Verdidebatt

Grønn kaffe på Starbucks?

Hvordan du tar kaffen din er en måte du fremstiller deg selv på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kaffe er en av de fantastiske tingene vi i dag tar for gitt. Norge er en av verdens mest kaffedrikkende nasjoner, og diskusjonen gikk i media da Starbucks skulle åpne sin første filial i Bergen for et par år siden. Frykten var at vi skulle miste den norske kaffetradisjonen, samt de små, trendy kaffebarene med dryppbrygg og økologisk fairtrade-kaffe fra Kenya.

Noen drikker kaffen sin med melk og sukker, noen foretrekker en frossen frappuccino med sjokolade og krem, og noen drikker den på skandinavisk maner – sterk, sort filterkaffe. Hvordan du tar kaffen din er en del av deg, og en måte man, gjennom konsum, fremstiller seg selv. Bare tenk på Instagrampostene fra unge jenter med ny manikyr på fingrene rundt en Starbucks-kopp, eller hipsterne på løkka med termos og dyre dråper brygget i perkolator hjemme på kjøkkenet.

På min jobb gikk diskusjonen høylytt rundt hvordan kaffe skulle brygges for å smake best mulig, og dyrebare poser med vakuumforseglet, selvimportert kaffe fra Etiopia ble ettertraktede vennskapsgaver. Flere kollegaer hadde espressomaskiner og kaffetraktere gjemt bort på kontorene sine. Var du heldig fikk du smake en kopp.

Med kardemomme

I den arabiske gulfen sier de at Jemen var der de først begynte å brygge drikke på bønnene fra kaffeplanten, og er en av flere ting vi skylder den jemenittiske sivilisasjonen for.

I Qatar er kaffedrikking en ren seremoni. Kaffen brygges av ristede bønner, og bønnene må ristes og kjøles ned før de males sammen med kardemomme. Den ferdig malte kaffen er finmalt, og mildt smaksatt med kardemomme. Den er allikevel forskjellig fra den tyrkiske kaffen som krever fingernemhet og god timing når den lages i stand, den tyrkiske kaffen skal nemlig serveres med det ettertraktede skummet på toppen som kun to kjappe oppkok og riktig røring innimellom kan frembringe.

Den arabiske, eller qatarske kaffen derimot er mye tynnere, nesten lys, og uten skum, usøtet og bitter. I fint selskap serveres den fra vakre kaffekanner av banket metall som kalles dallah, i mer avslappet selskap kommer den på termokanne med pent motiv.

Min venninne forteller mens hun serverer: «Jeg som serverer må holde koppen i min høyre hånd, aldri den venstre, den er uren. Jeg må ikke fylle koppen helt opp fordi du da kan brenne fingrene dine når du holder den.» Hun skjenker i den lille tynne porselenskoppen uten hank og gir meg koppen en tredjedel fylt opp med en lysbrun væske som lukter kardemomme.

«Du kan ikke sette ned koppen før du er helt ferdig med å drikke kaffe, det er en fornærmelse mot verten, og når du er ferdig må du riste koppen forsiktig fra side til side for å fortelle meg at du ikke vil ha mer påfyll». Jeg drikker fort opp den første koppen, og får snart skjenket i en ny. Kaffekannen vi har bestilt på en kafé står oppå et stativ og holdes varm over en liten flamme.

Truende globalisering

Kaffe handler om mer enn bare koffeinpåfyll og en god smak i munnen, det handler om gjestfrihet og vennskap, det er det du tradisjonelt byr gjestene dine når de kommer på besøk. Min venninne flirer mens hun serverer – hun husker helt ærlig ikke helt hva som er rett hånd, og flytter kaffekannen frem og tilbake før hun finner ut av det.

Til hverdags drikker hun dobbel espresso fra en barista som jobber ved en av de mange internasjonale kaffebarene rundt om i Doha, men for sin nye utenlandske venn har hun lyst å vise frem sin stolte tradisjon og kultur.

Som i Norge er min venninne opptatt av kaffe som tradisjon og identitet, og hun spør undrende hvorfor de internasjonale kjedene ikke benytter seg av de lokale kaffetradisjonene? «Hvorfor kan jeg ikke få grønn Qatarsk kaffe på Starbucks?»

Også Qatarerne er redde for at globaliseringen skal ta over og skyve de lokale tradisjonene ut, akkurat slik bergenserne fryktet da Starbucks flyttet inn. Men hva er vel mer globalt enn kaffe?

Først publisert i spalten Overblikk, Vårt Land 2. mai 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt