Henrik Syse

25    26

Like sant som jeg er virkelig

Selv om man skulle se menneskeverdet som et resultat av en menneskelig overenskomst, er det dermed gitt at vi kan ­relativisere eller overse det?

Publisert: 9. mai 2017 / 4403 visninger.

Andreas Wahl Blomkvist skriver i Vårt Land (4. mai) at det iboende menneskeverdet og retten til liv er «en fiksjon», noe vi mennesker har funnet på. Ingen steder i vår ­fysiske, biologiske eller psykologiske verden finner vi dette verdet eller en slik rett, sier han. Så hvorfor skal vi la en ren fiksjon stoppe oss fra å hindre lidelse?

Det er mange grunner til å stille seg ­undrende til denne argumentasjons­rekken. Ja, det er riktig at menneskeverdet kan sies å være noe vi mennesker er blitt enige om, selv om mange av oss samtidig tror at det er noe som er gitt oss, av naturen eller av Gud, og dermed slett ikke noe vi kan avskaffe eller se bort fra.

Overenskomst, hva så? Men selv om man skulle se menneskeverdet som et resultat av en menneskelig overenskomst, er det dermed gitt at vi kan relativisere eller overse det?

Blomkvist er formodentlig selv del av en rekke menneskelige overenskomster: Vennskap, kjærlighet, jobb, statsborgerskap. Vil han velge å kalle også disse for rene fiksjoner som man godt kan se bort fra, dersom noen truer med å ødelegge dem i hans liv – for slik kanskje å øke den totale lykken i samfunnet?

Faktum er at dersom slike bånd og praksiser ikke anerkjennes og holdes for å være både virkelige og forpliktende, faller samfunnet sammen. De er i realiteten mye viktigere enn en rekke fysiske, målbare fakta, og de utgjør noe langt mer enn tilfeldige påfunn.

I skyggen av to verdenskriger. Da ­Eleanor Roosevelt og hennes komité skulle­ skrive utkastet til FNs Verdens­erklæring om Menneskerettighetene i 1948, skrev de i skyggen av to verdenskriger, totalitære diktaturer og masseutryddelse. Det var derfor de insisterte på menneskets «iboende verdighet» som selve grunnmuren. De fant igjen denne tanken i en rekke livssyn, og de mente den kunne begrunnes og opprettholdes med basis i flere forskjellige kulturer og tro. Ikke minst viktig var tanken om verdigheten til den som er annerledes og den som er svakest. Ingen skal få bestemme at ett liv har menneskeverd, mens et annet ikke har det. Konsekvensene av en slik tenkning hadde man så altfor tydelig sett konsekvensene av.

Jeg innser at Blomkvists ønske formodentlig er at vi skal bekjempe unødig ­lidelse, og at vi må passe på at tankekonstruksjoner ikke kommer i veien for det. I likhet med Aksel Braanen Sterri ønsker han – heldigvis og selvfølgelig – ikke å skade allerede fødte individer med kroniske lidelser eller syndromer.

Gradering. Den argumentasjonen Blomkvist og Sterri legger seg på, ligger imidlertid faretruende nær en gradering av menneskeliv og livskvalitet utfra kriterier om lykke, kognitive funksjoner og fravær av sykdom. Når Blomkvist altså legger til at menneskeverdet er en fiksjon som kommer i veien for å kunne ta kloke valg om hvilke mennesker som helst bør bli født, nærmer vi oss et resonnement med nedverdigende og potensielt livsfarlige konsekvenser.

Men Blomkvist vil kanskje lure på hvorfor man skal høre på slike advarsler. For i hans øyne er de vel bare fiksjoner, de også?

Henrik Syse

Filosof, Institutt for fredsforskning (PRIO) 
og Bjørknes Høyskole

11 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Andreas Westermoen

0 innlegg  27 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Tankeeksperiment: 

Dersom jeg prøver redusere dette ned til det ekstreme, ser det ut som argumentet koker ned til: ulempene/kostnadene ved å svekke menneskeverdet er større enn fordelen

Hvis dette er en rimelig (ekstremt redusert) formulering, virker den forenlig med alle typer livvsyn. Forskjellen ligger i om verdien til menneskeverdet er 'selvfølgelig' (og stor) eller er begrunnes pragmatisk og dermed er målbar (i redusert lidelse etc). Men dette er samme problemstilling om igjen, siden innføring av pragmatisk begrunnelse er en betydelig svekkelse i forhold til dagens absolutte begrunnelse, og denne svekkelsen vil føre til lavere pragmatisk verdi. 

Tentativ konklusjon blir da (kontra-intuitivt) at det også fra den rent pragmatiske synsvinkel synes best med et sterkt menneskeverd som er absolutt begrunnet.


Svar
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

174 innlegg  615 kommentarer

Samfunnet faller fra hverandre

Publisert 5 måneder siden

"Faktum er at dersom slike bånd og praksiser ikke anerkjennes og holdes  for å være både virkelige og forpliktende, faller samfunnet sammen. De  er i realiteten mye viktigere enn en rekke fysiske, målbare fakta, og de  utgjør noe langt mer enn tilfeldige påfunn."

Dette skjer nå: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

Se hvor langt prosessen har kommet i Sverige: http://steigan.no/2017/05/22/kaoset-i-det-offentlige-rommet-er-et-klassesporsmal/

 

Svar
Kommentar #3

Torill Born

295 innlegg  1309 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

JEG ser det slik at der like mennesker bor sammen OG under kristen innflytelse - der har menneskeverdet MER grobunn. OG det blir mindre misbrukt. Hørte sjelden og aldri om ordet menneskeverd da Norge på 60-70-tallet var homogent. Det ble vel nevnt kanskje i taler og i spesielle arrangementer - men i dagsligdags tale var det nærmest fraværende. VI VAR JO SÅ LIKE. 

Det er i global-samfunnet at det har fått gro og vokse og hvor vi SER og MERKER oss at det trenges og gjentas og gjentas. MEN det må være riktig underlag - som god jord får gode frø til å vokse og gro. Dette gjelder menneskets ånd og tanker og følelser OG ståsted. De skandinaviske land er jo et kron-eksempel på at likehets-realitetene slår inn og skaper harmoni. Både identitets-messig, tros-messig og kultur-messig. 

Det er dette som verden bør forske på og etterstrebe. Noen liker jo å forske på det som ligger oppe i dagen - at likhet skaper harmoni. Jfr globalmessig sett

At likhet skaper harmoni - og globalmessig sett - se til skandinavia - lik identitet - lik tro og lik kultur. DA kan ordet menneskeverd få hvile og ro - og tas frem dersom dramatiske hendelser dukker opp - som nå i vår globale verden..


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
2 minutter siden / 2048 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Å være trans er ingen ideologi
14 minutter siden / 198 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Å tåle kritikk fra Therese Utgård
rundt 1 time siden / 693 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Å tåle kritikk fra Therese Utgård
rundt 1 time siden / 693 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
8 av 10 foreldre er IKKE fornøyd med barnevernet!
rundt 1 time siden / 286 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
rundt 1 time siden / 2048 visninger
Kari Corneliussen kommenterte på
Innlegg i debatten om Smiths venner .
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Bernt Evensen kommenterte på
Kritikk er ikke vondt blod
rundt 2 timer siden / 1948 visninger
Johan Velten kommenterte på
Kritikk er ikke vondt blod
rundt 2 timer siden / 1948 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Les flere