Christian Lomsdalen

Lektor
23

Balanse, nyansering, og pluralisme er positivt i KRLE-faget

Det er ikke kravet om balanse, nyansering, og en objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning som er problemet i KRLE-faget. Det er heller ikke nødvendig med religiøs aktivitet for å få til engasjerende timer.

Publisert: 5. mai 2017

Det ser ut til at Alf Kjetil Walgermo trekker en kobling mellom det å være en engasjert religionslærer og det å selv være troende. Det ser også ut til at han trekker en kobling mellom det å ha engasjerende timer i religionsfaget og deltagelse i religiøs aktivitet. Som religionslærer selv så har jeg problemer med å se at disse koblingene stemmer. Allikevel er det verdt å merke seg at det er vår jobb som religionslærere å balansere stoffet, og presentere det på riktig måte. Dette måtte den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen fortelle oss, og etter dommen i 2007 kom punktet om at undervisningen måtte være objektiv, kritisk og pluralistisk inn i Opplæringsloven. Dette er ikke i seg selv en hemsko, men er en faglig utfordring på lik linje med kravet om tilpasset opplæring.

 

Det stemmer derimot at faget ofte har blitt en salderingspost, uten nevneverdig status og hvor man ikke trengte kompetanse for å ha faget – alle kunne jo undervise kristendom var (og er) ofte omkvedet. Stikkordet her er kristendom, for dette er ikke noe som begynte med innføringen av verken KRL, RLE, eller KRLE – dette er noe som er med over fra den gang det het Kristendomskunnskap. Problemet er med andre ord at lærerne som underviser faget som regel ikke har utdannelse i dette, eventuelt veldig lite utdannelse i dette. Da blir det vanskelig å skape kunnskapsbasert, god, og engasjerende undervisning – særlig om temaer som ikke ble nevneverdig prioritert når man selv gikk på skolen.

 

Det er ikke noe negativt å ta elevene med i kirke, moske, tempel, og synagoge for å ha en omvisning og samtale med representant for trossamfunn der. Det er heller ingenting i veien for å gjennomføre dette med forskjellige oppgaver som vekker engasjement. Det som derimot er problematisk er der hvor det forutsettes og/eller legges opp til deltagelse i religiøs aktivitet som en del av skolehverdagen eller religionstimene i skolen. Nettopp derfor er det forbudt å ha skolegudstjenestene som en del av religionsfaget i skolen, noe Walgermo burde vite før han trekker opp det såkalte sjøslaget vi ser hver vinter og tidvis før påske og pinse. Hvis vi ser bort i fra det faktum at skolegudstjenestene ikke hører med i faget, ikke endrer seg over de ti årene hvor de besøkes, og det faktum at man ikke deltar på seremonier andre steder så sitter vi igjen med en ting – at når skoler velger å benytte seg av muligheter til å besøke tros- og livssynssamfunn som en del av undervisningen så er det som regel til Den norske kirke man går da også. Selv på steder hvor det finnes både flere kristne trosretninger og hvor man har andre trossamfunn representert. Den norske kirke er nesten enerådende i den norske skolen.

 

Selv er jeg aktiv humanist og en engasjert en som sådan, og jeg er motstander av at jeg skal ha et freidig mot i klasserommet – særlig for temaer som er knyttet til mitt eget livssyn og min egen (mangel på) tro. Nettopp det at jeg er så engasjert og tydelig på fritiden på hva jeg står for gjør at elevene tidvis får dette med seg. Da er det nødvendig for meg å ta et ekstra skritt tilbake og reflektere ekstra over opplegg, pedagogiske valg og hvor jeg vil legge fokus. Dette er sunt, og det gjør det lettere å overholde kravet i opplæringsloven og i profesjonsetikken om at jeg skal være så objektiv som mulig, kritisk til både innhold og egen undervisning, og at jeg skal ta mangfoldet i betraktning når jeg underviser. Dette innebærer å ikke bare snakke om luthersk-protestantisk kristendom, ikke anta at alle nordmenn er kristne, ikke anta at alle som kommer fra Midtøsten er muslimer, og så videre.

 

Vi bør legge fra oss argumentene som binder kirkeskolen på 1700-tallet opp i mot det felles religionsvitenskapelige religionsfaget vi i dag har i skolen. Skolens historiske utgangspunkt og den betydningen bibelopplæringen har hatt for utviklingen av norsk skole er uten praktisk betydning for skolen i dag. Det er med andre ord ikke et argument for et kristendomsdominert religionsfag at skolen i sin tid startet som trosopplæring. Derimot bør vi se på hva vi har behov for i dag. Når vi da ser argumentene til Didrik Søderlind knyttet til religiøs analfabetisme er ikke svaret mer kristendom – det er mer kunnskap om mange forskjellige religioner, livssyn og denominasjoner. Her kan vi også bygge engasjement, forståelse, og kunnskap som er nødvendig.

 

KRLE-faget trenger en høyere status – det får ikke høyere status av at det er et politisk skalte-og-valte-fag, med tydelig normering i navnet, og hvor læreren mister sitt faglige og profesjonelle skjønn til å selv vurdere tidsbruk opp i mot nivå i klassen og kompetansemål.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
det er mer kunnskap om mange forskjellige religioner, livssyn og denominasjoner.

Det er ikke bare kunnskap, men en overføring av en verdi. Autonomi, respekt for at tro eller identitet er viktig for individet, at staten skal garantere at valg av religion er et personlig valg beskyttet av samfunnet.


I dag sier vi at vi har trosfrihet, at det er et personlig valg, men det er viktig at "vi" møter andre med trygghet i "vår" kristendom, og at det er så viktig at vi opprettholder vår kristne kultur at vi i et fag om religion og livssyn kan si at kristendommen skal ha 50% +.

Valgfrihet er viktig, men vi bør velge kristendom. Av en eller annen grunn så skal jeg bli tryggere på hvilke verdier jeg har, dersom vi lærer mye om en religion jeg har forkastet både som et moralsk system men også i forhold til hvorvidt jeg tror på religion. 

Jeg er trygg på mine verdier fordi jeg har tatt et personlig veloverveid valg og er trygg på mine verdier. De verdiene inkluderer nettopp respekt for trosfriheten, som KRLE faget bryter mot.

Kommentar #2

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

*human-etiker

Publisert rundt 2 år siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
Selv er jeg aktiv humanist

HEF, har ikke enerett på betegnelsen, humanisme.

Flise-spikkeri, kanskje.

Men, viktig for det.


Ellers, er omskjæring kanskje snart forbudt, i Norge.

Homo-ekteskap, er snart en forpliktelse, i Norge, for alle trossamfunn, hvis de vil beholde sårt tiltrengte, skattepenger.

Den norske kirke, er infiltrert, og vunnet av rosa-sosialistene.

Altså, samfunnet, det norske, ER, igjennom-sekularisert, ganske så allerede...


Så, hvor vil HEF og dens kompanjonger, stoppe?

Jeg spør, oppriktig.

Kommentar #3

Christian Lomsdalen

23 innlegg  31 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Selv om jeg bruker betegnelsen humanist så betyr ikke det at verken jeg eller Human-Etisk Forbund krever eierskap til begrepet humanist eller påstår at vi har den eneste betydningen av ordet. Derimot er jeg alltid klar for å fortelle hva slags humanist jeg er om noen skulle ha noen tvil knyttet til det. Det er med andre fullstendig unødvendig flisespikkeri - all den tid det er svært vanlig at ord har flere betydninger og bruksområder. 


Ellers er det ikke noe krav om at man som trossamfunn skal tilby likekjønnede ekteskap. Derimot har den norske kirkens medlemmer krevd at kirken skal være blant de som tilbyr dette. 


Jeg ser forøvrig ingen grunn til å stoppe før vi faktisk har et sekulært samfunn som respekterer troende av forskjellige slag og ikke-troende i like stor grad. Dette inkluderer både praksis og juridisk.

1 liker  
Kommentar #4

Christian Lomsdalen

23 innlegg  31 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

At du mener at dette er det riktige valget betyr ikke at det er det for alle. Det betyr heller ikke at skolen skal gi fortrinn for et trossamfunn eller en religion på bekostning av alle "oss andre".

Kommentar #5

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Setter pris på ditt svar, Lomsdalen.

Publisert rundt 2 år siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
Derimot har den norske kirkens medlemmer krevd at kirken skal være blant de som tilbyr dette. 

Jeg sier amen, til hele din kommentar.

Det siterte, har du selvfølgelig helt rett i.

Men, jeg håper du innser, at der er mange andre trossamfunn, som krever mye mer "rettledning", enn Den norske kirke, når det gjelder ikke bare homofile ekteskap, men også de trossamfunn, som har sekt-lignende holdninger, til "de andre".

Uten tvil, er Den norske kirke, kristenhumanister.

Riktignok, har DNK, Confessio Augustana, i sitt repertoar, men det er der, mest til pynt.

Sorry, hvis jeg var krass.


1 liker  
Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
At du mener at dette er det riktige valget betyr ikke at det er det for alle. Det betyr heller ikke at skolen skal gi fortrinn for et trossamfunn eller en religion på bekostning av alle "oss andre".

Uklart skrevet fra min side. Jeg er enig med deg. Argumentet om at kristendommen skal få forrang er galt.

1 liker  

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4744 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4730 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2474 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1771 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1706 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1494 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1323 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1287 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1113 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere