Anne Mari Røsting Strand

2    0

Den etiske fordring

Menneskeverdet trenger ikke begrunnes, tvert om. Det er avvisningen av menneskeverdet som krever en begrunnelse.

Publisert: 10. mai 2017 / 1616 visninger.

av Anne Mari Røsting Strand, PhD og Siri Fuglem Berg, Dr. med.

Andreas Wahl Blomkvist hevder i Vårt Land at menneskeverd er «en fiksjon». Denne ­fiksjonen bør ikke stå i veien for at samfunnet legger til rette for abort ved Downs syndrom, ­mener han. Men Blomkvist blander verd med verdi, og han forveksler verdivurdering med ontologi.

Blomkvist viser til debatten i kjølvannet av Sterris uttalelser. Han synes å anerkjenne skillet mellom verd og livskvalitet. Samtidig argumenterer han ­videre som om menneskeverdet handler om verdi. Men det ligger mer i skillet mellom verd og verdi­ enn en språklig nyanse.­ Verdi ­viser til en kvalitativ vurdering. Dersom det er stor enighet om verdien, blir den retningsgivende i et samfunn. Verdi kan du i og for seg sammenligne med ­hundrelappen, slik Blomkvist gjør.

Epler og pærer. Men verd handler om noe annet, om ­ontologisk status og uangripelighet. Vi sier ikke at hundrelappen har verd – den har ikke en iboende verdighet. Å sette likhetstegn mellom verd og verdi blir som å sammenlikne epler og pærer. Du kommer ikke stort lenger enn at de begge omhandler frukt.

Blomkvists utfordring viser ­likevel problematikken knyttet til bioetikk og medisinsk-etiske dilemmaer. Det tvinger oss til å tydeliggjøre hvilket menneskesyn vi legger til grunn og det stiller spørsmål ved en del grunnleggende antagelser. Det utfordrer oss til å diskutere hva vi legger i oppfatningen om «det gode liv». Vi er på ingen måte nødt til å gi verken Sterri eller Blomkvist definisjonsmakten her.

Peter Singer. Sterri bygger sin argumentasjon og sine antagelser om den etiske virkelighet blant annet på filosofen Peter Singer. Veldig kort fortalt avviser Singer et iboende menneskeverd. Han argumenterer for forebygging av fødsel av barn med ­ulike funksjonshemminger, forsvarer spebarnsdrap og kjemper for dyrs rettigheter.

Men Singers argumentasjon er ikke uangripelig. Singer avviser den moralske betydningen av å være et menneske; den moralske betydningen ligger i det å være en person. Singer mener man må ha visse kognitive evner og ­bevissthet knyttet til interesser for å betegnes som person, og med det gis en rett til liv.

Men hvilke interesser er det hos Singer snakk om? Er det en eksistensiell form for interesser? Eller er det en mer instinktiv form for interesser, som overlevelsesinstinktet?

Spebarnsdrap. I førstnevnte tilfelle er det vanskelig å argumentere for at man har noen egentlig interesse av fortsatt liv før man er noen år gammel. ­Siden Singer selv setter grensen for spebarnsdrap ved ­omkring fire uker, er det vanskelig å argumentere på bakgrunn av eksistensielle interesser. I sistnevnte tilfelle kan man anta at alt liv ønsker liv. Slik vil over-­levelsesinstinktet eller annen form for vilje til videre utvikling hos alle levende vesener, inkludert fostre, innebære en rett til liv ut fra Singers egen argumentasjon.

En rett til liv basert på evner eller egenskaper er i det hele tatt et minefelt av antagelser som nødvendigvis vil måtte bygge på både kulturelle og subjektive verdivurderinger – vurderinger som igjen kan hevdes å være nært knyttet til hverandre.

Singer knytter rettigheten rett til liv til bestemte evner ­eller ­kognitive funksjoner hos levende­ vesener. Avhengig av kognitiv funksjon vil noen ­betegnes som personer. Dermed utelukkes ­bestemte typer mennesker, mens enkelte «høyerestående dyr» ­inkluderes.

K. E. Løgstrup. Moralske ­realister, som for eksempel K. E. Løgstrup, tar derimot ­utgangspunkt i menneskelivets grunnvilkår for å begrunne det ­ansvaret man har overfor ­andre. I Den etiske fordring vektlegger Løgstrup en naturlig tillit som menneskelivets grunnvilkår. I utgangspunktet er tilliten det naturlige. Å holde tilbake er noe man lærer av erfaring.

Løgstrup mener det ikke er opp til oss selv om vi vil leve i ansvarlige forhold eller ei. Ved å være til befinner vi oss alltid allerede i mellommenneskelige forhold, og vi er dermed allerede­ ansvarlige. Vi lever våre liv i gjensidig avhengighet. Sårbarheten i denne tilværelsen er ­essensiell, og makten man har på grunn av andres sårbarhet ­begrunner ansvaret. Sett i en slik sammenheng er det ikke menne-skeverdet som må begrunnes – tvert imot er det en eventuell ­avvisning av menneskeverdet som krever begrunnelse.

Devaluerer. Når Blomkvist, Sterri og andre viser til at liv levd med bestemte begrensninger innebærer dårlig livskvalitet og i tillegg utgjør en belastning for individets nærmeste og samfunnet for øvrig, devalueres ikke bare bestemte fostre. Livene som leves med disse tilstandene devalueres. Dersom man i et samfunnsperspektiv begrunner fosterdiagnostikk og abort med dårlig livskvalitet og belastning, må man være ærlig om at det er en subjektiv verdivurdering. ­Berørte av disse utsagnene gir tydelig uttrykk for at det opp-leves krenkende.

Dette burde i seg selv være nok til å anspore til en viss ­ydmykhet. Som samfunnsdebattant har man en makt som fordrer varsomhet og lydhørhet. Det er en betydelig forskjell på om man «optimaliserer svangerskapet og helbreder sykdommer som ­angriper fosteret» ­eller om man leter etter genetiske tilstander man mener ikke gir god livskvalitet: I det første tilfellet behandles fosteret som et individ man hjelper ved bruk av ­moderne ­medisin. I det andre tilfellet ­anses en bestemt genetisk egenskap som så alvorlig at samfunnet bør investere ressurser i å søke etter dem, vel og merke uten å kunne tilby noen behandling.

Sviktende begrunnelse. ­Begrunnelsen for en slik søken er ikke tre kopier av et bestemt kromosom i seg selv. Begrunnelsen er oppfatninger knyttet til hvilke utslag man mener den genetiske tilstanden gir i levde liv (se for øvrig B. Hofmanns artikkel Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT)).

Å avvise indignasjonen hos mennesker som lever med disse­ tilstandene og hevde at dette ikke handler om dem, er i beste fall problematisk. Det er nettopp deres livskvalitet og den eventuelle utfordringen de representerer for sine nærmeste og for samfunnet, man hevder å vite noe om.

Det er tankene knyttet til dette som er så utfordrende ved argumentasjonen til Sterri. I stedet for å gjøre som Blomkvist, å avvise menneskeverdet, må vi som samfunn ha et videre perspektiv på hva vi legger i «det gode liv».


3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

481 innlegg  1973 kommentarer

Roboter og kunstig intelligens

Publisert 6 måneder siden

er i tråd med Wahl sin tro. Selvstyrte mekanismer som fortrenger menneskene fordi de har sine egne mål.

Mange lever i en villfarelse, og det er opp til alle å forebygge slike holdninger.

Det passer godt inn med aktiv dødshjelp (leiemordere) tenne på kriminalomsorgen og bilbomber/påkjørsler/drap. Før het det fascisme og mafia.

Når det dukker opp i faget  "bevissthetsfilosofi" er det keiserens nye klær.  

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

12 innlegg  2978 kommentarer

Menneskeverdet

Publisert 6 måneder siden
Anne Mari Røsting Strand. Gå til den siterte teksten.
I Den etiske fordring vektlegger Løgstrup en naturlig tillit som menneskelivets grunnvilkår. I utgangspunktet er tilliten det naturlige. Å holde tilbake er noe man lærer av erfaring.

I dette at det finnes en naturlig tillit, ligger også en naturlig opplevelse av det menneskeverdet en besitter. Det er ingen spørsmål å besvare her i egenskapen tillit, den er besvart - i seg selv. Egenskapen tillit har vi som barn, det er den egenskapen som trygger vår tilværelse. Blomkvist, må for å forsvare sin menneskeverdi fiksjon, spørre seg selv når denne tilliten aktiveres i menneskets eksistens. Er det egentlig fra før vi blir unnfanget og født - dvs. at de som bringer oss inn i verden er ansvarlig for at tillit er en uangripelig egenskap vi plikter å gi til de nye menneskelig som vi skal ta i mot?

Hvem ønsker å leve et liv uten tillit, uten tillitsforhold og i stadig mistenksomhet mot andre for at de vil øve vold på vår livsverdi - av passende eller upassende årsaker. Blomkvist og Sterri finner tiden inne til å stille dette spørmålet, som om dette spørsmålet ikke er blitt stilt før? Det er både stilt før og besvart - menneskets sortering av mennesket er ikke en nyhet. Hvem her vil be et utvalg mennesker å sette status for livsverdi, menneskeverd, livskvalitet - for seg selv, og dernest motta en dom hvor utvalget har suveren makt til eliminere en som upassende? Hvilken naturalistisk tankegang vil man overlate seg selv til - har noen her slik tillit til sin neste?

Av meg selv vet jeg at egenskapen tillit er en del av det menneskeverdet jeg deler med alle andre. Jeg har tillit til alt som bygger på og av kjærlighet og mistillit til alt som er rasjonell fornuft, uten kjærlighet. I det minste vet jeg hva mistillit er - ingen behøver å forklare meg det, jeg behøver heller ikke forklare andre det.

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
8 minutter siden / 21 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
20 minutter siden / 19 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 263 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
8 minutter siden / 21 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
20 minutter siden / 19 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 263 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
9 minutter siden / 19 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
11 minutter siden / 599 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
13 minutter siden / 4268 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
14 minutter siden / 2185 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
25 minutter siden / 263 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
25 minutter siden / 4268 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
26 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
42 minutter siden / 4268 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 193 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere