Menneskeverdet under revisjon, med fornuften som revisor

Som en motmakt kan jeg si at det er bred enighet med Gud, om at vi er Hans skapelser - fysisk, men også Hans direkte barn, dvs. evige åndsvesener. Bevissthet i denne sammenheng er erkjennelse om hvem og hva man er. Ut fra dette handler vi i en verden som gir erfaringer - en læring.

Som åndsvesener er naturen vår en skoleklasse, eller et univers-itet om du vil, hvor hensikten er å lære om og erfare forskjell på godt og ondt. Det gode og det onde symboliseres ved et tre om kunnskap. Treet i seg selv er ikke ondt, heller ikke gartneren, men dets frukt gir innsikt i hva som er godt og ondt, slik at man kan se hva man velger. Dette er bakgrunnen og bakteppet for moral. Frukten er innpodet alle mennesker som en objektiv morallov. Moralloven er definert ikke av oss, men for oss.

Som menneskelige vesener er dette en arv som skiller oss fra dyr. Dyrene "spiste" ikke av denne frukten, så de er ikke innpodet denne moralen lik oss (eller på samme måte som oss). Om vi forkaster den gitte moralen, denne objektive moralen som kommer utenfra, ovenfra, så blir vi som dyr vi også - det er opp til en selv å velge. Derved blir vi heller ikke mer verd enn dyr og går fortapt for den gode saks skyld. Den gode saken er den ultimate verdien vi har som mennesker, som er hele hensikten med læringsfasen vi befinner oss i, og som gir evig glede utenfor tiden og rommets - materiens - begrensninger.

Moralloven er ikke en materiell lov, den er åndelig og kan sammenlignes med grunnlover i land med en rettferdig lovgivning. Den objektive morralloven er ledende, både personlig og kollektivt i retning av den gode saks hensikt, den er åndelig men uttrykker seg materielt. (Vår grunnlov har også et materielt uttrykk, men er et åndsverk gitt av fedrene på Eidsvoll.)

Forkaster vi moralarven og bruker oss selv som moralens konstruktører, er den ikke lenger objektiv, den blir subjektiv og vi kan sette indviduelle standarder. Eller, vi kan danne politiske partier og samle oss om den såkalte "fornuften" - og dyrke den - til beste for partiet, og dermed på motstanderes bekostning - vår egen kollektive moralkonstruksjon. Da er ikke verdien av oss mer verd enn hva et flertall, eller et tyranni gjør den til. Vi blir en gjeng løver som lever på en flokk sebraer og fråtser i kjøtt - uten noen annen verdi enn at kjøttet gir oss det livet vi som rovdyr mener vi har nytte av.

Kannibalisme har til tider vært utbredt blant menneskene, emosjonell kannibalisme er dagens mote - uten noen annen moral enn den vi selv finner passende. Denne moralen er da stadig i endring etter som makten øker hos flertallet eller tyranniet, og finner sine ultimate topper under imperienes fremvekst. Som tradisjonelt fører til et fall - før neste menneskelige "storverk" bygger neste imperium på likene til de falne - eller ufødte.

Akkurat nå er det siste ultimate menneske-imperium i sterk fremmarsj. Det globale prosjektet, historiens største løgn, bygges opp over folkets hoder og samler sine krefter til den endelige undertrykkelse av menneskeverdet - og det ser stygt ut. Det kommer en tid nå hvor ondskapen når sin peak, so to speak. For noen blir det svært frydefullt, for de aller, aller fleste blir friheten en historie om noe som var. For de troende blir friheten noe som kommer. Moralen i dette er at menneskelagde morallover ikke vil trumfe den overstyrende objektive moral til syvende og sist. Derfor er noen urokkelige i sin tro!

I summen av en slik menneske-moral-tenkning, eller mangel på tenkning om du vil, opplever vi ikke lenger en objektiv forskjell på godt og ondt, men hva som er nytteverdien av andres liv i vårt liv.

På dette viset endrer vi naturen til å bli vår guddommelighet, og så lenge den fører til forfall og død- helt naturlig, så dyrker vi døden som et verktøy for å skape nytteverdi for oss selv - som individer. Dette er vel den største industrien internasjonalt skulle jeg tro - krig kalles det. Da tenker jeg på alle former for krig også krigen mot menneskeverdet som guddommelig status, en ordets krig mot Ordet.

En irrasjonell motsetning til denne krigen er leger, som har avgitt løfte om å dyrke livet - mens vi lever, for flest mulig lengst mulig. Utrolige milepæler i det godes tjeneste er oppnådd gjennom medisinske vitenskapelige disipliner - helter og heltinner blant oss! Når det nå er blitt hyperaktuelt for leger og også måtte fremme død, har legeyrket blitt satt under press som politikk for partier og eliten. Her har vi forferdelige historier å vise til hvor menneskelige grusomhet er umålbar i sin ondskap i "fornuftens" tjeneste. Blant slike uhyrlige individer finner vi samfunnstopper som f.eks tidligere imperialist Dr. Mengele, han er ikke alene - spesielt innen psykiatrien har man gått seg fullstendig vill i mangel på moral til tider. Allikevel er legevitenskapen et bolverk mot ondskap, og den må så fortsette som en irrasjonell og umålbar kvalitet i menneskehetens tjeneste, i motsetning til "fornuftens" kvantifisering av menneskeverdet som en nyttekoeffisient - eller pengeverdi - valuta om du vil.

I tillegg har vi religioner som også dyrker døden, og som i sin "gudsdyrkelse" anser mord, tortur, voldtekt, hykleri og løgn, som en nødvendig og populær form for Gudsdyrkelse. En gudsdyrkelse, som når man dreper flest mulig, sikrer en plass i paradis til evig fornøyelse for ens egne naturlige forlystelser.

Hva bevissthet angår: Det finnes nivåer av bevissthet. De to laveste nivåer er det indivduelle ego og dernest egoets kollektive bevissthet, det er her vi finner partidannelser. De to neste nivåer er åndelighet, den personlige og så den kollektive formen for åndelig bevissthet. Det siste nivået, som det er mulig å oppnå for et menneske, er Gudsbevissthet. Dette erkjennelsesnivået gir innsikt utenfor og over naturen, utenfor tid og rom. Det er fra dette nivået den objektive moralloven er gitt.

Det er i det objektive den menneskelige verdi egentlige defineres og utøves, mens den menneskelige formen for morallov søker å gi seg selv kred for å være bedre enn den objektive. Slik snur man godt til ondt og ondt til godt ved å dyrke egoet åndsløst, både individuelt og kollektivt.