Trygve W. Jordheim

108    136

Det viktige utenfra-blikket

Det er ikke bare i Den katolske kirke at det oppstår reaksjoner når «utenforstående» gis en sentral rolle. Noen ganger kan det være lurt å ta sjansen likevel.

Publisert: 9. mai 2017 / 1355 visninger.

Petter Stocke-Nicolaisen er ansatt som redaksjonssjef i kommunikasjonsavdelingen i Oslo katolske bispedømme (OKB). I meldingen som ble lagt ut på katolsk.no 24. mars fortelles det om en solid journalist- og medielederbakgrunn. Hans manglende kirkemedlemskap, hans frimureri og hans tidligere styreverv i Oslo Pride Festival nevnes ikke.

Det gikk imidlertid ikke lang tid før noen fant fram til disse opplysningene. Snart kom flere sentrale prester på banen og kritiserte biskop Bernt Eidsvig åpent for å ha godkjent ansettelsen. Til sammenligning gikk Eidsvig rundt i nesten to år som siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Da hørte vi ingenting fra presteskapet.

LES MER: Prester kritiserer biskopen etter ansettelse

Ap-lederen som ikke kan arbeidersanger

Kritikken mot ansettelsen handler primært om at Stocke-Nicolaisen ikke er katolikk.

– Jeg ønsker katolikker, særlig i sentrale stillinger, uttalte sokneprest i Mariakirken menighet på Stabæk, Arne Marco Kirsebom, til Vårt Land sist uke.

– Primært ønsker jeg at det hentes personer med katolsk bakgrunn til slike stillinger, sa en «opprørt» sokneprest i St. Svithun menighet i Stavanger, Sigurd Markussen, som la vekt på behovet for «indrekirkelig kompetanse».

Vi må ikke la oss friste til å avfeie debatten som et uttrykk for manglende åpenhet og reaksjonær holdning blant katolikker: Det oppstår alltid skepsis når noen som ikke har vist tilstrekkelig engasjement for saken tidligere, får en viktig rolle i en virksomhet. Bekymringen springer ut av et legitimt spørsmål: Kan dette mennesket gjøre jobben med den nødvendige troverdighet, glød og lojalitet?

Trolig er virksomheter med brennende sjeler og «livsviktig» budskap ekstra utsatt. Kan en riking som glemmer 1. mai-flagget og som ikke er vokst opp med arbeidersangene være leder i Arbeiderpartiet? Kan en person som ikke selv er kunstner lede en viktig kulturinstitusjon?

LES MER: Biskop Eidsvig: – Viktig å sikre profesjonalitet

Ble behandlet som en kuriositet

Den ideelle kommunikasjonsmedarbeider er i prinsippet en person med god kompetanse både på kommunikasjon og på det feltet som skal kommuniseres. Den personen finnes ikke alltid, og kanskje var det slik i dette tilfellet, selv om det skal ha vært katolikker blant søkerne. Hvis hovedmålet er å profesjonalisere kommunikasjonsarbeidet i Oslo katolske bispedømme, gir det mening å ansette den beste kommunikasjonsmedarbeideren uavhengig av kirkemedlemskap.

Inntil relativt nylig ble Den katolske kirke behandlet som en eksotisk kuriositet i norsk presse, med den mangel på kunnskap og kritisk blikk som er både utgangspunkt for og resultat av en slik tilnærming. Omslaget kom i 2010, under det globale raset av overgrepsavsløringer. Da historiene om misbrukte altergutter var i ferd med å miste nyhetsverdi, avslørte Adresseavisen at Georg Müllers avgang som katolsk biskop i Trondheim året før skyldtes overgrep mot en gutt i menigheten – ikke samarbeidsproblemer, slik kirken først hevdet.

To dager senere holdt Oslo-biskop Bernt Eidsvig, som også fungerte som biskop i Trondheim, en godt besøkt pressekonferanse. Nyhetsverdien var liten, men jeg husker godt min egen observasjon av mennesker som snakket forbi hverandre.

LES MER: Reagerer på ansettelse i Den katolske kirke

God på katolisisme, dårlig på kommunikasjon

Hvorfor hadde ikke kirken anmeldt Müller til politiet, lurte journalistene. Eidsvig svarte, men spørsmålet ble repetert igjen og igjen, for ordvalget gjorde at pressen ikke oppfattet substansen i hans utmerkede resonnement: Informasjonen om overgrepene ble gitt i fortrolighet av en voksen person, som selv bestemte om rettsvesenet skulle blandes inn. Dessuten tilsa overgriperens nye arbeidssituasjon at det ikke var gjentakelsesfare.

Måten Eidsvig snakket på viste høy kompetanse på katolisisme og lav kompetanse på kommunikasjon. Som pressemann er jeg ikke alltid så begeistret for kommunikasjonsrådgivere, men den dagen ville det ha vært befriende dersom noen hadde bygd bro mellom fag og formidling.

En kommunikasjonsmedarbeider skal finne essensen i oppdragsgiverens budskap, kutte langhalmen og forutse hva folk og journalister kommer til å forvente svar på i neste avsnitt. Et sentralt verktøy er det vi gjerne kaller utenfra-blikket. Altså trenger det ikke være noe handikapp å komme utenfra når man skal tydeliggjøre et budskap.

Den katolske kirke er fortsatt eksotisk og litt kuriøs for de fleste nordmenn. Dersom kirken ønsker å være en tydeligere aktør i storsamfunnet, trenger den medarbeidere med kompetanse på hva slags kommunikasjon som fungerer der. Kompetanse på katolsk tro og lære har de jo allerede.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

21 innlegg  410 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Innlegget bommer fullstendig, av tre grunner. 1. Kommunikasjonsavdelingen bedriver misjon. Det kan en utenforstående ikke-katolikk hverken være særlig motivert til eller tvinges til. 2. Den katolske Kirke er ikke en bedrift der en slags nøytral gruppe med bransjefolk uten videre kan komme og gå. Å sette seg inn i Kirkens tro og praksis tar svært lang tid- og det er før lydighetskravet kommer inn i bildet. 3.  Den norske kirke og andre kirkesamfunn benytter seg av muligheten til å stille krav om medlemskap hele tiden. 4. "Kompetanse på katolsk tro og liv" har man altså IKKE i et katolsk bispedømme når dens kommunikasjonsavdeling består av ikke-katolikker. Hvor mange ansatte tror redaktøren egentlig at vi har? Hvem skulle ellers besitte denne kompetansen, om ikke kommunikasjonsavdelingen? 5. Det er ganske freidig å antyde at det ikke finnes kommunikasjonsfaglig kompetanse blant titusener av katolikker. Mange kompetente katolikker søkte til stillingen; jeg kjenner til flere.  Det er uforståelig at de ble forbigått av en broiler utenfra. DET er sakens kjerne. Ikke noe annet. Men, som sagt - det kan man umulig vite når man står utenfor og synser.

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
 Det er uforståelig at de ble forbigått av en broiler utenfra.

Hvis vi legger til grunn alminnelige antagelser om at verdens folk rommer ca 25% som ikke er heterofile må man anta at dette også er tilfellet for den katolske kirke. Siden disse kan forutsettes å være et gjennomsnitt som skiller seg lite fra befolkningen forøvrig, virker det rimelig å spørre hvilken rolle Steenhoff ser for seg at denne fjerdedelen kan ha innen DKK. Hva er det ved legning som (dis-)kvalifiserer til en posisjon i samfunnet? 

Svar
Kommentar #3

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Eg kan ikkje sjå at Steenhoff har nemnt legningen med eit ord. Det han har kritisert er at ein tilsett ein ikkje-katolikk i den nemnte stillinga. Her i Dnk krev vi medlemskap i kyrkja for å ha liknande stillingar, og det burde vore sjølvsagt også i Den katolske kyrkja. Elles lurer eg på kor du har dine 25% frå. Ifylgje Wikipedia ser vi at i USA, som nok er samanliknbart med Norge, ligg talet på vaksne som identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile ein plass mellom 2,3-3,8%, og talet på folk som har "engaged in same-sex sexual behavior" (som ikkje er nærare bestemt) ligg opp til 8,2%.

Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Elles lurer eg på kor du har dine 25% frå.

Fra ulike artikler om emnet. Det er riktig at Steenhoff i denne sammenheng ikke nevner homofile med et ord. Han gjør snarere det motsatte ved å fremheve hva saken gjelder for ham, men jeg tror ham ikke på hans ord. Jeg støtter meg her på tidligere innlegg og kommentarer fra ham. Jeg finner dem ulogisk usammenhengende. 

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Han gjør snarere det motsatte ved å fremheve hva saken gjelder for ham, men jeg tror ham ikke på hans ord.

No har eg lært at vi skal tolke den teksten som står, ikkje den teksten ein meiner burde stå der eller den teksten ein meiner 'eigentleg' står der.

Svar
Kommentar #6

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Fra ulike artikler om emnet.

Kva ulike artiklar. Eg har vist til ein konkret kjelde som rapporterer eit makstal på rundt 2,3-3,8%.

Svar
Kommentar #7

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Svar til Steenhoff

Publisert over 1 år siden

Takk for respons. Jeg regnet med at du ville la høre fra deg.

Jeg mener det finnes flere gangbare resonnementer rundt dette, og jeg kan fint forstå din svart-hvit-tilnærming. Derfor min forsøksvis analytiske og ikke-bombastiske tilnærming i første runde. La meg så ta punktene dine i rekkefølge:

1) Det går an å se det slik at ikke alle i kommunikasjonsavdelingen driver misjon, men at noen driver misjon mens andre er tilretteleggere. Ideelt sett bør alle i en virksomhet være dedikert til virksomhetens høyeste formål, men det trenger ikke være en forutsetning for å lykkes.

2) I hva slags virksomhet finner du «en slags nøytral gruppe med bransjefolk»? Som jeg var inne på det jeg først skrev, er det ikke nødvendigvis slik at redaksjonssjefens viktigste oppgave er å «sette seg inn i Kirkens tro og praksis», men å hjelpe dem som har slik kompetanse med å formidle kirkens budskap.

3) Et trossamfunn har selvsagt rett til å stille krav om medlemskap ved ansettelser (og å stille en rekke andre spørsmål som normalt ville ha vært ulovlig å stille til en jobbsøker), men det er ikke en plikt. Når Den norske kirke stiller krav om medlemskap, utelukkes knapt 30 prosent av de søkerne som i teorien kunne ha vært aktuelle. Hvis OKB gjør det samme, utelukkes drøyt 97 prosent (hvis vi regner med 150.000 katolikker i Norge). Da er det mer forståelig at man ved hver enkelt ansettelse gjør en vurdering av om et slikt krav er nødvendig.

4) Kompetanse på katolsk tro og liv regner jeg med at biskopen og alle prestene har i rikt monn. Jeg kjenner ikke OKB-administrasjonens indre liv, men jeg går ut ifra at kommunikasjonsavdelingen ikke sitter alene og selv finner på hva de skal ta tak i fra uke til uke.

5) Selvsagt finnes det personer med kommunikasjonsfaglig kompetanse blant norske katolikker, men Hans Rossiné og Lisa Wade mente altså at Petter Stocke-Nicolaisen var den best kvalifiserte. Å kalle ham en broiler opplever jeg som useriøst. Jeg kjenner ikke til ham fra før, men hans CV er og blir meget sterk. Du skriver at «mange kompetente katolikker» søkte på stillingen. Antyder du at Rossiné og Wade aktivt gikk inn for å finne en ikke-katolikk?

Svar
Kommentar #8

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

La oss holde oss til saken

Publisert over 1 år siden

Min kommentar handler om krav til medlemskap for å kunne jobbe i Den katolske kirke (eller en annen kirke), ikke om denne enkeltpersonens eventuelle legning eller samlivsform. La oss holde oss til utgangspunktet, sånn at dette ikke blir bare kaos.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Eirik A. Steenhoff

21 innlegg  410 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Du kaller min tilnærming for "svart-hvit." Det tar jeg som et ironisk utsagn, siden min sak har vært og er at nyanser og detaljer  i kirkens formidling forsvinner når den styres av folk som mangler kompetanse.  Du skriver at du ikke kjenner administrasjonen innenfra. Akkurat det har du rett i. Hadde du gjort det, ville du ikke ha skrevet som du har skrevet.

 Nei,  jeg antyder ikke at ledelsen gikk inn for å finne en ikke-katolikk.  Jeg antyder at ledelsen fulgte noen strategier fra PR-bransjen/næringslivet, og behandler bispedømmet som et annet konsern. Herunder ansettelsesprosessen. En etter min mening fullstendig feilslått og stupid ideologi for en kirke, men øyensynlig en du støtter.

Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.

Du kaller min tilnærming for "svart-hvit." Det tar jeg som et ironisk utsagn, siden min sak har vært og er at nyanser og detaljer  i kirkens formidling forsvinner når den styres av folk som mangler kompetanse.  Du skriver at du ikke kjenner administrasjonen innenfra. Akkurat det har du rett i. Hadde du gjort det, ville du ikke ha skrevet som du har skrevet.

 Nei,  jeg antyder ikke at ledelsen gikk inn for å finne en ikke-katolikk.  Jeg antyder at ledelsen fulgte noen strategier fra PR-bransjen/næringslivet, og behandler bispedømmet som et annet konsern. Herunder ansettelsesprosessen. En etter min mening fullstendig feilslått og stupid ideologi for en kirke

Du har ingen gode argumenter for din sak. Du er bare opprørt over at kirken har valgt anderledes enn du ville gjort om du kunne. Den katolske kompetanse finnes i veggene, og siden katolsk betyr alminnelig, kan det ikke være så vanskelig å være informasjonsansvarlig for en katolsk kirke. Det er rett og slett bare å si det som det er uten innpakning i utilgjengelige formuleringer. Vet allmuen hva en koadjutor er? Det er på tide at man får inn mennesker med et perspektiv som gjør at man kan kommunisere så man blir forstått av de brede lag. Naturligvis kan man dyrke sine eksentrisiteter, men når det ut til folk som troverdig breddekultur de kan slutte seg til? Fremfor å være så eksotisk at bare de snåleste kan falle for oss bør det være alles oppgave å alminneliggjøre og forsøke å nå frem til hvem som helst. 

Når en islamsk familie i tusen år har vært betrodd nøkkelen til gravkirken i Jerusalem er det lite sannsynlig at den katolske kirken i Norge skal falle fra hverandre etter alt den har vært gjennom bare på grunn av at det er et par ikke-katolikker i informasjnsavdelingen. Dine motiver fortsetter å fremstå som grumsete, Ambrosius. 

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Kva ulike artiklar. Eg har vist til ein konkret kjelde som rapporterer eit makstal på rundt 2,3-3,8%.

Jeg regnet med at du ville file på dette for å finne frem til en hver artikkel jeg har lest om emnet de siste tredve år. Tror du jeg vil lete dem frem for deg? Du får søke videre perspektiver selv. 

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Min kommentar handler om krav til medlemskap for å kunne jobbe i Den katolske kirke (eller en annen kirke), ikke om denne enkeltpersonens eventuelle legning eller samlivsform. La oss holde oss til utgangspunktet, sånn at dette ikke blir bare kaos.

Det er liten grunn til å frykte kaos. Den katolske kirke er ikke akkurat kjent som den kaotiske kirken. Det mest er på stell og kvernen maler langsomt videre. Jeg er skeptisk til Steenhoffs motiver og tillater meg å trekke dem i tvil. I tråd etter tråd har han lagt frem de samme synspunkter uten å nedverdige seg til å debattere dem. I sin omtale av Nina Karin Monsens bok går han langt i å forsvare homofile overfor fru Monsens tankegang. Det harmonerer ikke med denne ståheien rundt en verdslig stilling i DKK. Han viser et sprik i sin logikk jeg finner underlig og tror at det er en del av saken. 

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Eirik A. Steenhoff

21 innlegg  410 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.
Kompetanse på katolsk tro og liv regner jeg med at biskopen og alle prestene har i rikt monn.

Til akkurat dette: Ja, det er klart. Men vanligvis har kommunikasjonsavdelingen vært helt selvgående når det gjelder kirkelig og teologisk kompetanse. Fordi den har bestått av kvalifiserte katolikker. Nær sagt samtlige av disse har sluttet eller blitt presset ut under svært vanskelige arbeidsforhold. Dette har dere dekket - i alle fall et stykke på vei. Prestene har ikke tid til å fungere som korrektiver eller formidlere for denne avdelingen. De har mer enn nok med det pastorale arbeidet. Og denne siste ansettelsen har  heller ikke hjulpet på presters og legfolks velvilje overfor kommunikasjonsavdelingen. Det er en observasjon fra min side - jeg håper det endrer seg, for vi behøver sårt en troverdig og kompetent kommunikasjonsavdeling. Derfor var denne ansettelsen et feiltrinn. 

Svar
Kommentar #14

Trygve W. Jordheim

108 innlegg  136 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg verken støtter eller ikke støtter denne konkrete ansettelsen, det ligger utenfor mitt mandat. Derimot prøver jeg å forklare at det finnes kommunikasjonsfaglige (i betydningen «nå ut med budskapet») argumenter som støtter den. Det finnes også gode argumenter imot den, men det var mindre interessant å greie ut om dette, da dette synspunktet har fått så mye plass allerede.

Svar
Kommentar #15

Eirik A. Steenhoff

21 innlegg  410 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Jeg skrev helt eksplisitt ikke "ansettelse," jeg skrev "ideologi," nemlig den som betrakter kommunikasjonsfaglig kompetanse som noe uavhengig av (i dette tilfellet) kirkelig/teologisk kompetanse. Det tror jeg er helt feilslått. Det gjør åpenbart ikke du. Det er greit, men jeg synes ikke at dine argumenter holder. (Se over)

Svar
Kommentar #16

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg regnet med at du ville file på dette for å finne frem til en hver artikkel jeg har lest om emnet de siste tredve år. Tror du jeg vil lete dem frem for deg? Du får søke videre perspektiver selv. 

Det er ikkje andre sin jobb å leite fram kjelder for dine påstandar. For å parafrasere eit gamalt romersk ordtak: Det som blir hevda utan grunngjeving kan forkastast utan grunngjeving.

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Det er ikkje andre sin jobb å leite fram kjelder for dine påstandar. For å parafrasere eit gamalt romersk ordtak: Det som blir hevda utan grunngjeving kan forkastast utan grunngjeving.

Jeg journalfører ikke det jeg leser til daglig. Dette er en praksis eller mangel på sådan jeg alltid har holdt meg til og vil fortsette med. (Jeg tar heller ikke referat fra private samtaler eller møter jeg deltar i).

Påstanden om at inntil 25% av befolkningen kan ha islett av mer enn én legning stammer fra kilder man kommer i kontakt med langs veien. Jeg forstår at vi har hatt forskjellige veier, og at alminnelig avislesning eller å se på tv-programmer ikke er noe som trenger å være sammenfallende for oss.  

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Kjære Klara Klok

Publisert over 1 år siden

I går oppdaget jeg at ett av departementene har fått en informasjonsansvarlig som er homofil. Departementet forutsettes å være livssynsnøytralt. Kan jeg da forvente at nyheter som kommer fra dette departementet er homo-vridd? 

Denne personen har bak seg en årelang karriere i et gruppesekretariat på Stortinget, et av de mindre partiene, og jeg er kjent med at ca halvparten av medarbeiderne i dette sekretariatet i sin tid var homofile. Kan dette på noen måte ha påvirket politikken i Stortinget i homofil retning? 

Hilsen

undrende (spør for en venn)

Svar
Kommentar #19

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Du er framleis den einaste som fokuserer på det at han er homofil - og ikkje sakens kjerne; at han ikkje er katolikk.

Svar
Kommentar #20

Njål Kristiansen

147 innlegg  20400 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.
Du er framleis den einaste som fokuserer på det at han er homofil - og ikkje sakens kjerne; at han ikkje er katolikk.

Vet vi egentlig det? Min oppfatning er at gamle gjengangere bruker saken for alt hva den er verdt mens de holder gamle sår åpne. Jeg er ikke overbevist om at det vi ser er rent trav. Å være biskop er ikke en vernet posisjon. Han forvalter et ansvar som er større og bredere enn hva en vanlig bedriftsleder stilles overfor. Kravprofilen er ganske anderledes tatt i betraktning at biskopen er en forvalter av sakramenter og den fremste fortolker av disse og troen i sitt område. Dette kan vekke begeistring eller avstandtagen. 

Du er selv ikke fremmed for disse mekanismene i Folkekirken. Så for å si det enkelt;slik kan det like gjerne være i den katolske kirke. Ja, det vil ikke forbause meg om mange av postene kunne underskrives med fullt navn og "takk for sist". I en kirke er det ingen mangel på fallgruber for den som er satt til å forvalte helheten. 

Eidsvig kom til Oslo for å ordne opp. Mye er også ordnet opp men mye vil aldri bli ordnet opp i. Man får være fornøyd om man får en slags arbeidsfred, en form for plattform hvor en får gjennomført og være tro mot noen grunnleggende idéer. Tiden med blind lydighet er forbi. Eidsvig var den som ble funnet verdig. Hvis det skulle være en nordmann - og i 2005 var det et sterkt ønske hos de langt fleste - var det strengt tatt ingen andre som kunne tenkes verdig. De andre hadde på forskjellig vis diskvalifisert seg i Den Hellige Ånds øyne. Eidsvig ble valgt ut fra hans helhetlige bakgrunn og ble ansett som den med den best egnede helhetlige bakgrunn. Også sett i ettertid ser det slik ut. Noen saker kunne vært løst anderledes om biskopen på forhånd hadde overskuet hva hans liberale lederstil hadde avstedkommet. 

Fra 2009 ble han i tillegg tillagt ansvaret for bispedømmet i Trondheim. Her var det bare sorgen før han kom. Det var rett og slett ikke greie på noen ting. Nå er det et velfungerende domsogn som er bygget opp praktisk talt fra grunnen av. Ingen enmannsjobb, men du verden hva biskopen har betydd i denne prosessen. Det var en utenforstående som sa det at han gadd se den lutherske biskop som hadde stått oppreist gjennom så mye som Bernt Eidsvig har opplevet i sin tid som biskop i Oslo og Trondheim. Nå som de største oppgavene i Trondheim er løst får han kanskje avløsning her om ikke lenge. Vi er tilbake i en bedre situasjon her, en situasjon man visstnok ikke har sett maken til siden midten av åttitallet. Det gror og spirer slik at vi ikke ser mer til de vansker som en gang red oss. Vi gjør ingenting for å trekke til oss folk utover at folk oppfordres til å registrere seg,  men utviklingen har sørget for en tidobling av medlemstallet her bare i Eidsvigs tid her. 

Lykkelig den menighet som har en slik biskop. Det er trist å se hvilke petitesser som legges ham til last. Derfor er de også lette å avvise som akkurat så meningsløse som de faktisk er. 

Svar
Kommentar #21

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Ja, fordi det er det som står i teksten. Når ein tolker ein tekst tolker ein den teksten som står, ikkje den teksten ein meiner burde stå der eller den teksten ein meiner 'eigentleg' står der.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Gabrielsen kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
17 minutter siden / 531 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9450 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9450 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21219 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
rundt 1 time siden / 512 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 2 timer siden / 92 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9450 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 3 timer siden / 9450 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 4 timer siden / 599 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9450 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 11 timer siden / 693 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 12 timer siden / 531 visninger
Les flere