt 20 timer siden / 355 visninger
4 kommentarer
Kommune Norge
av
Tove S. J Magnussen
rundt 20 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sanger fra andre etasje
av
Eskil Skjeldal
rundt 11 timer siden / 154 visninger
1 kommentarer
Forhud, forskning og følelser
av
Jens Espeland
rundt 11 timer siden / 97 visninger
1 kommentarer
NMS-fest i samsvar med Guds Ord?
av
Greta Aune Jotun
rundt 11 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
Hvor er ...?
av
Svein Ole Hansen
rundt 16 timer siden / 117 visninger
2 kommentarer
Ikke spill poker med djevelen
av
Fred Andersen
rundt 18 timer siden / 142 visninger
0 kommentarer
En god Gud i en rå verden
av
Per Bjørnar Grande
rundt 20 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Eksamen i Ramadan
av
Maryam Trine Skogen
rundt 20 timer siden / 355 visninger
4 kommentarer
Kommune Norge
av
Tove S. J Magnussen
rundt 20 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 1 time siden / 577 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 5 timer siden / 577 visninger
Robin Tande kommenterte på
Takk til Ham som hører bønner og berører hjerter
rundt 6 timer siden / 577 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 377 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 7 timer siden / 377 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 7 timer siden / 126 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Eksamen i Ramadan
rundt 8 timer siden / 355 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 8 timer siden / 377 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Har kristne glemt å være kritiske til forkynnelsen?
rundt 8 timer siden / 377 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 8 timer siden / 126 visninger
Oeen Elpeleg kommenterte på
Retten til å kutte
rundt 8 timer siden / 3740 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Nok er nok?
rundt 8 timer siden / 5351 visninger
Les flere