Sturla J. Stålsett

20    7

Menneskeverd er mysterium

Menneskeverdet er ingen fiksjon. Det er et mysterium.

Publisert: 9. mai 2017 / 3525 visninger.

Menneskeverdet er skjørt. Det er alltid truet. I Menneskerettighetserklæringen fastslås det som «iboende», hos ethvert menneske. «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» (Art. 1). Viktigere, mer samlende og presis formulering om hva som står på spill i alt menneskelig samliv, finnes knapt. 

Og samtidig er dette noe som kan se ut som en «kontrafaktisk» påstand, noe som strider mot vår erfaring og kunnskap. I hvert fall når vi ærlig ser rundt oss på hvor ulike vilkår vi mennesker fødes inn i.  Alle mennesker er jo slett ikke født frie, langt mindre tilkjent samme verd. 

En ny debatt om menneskeverdet følger i kjølvannet av Aksel Braanen Sterris forsvar for sorteringssamfunnet og utsagn om livskvaliteten til mennesker med Downs. Han hevder seg utsatt for «vrangtolkning» (Morgenbladet 05.05), men debatten reiser de grunnleggende spørsmålene på nytt. Hva er da et menneske? (Salme 8,5). Hvor kan vi forankre dets umistelige verd og vern?

Andreas Wahl Blomkvist støtter Sterri og kaller menneskeverdet en «fiksjon». Det gir assosiasjoner til «juks», «falsk» og «uegentlig». Det gjør menneskeverd til noe vi lett kunne, og til og med helst burde, se bort fra til fordel for nøkterne overveielser om konsekvenser og preferanser. Eller med Blomkvists ord: «En fiktiv tro på retten til liv bør ikke stå i veien for at samfunnet tilrettelegger og muliggjør valg om det kommende livets livskvalitet.»   

Sterri-debatten og Blomkvists posisjon minner oss om at menneskeverdet nettopp ikke kan fastslås, tas for gitt, sikres en gang for alle – rasjonelt, eller politisk. For selv om menneskeverdet ikke er «fiktivt», er det altså heller ikke et observerbart, vitenskapelig, historisk eller rasjonelt «faktum». 

Menneskeverdet er et paradoks: Det er «selvinnlysende» (jf. innledningen til den amerikanske grunnloven) og «iboende» (Menneskerettighetserklæringen). Det er medfødt, det må tas imot som (fødsels-)gave, det må tas som gitt. Samtidig kan det aldri fastslås eller tas for gitt, én gang for alle. Det må hele tiden kjempes fram og kjempes for. 

Tanken er radikal og krevende – og brennende aktuell: Den gjelder sultofre i Yemen og Sør-Sudan. Den gjelder roma på gatene i Bergen og Oslo og andre europeiske storbyer. Den gjelder rohingyaer i Myanmar, og LHBT-personer i Tsjetsjenia. 

Den gjelder både forbryter og offer.  

Menneskeverdet må vi holde for selvsagt, nettopp fordi det ikke er det. 

Derfor må vi også stadig på nytt mobilisere ord, symboler og fortellinger som kan gi menneskeverdet ankerfeste og forpliktende kraft. 


Ankerfeste i mysteriet

Menneskeverdet er ingen fiksjon. Det er et mysterium: Noe som er skjult, hemmelig – og, nettopp som det, påkaller en bestemt holdning. 

Mysteriet påkaller respekt, ærefrykt. Er det ikke noe av det Halldis Moren Vesaas beskriver som vår «inste grind» («Ord over grind», 1955)? Er det ikke det teologen og etikeren K.E. Løgstrup kaller «urørlighedssonen»?

I luthersk teologi møter vi det i tanken om «det skjulte mennesket». I Luthers teser «Om mennesket» fra 1536 defineres mennesket, ethvert menneske, av Guds rettferdiggjørelse. 

Innerst inne er vi ukjente, selv for oss selv. Og denne ukjente kjernen er det ingen som eier, eller kan kontrollere, beherske eller begripe fullt ut.

Kristen tro vil si: Bare Gud kjenner oss fullt ut. Menneskeverdet er skjult for oss, det er gjemt hos Gud, og gitt oss som gave. Derfor er det hellig. 

Den jødiske-kristne troen på at vi er født i Guds bilde (1 Mosebok 1,27) sikrer ethvert menneskes unike verd, og alle mennesker likeverd. Det er et bilde ingen kan framkalle og vise på skjermen, hverken for seg selv eller andre. Men det forplikter like fullt, ubetinget. 

En slik tanke gjør ikke menneskeverdet eksklusivt kristent. Det kan og må begrunnes også i andre tradisjoner og religioner. Men på denne måten forankrer kristen tro menneskeverdet bortenfor menneskelig kalkyle-rasjonalitet og politiske prosesser. 


Paradokset

Når menneskeverdet forstås som mysterium, kan det få oss til å stanse opp. Til å trå varsomt. Innfor mysteriet bringes vi til taushet. Er det ikke derfor det skjærer sånn i ørene og i hjertet når mennesker med Downs omtales slik Sterri og Blomkvist gjør det, fordi ordene bryter den tausheten som beskytter deres menneskeverd? 

Det betyr ikke at vi bare skal tie innfor menneskeverdet. Tvert imot, når menneskeverdet trues, må vi tale. Rope. Debattere. Vi må bryte tausheten og ta til orde for å fastholde det som på nesten utrolig vis, midt i den konfliktfylte og kontingente politiske historien, faktisk har nedfelt seg som en enighet på tvers av ideologier, religioner og kulturer: Menneskeverdet er iboende. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd. 

Det må vi fastholde som sant, nettopp fordi det ikke framstår slik i dagens verden. 

Menneskeverdet er et paradoks som hviler i mysteriet. Det blir ikke mindre politisk av den grunn.   

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Andreas Wahl Blomkvist

4 innlegg  56 kommentarer

En velskrevet appell, men uten noe argument

Publisert 3 måneder siden

Takk til Stålsett for å ha skrevet en velformulert idemyldring om menneskeverd og dets rolle. Jeg deler Stålsett sine tanker om menneskeverdets nytteverdi og dets viktighet i dagens samfunn.

Dessverre gir ikke Stålsett noe argument for eller imot den faktuelle påstanden: Menneskeverd er en fiksjon. (Fiksjon betyr her: eksisterer kun i menneskets imaginære virkelighet – har ingen eksistens utover dette). Husk også at de moralske konsekvensene av påstandene ikke er et argument for eller imot påstanden. Hvis jeg sier en sykkel har to hjul, så kan man ikke kontre med at “nei, da risikerer vi å falle av sykkelen”.

For øvrig mener jeg selv at man skal tviholde på menneskerettighetene. De har en særs viktig nytteverdi. Jeg har aldri sagt at de skal kastes bort. 

Svar
Kommentar #2

Sturla J. Stålsett

20 innlegg  7 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Andreas Wahl Blomkvist. Gå til den siterte teksten.

Dessverre gir ikke Stålsett noe argument for eller imot den faktuelle påstanden: Menneskeverd er en fiksjon. (Fiksjon betyr her: eksisterer kun i menneskets imaginære virkelighet – har ingen eksistens utover dette).

Hei Andreas, takk for kommentaren. 

Jeg argumenterer altså for at menneskeverdet heller bør forstås som mysterium enn fiksjon, og gir grunner for dette. Det burde det ikke være så vanskelig å se. Men du kan selvsagt være uenig i argumentet! 

For meg er det å gi verden ord, alltid å tyde den. Det er aldri et "en til en"-forhold mellom språk og virkelighet. Det viser du jo ved å tilføye det lille ord "her" i din definisjon av "fiksjon". Du bestemmer at fiksjon her skal bety "eksisterer kun...." Men det er en rimelig definisjon ut fra gjengs språkbruk. Og det er den jeg er uenig i, når den brukes om menneskeverdet. 

Mangel på påviselig faktisitet betyr slett ikke nødvendigvis mangel på eksistens. En fiksjon er til vår forføyning; ordet gir signal om at siden den ikke har eksistens i seg selv ("utover menneskets imaginære virkelighet") er det opp til oss å endre den. Et "mysterium" signaliserer derimot, slik jeg ser det, at noe er utenfor vår kontroll. Det avhenger ikke av vår definisjonsmakt. Det hviler i seg selv, selv når det ikke kan sette seg igjennom som faktum. Vi kan ikke beherske det, selv om vi kan velge å se bort fra det.  

Og ordet kaller på en holdning, som jeg mener det er viktig å møte andre mennesker ved med: Respekt, ærefrykt, tilbakeholdenhet, beskyttelse. 

Alt språk har konsekvenser. Valg av tolkning, tydning, forståelse, framstilling er derfor ikke bare en logisk øvelse, men også etisk. Det er sjelden klokt å forsøke å rense vår språkbruk eller forståelse for etikk - for å si det forsiktig.  

Sturla

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Andreas Wahl Blomkvist

4 innlegg  56 kommentarer

Uenig og enig?

Publisert 3 måneder siden

Hei Sturla, takk for svar.

La meg møte deg på den etiske siden og si først som sist: Ja, mysterium klinger bedre en fiksjon. Det gir bedre assosiasjoner og vi bør ikke rense språket for dets implisitte konnotasjoner. I den grad Yuval Noah Harari eller jeg er skyldig i det, så går det på vår kappe. Dog ville jeg påpekt at man skal være varsom med å kritisere folk for hva deres ordvalg potensielt “signaliserer”, og ikke hva de mener med ordet.

For meg virker det som du byttet ut“fiksjon” med “mysterium”, snakket litt rundt hvorfor det er et bedre ord for menneskeverdet. Men dette gir ikke verdet et ontologisk grunnlag utover det jeg har nevnt. Her har du, så vidt jeg kan se, ikke noen argumenter. Er du dypest sett enig? Eller tenker du menneskeverd er noe som “eksisterer” på et aller annet åndelig plan?

Svar
Kommentar #4

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Ble det for vanskelig?

Publisert 2 måneder siden
Andreas Wahl Blomkvist. Gå til den siterte teksten.
Er du dypest sett enig? Eller tenker du menneskeverd er noe som “eksisterer” på et aller annet åndelig plan?

Når FN erklærer at «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» så ser jeg det ikke som om de viser til noe naturgitt eller gudstro, men noe nasjonene er blitt enig om skal slås fast. Som Hallvard Jørgensen skrev på den andre tråden: "Menneskerettane kom på plass mykje som eit vern mot gradsvurderingar av liv og rettar, samt vurderingar av kva liv som var "verdt å leve" og ikkje. Dette mykje på bakgrunn av mellomkrigstidas eugenikk og dens ekstreme utslag i nasjonalsosialismen - og naturlegvis gruen i andre verdskrig."

Men det er ikke til å komme forbi at dersom en skal diskutere menneskeverd, så må en først rydde opp i og klargjøre sine menneskesyn. Ikke for det, hvis en  er enig om at en ikke kan se bort fra en åndelig dimensjon, men holder personlige gudebilder utenfor, burde en meningsfull diskusjon på tvers av livssyn være mulig. Personlig finner jeg i en slik dialog å måtte gjøre rede for mine tanker fra to ståsted: det filosofiske som tilskuer, og det pragmatiske som deltaker.

Da kommer en til et meget viktig spørsmål: Er en "åndelig dimensjon" begrenset til menneskene? Er mennesket kun den mest avanserte arten i dyreriket, eller har den brakt noe helt nytt i form av "åndelighet" inn i bildet? Dersom man er helt uenig her, med tankeverdener som ikke kan møtes, så bør diskusjonen være finito. Den blir altfor følsom og ender for lett med Ad hominem  ser det ut som.

Jeg har ikke tenkt å få til noe diskusjon her på mine primisser, men vil bare peke på, som dere sikkert kjenner til, to områder innen forskningen som nå bringer for dagen mye revolusjonerende, eller styrker tidligere mer isolerte antagelser; Det dreier seg om vår hjerne og om dyrenes verden.

Så får jeg vel si at jeg når det gjelder det ufødte liv, har betenkeligheter m h t den utviklingen vi ser. Respekten for liv har stor betydning fra mitt pragmatiske ståsted. Så er det mye rart. Litt useriøst, men kanskje det siterte fra FN skulle ha vært revidert til f.eks.: «Alle mennesker er gått inn i den 12. svangerskapsuke frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter»

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Marianne Solli

15 innlegg  915 kommentarer

Enhver art

Publisert 2 måneder siden

som er født, har sin iboende verdi, men det er nok bare mennesker som føler at de har menneskeverd og står over dyrene; og hvorfor skulle andre arter føle at mennesker har større verdi enn dem? Det ville i tilfelle være svært ulogisk "tenkt".  Sånn jeg ser det så er vi for myggen (for eksempel), bare en matkilde. Finnmarksmyggen vurderer nok menneskers bare ut ut fra hvor mye tilgjengelig blod de kan klare å suge. Sånn sett er vi verdifulle også for andre arter. For mine to kattepuser har jeg nok også størst verdi som matmor. 

Svar
Kommentar #6

Asgeir Remø

7 innlegg  252 kommentarer

Skapt i Guds bilde

Publisert 2 måneder siden
Andreas Wahl Blomkvist. Gå til den siterte teksten.
Dessverre gir ikke Stålsett noe argument for eller imot den faktuelle påstanden: Menneskeverd er en fiksjon. (Fiksjon betyr her: eksisterer kun i menneskets imaginære virkelighet – har ingen eksistens utover dette).

Blomkvists posisjon følger naturlig av en ontologi uten Gud. Tror en derimot at Gud er og at han har skapt og er skapende blir menneskeverdet forankret i Gud. 

Stålsett skriver om den "jødiske-kristne troen på at vi er født i Guds bilde". Første Mosebok 1,27, som han referer til, sier at "Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem". Dette er et unikt uttrykk for menneskeverdet som vi ikke finner andre steder, bortsett fra at det er bekreftet av Jesus i evangeliene.

I den kulturkretsen det først ble uttrykt var det kongen eller farao som var i Guds bilde. Det gjorde kongen til Guds representant og stedfortreder på jord. Det gamle testamentet gjorde om på denne tanken og brukte den på alle mennesker. Menneskene stod i relasjon til Gud som skaper, og til Guds skapning. Når mennesket er Guds representant på jord er menneskelivet hellig. Derfor kan vi snakke om menneskeverd.

At mennesket er skapt i Guds bilde har den videre konsekvensen av vi står ansvarlig overfor Gud for forvaltningen av hans skaperverk. Det følger også av den etterfølgende teksten i Først Mosebok.

Det er viktig å merke seg at det står at "som mann og kvinne skapte han dem". I en kulturkrets der det ble holdt slaver ble ideen om at kongen var skapt i Guds bilde "demokratisert" til å gjelde hvert menneske. Og det gjaldt både mann og kvinne! Mann og kvinne fikk forvalteransvaret i fellesskap.

Blomkvist har fra en side sett rett. Uten forankring i Gud er menneskeverdet noe som "eksisterer kun i menneskets imaginære virkelighet". Når han likevel skriver "at man skal tviholde på menneskerettighetene. De har en særs viktig nytteverdi." er det bra, - så langt det holder. Jeg frykter imidlertid at en kultur som mister fotfestet i at mennesket er skap i Guds bilde, over tid kan få problem med å holde på menneskerettighetene slik vi kjenner dem i Menneskerettighetserklæringen fordi kulturen ikke har noe feste for menneskeverdet.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Rokking ved ankerfestet - eller?

Publisert 2 måneder siden
Sturla J. Stålsett. Gå til den siterte teksten.
Derfor må vi også stadig på nytt mobilisere ord, symboler og fortellinger som kan gi menneskeverdet ankerfeste og forpliktende kraft.

Det er,  slik jeg forstår det, spørsmål om menneskene har en medfødt verdi som andre levende vesener ikke har. Og/eller om de har en verdi for andre individer i arten/flokken, som ikke er å finne hos dyr.

Allerede for 40 år siden hadde Lars Walløe  et foredrag i en foredeagserie i regi av Oalo Universitet; gjengitt i boken IKKE-KRISTEN ETIKK av Thordis Støren. I dette foredraget peker han på betydningsfulle kjensgjerninger for vårt aktuelle tema. Her noen klipp fra Aggresjon, altruisme og overlevelsesmuligheter :

" «Vi afskaffede de Indfødtes barbariske Menneskeofre»

Jeg vil begynne mine refleksjoner med en personlig opp­levelse: I mine foreldres bokhylle fant jeg som barn en tynn liten bok som gjorde sterkt inntrykk på meg. Første gang jeg ble fascinert av den, må ha vært mot slutten av siste krig. Senere har jeg hatt skrekkblandete opplevelser med denne boken gjentatte ganger helt frem til i dag. På forsiden sto det: «Bernal Diaz: Mexikos erobring 1521, gjenfortalt efter Bernal Diaz, en af Cortes' mænd, af H. Trolle-Steenstrup, København og Kristiania, Martins for­lag, 1921.» Boken var altså utgitt ved 400-års jubileet for erobringen. 

Som barn ga skildringene meg mareritt. Som voksen skremmer fortellermåten meg mer: Fortelleren er ikke per­verst dvelende ved grusomhetene; han er heller ikke unn­skyldende — vi var nødt til å benytte grusomhetene for å nå våre mål. Begge disse fortellermåtene ville jo egentlig innrømme det moralsk forkastelige i handlingene. Diaz forteller derimot stolt om grusomhetene, som om hand­lingene var moralsk høytstående. Enda rarere er det at oversetteren ca. 1920 ser ut til å godta denne moralske vurderingen fra forfatteren. Jeg siterer fra forordet:

«For 400 Aar siden drog en lille Skare spanske Hidalgos op fra Vera Cruz mod den Højslette, hvor Mexikos Hoved­stad nu ligger, og underlagde sig et Land, der beboedes af en talrig krigersk og blodtørstig Befolkning. Deres Styrke androg ikke stort mere end 500 Mand, anført af Hernando Cortes, og den Daad,

Selve teksten er en eneste rekke skildringer av grusomhe­ter: fryktelige henrettelser, tortur, nedslakting, avtaler med de innfødte som bare ble inngått fordi de ga strategiske for­deler og som altså ikke var ment å skulle holdes og som der­for ble brutt ved første passelige anledning.

Som barn ga skildringene meg mareritt. Som voksen skremmer fortellermåten meg mer: Fortelleren er ikke per­verst dvelende ved grusomhetene; han er heller ikke unn­skyldende — vi var nødt til å benytte grusomhetene for å nå våre mål. Begge disse fortellermåtene ville jo egentlig innrømme det moralsk forkastelige i handlingene. Diaz forteller derimot stolt om grusomhetene, som om hand­lingene var moralsk høytstående. Enda rarere er det at oversetteren ca. 1920 ser ut til å godta denne moralske vurderingen fra forfatteren----

Rotter: Steiniger har i en rekke forsøk vist hvordan territorieaggresjon utfolder seg hos rotter. Rotter er typiske sosiale dyr som lever i så store flokker at individene ikke kjenner hverandre enkeltvis. Alle individene i samme flokk har imidlertid et luktstoff felles. Under naturlige forhold vil alle rottene i en flokk nedstamme fra ett rottepar (det som opprinnelig etablerte kolonien). Rotter viser lite aggresjon overfor andre individer fra samme flokk. Tvert imot er de svært hjelpsomme mot hverandre: Rottene ad­varer f.eks. hverandre mot dårlig mat, og hunnene pas­ser hverandres unger. Svake og syke individer blir for­svart og beskyttet. Overfor individer fra andre flokker er holdningen en helt annen. Fremmede rotter som kommer innenfor territoriegrensene, blir angrepet og drept. Under jakten er hele kolonien med, og alle rottene er sterkt opp­hisset. Rottekolonier som lever i nærheten av hverandre, er alltid skilt av et ca. 50 m bredt ingenmannsland. I dette beltet vil enkeltindivider som treffer hverandre, sloss, men det foregår ikke koordinerte kamper eller koordinert jakt slik som når et individ forviller seg innenfor territorie-grensene til en annen flokk.----

Av og til hender det at voksne bavianer unnlater å utsette seg selv for fare for å redde ungen. Hvis dette igjen blir observert av andre bavianer, som f.eksempel er lengre unna, vil disse bavianene svare med sterk aggressiv adferd overfor synderen. Disse aggressive reaksjonene ser ut til å være uavhengig av om ungen blir reddet av andre eller ikke, og de kan til og med være rettet oppover i dominanshierarkiet. Det er ellers uvanlig.

Senere års undersøkelser har altså vist at sosiale dyr i sitt adferdsrepertoar har elementer som det før var van­lig å tro var særegne for mennesker, f.eks. altruistisk adferd og regelaggresjon. Dette gjelder ikke bare arter som biologisk står mennesket nær, slik som aper, men også f.eks. forskjellige arter av hval. Det har også vært mulig å gi en evolusjonsmessig forklaring på at disse adferdsmønstrene har kunnet utvikle seg.

Også på en rekke andre områder blir i dag forskjellene på mennesker og andre sosiale dyr oppfattet som mindre enn de ble oppfattet for 50-60 år siden, uten at jeg kan ofre særlig plass på det her. Antydningsvis: Kommunika­sjon blant enkelte arter likner langt mer på språk enn tid­ligere biologer hadde oppdaget, med rudimenter av syn­taks og semantikk. Det er rimelig å tro at en rekke arter har et bevissthetsliv med differensierte følelser, med ele­menter av planlegging, logisk tenkning og kanskje også jeg bevissthet (Griffin: «The question of animal aware-ness»). Det er altså ikke urimelig å forestille seg at den bavianen som unnlater å hjelpe en unge som har falt i van­net, opplever en følelse som likner på det vi kaller «dårlig samvittighet». Julian Huxleys ideer om «The uniqueness of man» er for en stor del forlatt."

3 liker  
Svar

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 8 timer siden / 107 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 512 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 14 timer siden / 91 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 15 timer siden / 232 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 17 timer siden / 823 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 17 timer siden / 884 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 19 timer siden / 77 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 8 timer siden / 107 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 512 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 14 timer siden / 91 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 15 timer siden / 232 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 17 timer siden / 823 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 17 timer siden / 884 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 19 timer siden / 77 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Per Magne Lindseth kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
15 minutter siden / 5509 visninger
Torbjørn Greipsland kommenterte på
Øverste muslimske råd: Først templet, så moskeene
rundt 1 time siden / 201 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5509 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 10 timer siden / 1855 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 11 timer siden / 512 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 814 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 12 timer siden / 684 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 12 timer siden / 5509 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 12 timer siden / 5509 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 12 timer siden / 684 visninger
Les flere