Jens Petter Gitlesen

8

Rektor Ottersens ytringsfrihet

I takt med rektor Ole Petter Ottersen presiseringer av egne standpunkt, får forklaringene karakter av en uforståelig rundans. Lite tyder på at rektor Ottersen selv fatter innholdet i det han skriver.

Publisert: 1. mai 2017  /  725 visninger.

I sitt første blogginnlegg angrep rektor Ole Petter Ottersen statssekretær Bjørnar Laabak for å inngå i regjeringens konspirasjon om å rasere universitetssektoren. Rektor Ole Petter Ottersen fungerte som bjellesauen og resten av professorstanden fulgte etter. Ingen av akademikerne syntes å forstå at Bjørnar Laabak kort og godt var en far som med god grunn ble forbannet på Aksel Braanen Sterris karakterisering av mennesker med Downs syndrom. Ingen skal måtte forsvare egne barns menneskeverd.

Kritisk tenkning er en høyt verdsatt egenskap i akademia. Egenskapen forsvinner når en går i flokk.

I sitt andre blogginnlegg endres rektors fokus fra norsk universitetspolitikk til ytringsfriheten. Jeg oppfordret rektor om å unnskylde overfor mennesker med Downs syndrom og andre som Aksel Braanen Sterri plasserer lang nede på skalaen over hva som er fullverdig liv. Rektor kom ikke med noen unnskyldning, men hevdet at "Som rektor må jeg hegne om det store meningsmangfoldet på campus. De som er uenig med Braanen Sterri, står selvfølgelig fritt til å kritisere hans uttalelser kraftig. Å nekte ham retten til å uttale seg, eller mene at hans syn bør medføre et yrkesforbud ved Universitetet i Oslo, er ikke i tråd med ytringsfriheten. Vi kan ikke ha et meningsfilter, men må ansette på grunnlag av kvalifikasjoner". Utsagnet er ytterst problematisk og trangsynt.

Det er ikke veldig lenge siden at en historieprofessor kom med påstander om den genetiske beskaffenheten til mennesker fra Punjab. Høgskolen i Oslo etterlyste ikke en debatt om utsagnet og inkluderte heller ikke yttringen som en del av høgskolens meningsmangfold. Heller ikke Universitetet i Stavanger viste til meningsmangfoldet på campus da den samme historikeren uttalte seg om folk fra Pakistan. Mange er glade for meningsfiltrene ved Høgskolen i Oslo og ved Universitetet i Stavanger.

Rektor viser til vår grunnlovfestede ytringsfrihet. Men hvordan Universitetet i Oslo betrakter FNs menneskerettighetserklæring sier rektor Ole Petter Ottersen ikke noe om. Artikkel 1 sier blant annet at "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter".

Universitetet burde følge menneskerettighetserklæringen. Få vil betrakte den som en trussel mot ytringsfriheten. En kan finne flere velbegrunnede prinsipper som rektor Ottersen også burde vurdert å innføre for universitetes forskning og formidling uten å komme på kant med ytringsfriheten.

I sitt foreløpig siste blogginnlegg, hevder rektor Ottersen ganske riktig at "Det er ødeleggende både for universitet og samfunn dersom rektor skal gå inn i den enkelte ytring og være meningspoliti". Men rektor har et ansvar for institusjonen. Skal rektor Ottersen ta det ansvaret, så trengs mer enn grunnlovens § 100. Det er ikke urimelig om universitetet følger konvensjonene som Norge har forpliktet seg til å følge. Universitets- og høgskoleloven nevner også noe om ansvar knyttet til faglig og etisk nivå. Ansvaret gjelder både forskning og formidling.

Rektor Ottersen refererer John Henry Newman, men sitatets innhold står i skarp kontrast både til Sterris forskning og formidling. Hvilke sannheter er det Sterri har funnet? Hvilke oppdagelser har Sterri verifisert? Sitatet av John Henry Newman uttrykker manglene ved Aksel Braanen Sterris budskap.

Referansen gir imidlertid en viktig historiske ramme. På den tiden John Henry Newman levde, ble mennesker med utviklingshemming regnet som mindreverdige. De manglet evnen til å ta imot guds ord og hadde derfor et redusert menneskeverd, mente man. John Henry Newman godtok situasjonen og problematiserte den aldri. Aksel Braanen Sterris uttrykker den samme typen holdninger som eksisterte på John Henry Newmans tid, holdninger som vi gradvis har forlatt etter siste verdenskrig. Det var heller ikke tilfeldig at siste verdenskrig ble et vendepunkt.

"Meninger skal møtes med motargumenter og kritisk debatt, ikke med sensur. Alle meninger - også de mest kontroversielle - bør diskuteres i det åpne rom", hevder rektor Ottersen uten å se at utsagnet er en problematisk overforenkling:

1. Det er god plass mellom den anarkiske ytringsfrihet og den totalitære sensur. Rektor Ottersen kan tenke over egen atferd. Hadde han ikke startet i rollen som bjellesauen som gikk i feil retning, så hadde trolig flere i universitetsflokken tenkt selv.

Foreldre korrigerer sine barn for å lære dem å fungere godt i samfunnet, uten å komme i konflikt med grunnloven. Tiltak av denne typen, knyttet til det å formidle, kan Universitetet i Oslo også iverksette. Det finnes også organer for forskningsetikk og det finnes fagmiljøer for kvalifisering og uttesting av påstander.


2. Rektor Ottersen har ingen grunn til å etterlyse den inkluderende debatten. Han forventer neppe at så veldig mange personer med utviklingshemming vil komme med motargumenter og kritiske innlegg til Sterris karakterisering av deres menneskeverd. Universitetet i Oslo har ikke lagt tilrette for en debatt som inkluderer dem Sterri tråkker på.

3. Universitetet i Oslo har heller ikke gjort noe for å etablere åpne rom. Det åpne rommet som rektor viser til er temmelig lukket. Sterri har uttrykker seg gjennom Minerva, NRK og moralistene.no, informasjonskanaler som få har anledning til å benytte.

Rektors flagging av ytringsfrihetene er en avsporing. Oppfordringen til en inkluderende debatt er meningsløs. I tillegg er oppfordringen nedverdigende. Jeg ser ingen grunn til å måtte argumentere for min datters menneskeverd.

Ole Petter Ottersen bør, på vegne av Universitetet i Oslo, gi en unnskyldning overfor dem som Sterri rammet med sine karakteristikker og sitt menneskesyn.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

John Reiersølmoen

2 innlegg  37 kommentarer

Enig med deg

Publisert over 2 år siden

Det er noe som skurrer nokså kraftig når rektoren ved UIO i praksis ber mennesker med Downs syndrom forsvare seg selv mot angrep fra hans ansatte.

Rektoren er en ivrig forsvarer av Sterri som utmerket godt kan forsvare seg seg selv, men nekter å løfte en finger for de som ikke kan forsvare sin verdighet selv. Det står han ikke til ære. Samtidig hevder han både ytringsfrihet og akademisk frihet. Men bruke den? Nei det kan han ikke. Det er ikke hans jobb.

Oppmuntret av rektors støtte kan da Sterri fortsette å fremme ringeakt for mennesker med Downs syndrom. For det er det han gjør når han karakteriserer deres liv som ikke fullverdige og hevder at mennesker med Downs syndrom har så dårlige egenskaper at det er gode grunner til å avlive de før de blir født.

Prinsipielt ser jeg det uheldige med å forby ytringer. Det beste ville være åpen debatt hvor ytringer møtes med ytringer. Men det forutsetter noen lunde likeverdige parter. Det er ikke tilfelle her.

Situasjonen ser ut til demonstrere nokså tydelig at det fortsatt er behov for straffelovens § 135 bokstav d):

"Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b) religion eller livssyn,

c) homofile legning, leveform eller orientering, eller

d) nedsatte funksjonsevne."

Hadde det ikke vært for at utviklingshemmede ikke kan forsvare seg selv, kunne vi antagelig ha fjernet hele denne loven. Det burde imidlertid være åpenbart, også for rektor, at vi her er i en spesiell situasjon. Her gjelder ikke prinsippet om å forsvare seg mot ytringer med motytringer. Mennesker med Downs syndrom kan jo ikke forsvare seg selv mot hatefulle ytringer. Særlig ikke når det kommer fra det høyeste akademiske nivået. Med den autoriteten og kompetansen som en forsker ved UIO har, krever det et forsvar minst på samme nivå. For å kunne gjenopprette noe av skaden hos de som har fått sin verdighet undergravd, bør en gå høyere opp. Den som da bør føle det største ansvaret er rektor ved UIO. Tar han det ikke på seg, er det ikke bra. Da er det noe som har gått galt ved UIO.

Normalt bør nok ikke rektoren kritisere sine forskere for innholdet i det de driver med. Men dette er ikke en normal situasjon. Og det bør rektoren snart innse. .


3 liker  
Kommentar #2

Kari Reine

1 innlegg  13 kommentarer

Beskyttelsesbehov

Publisert over 2 år siden

Enig med både Gitlesen og Reiersølmoen. Vår straffelovs grenser for ytringsfriheten er ment å beskytte utsatte grupper. Mennesker med utviklingshemming er av de med størst beskyttelsesbehov siden de ikke kan ytre tilbake. Det blir da ensidighet fra den som fremmer nedsettende og krenkende ytringer. En slik ensidighet kaller vi i andre sammenhenger hets og sjikane. Rektor ved UiO ser ut til å godta at utdanningsinstitusjonen står for slik ensidighet. Han kan kanskje svare på hvordan mennesker med Down syndrom skal kunne ta igjen, siden ytringsfriheten på dette området er en frihet som ikke kommer dem til gode?

2 liker  
Kommentar #3

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Trondheim har en tøff professor som skjønner litt mer om alvoret i Sterris udokumenterte påstander om andres livskvalitet:

http://fonteneforskning.no/debatt/tunga-rett-i-munnen-spraket-og-var-forstaelse-6.19.501677.82f4d813e0

1 liker  

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
19 dager siden / 5126 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
27 dager siden / 3082 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
20 dager siden / 2314 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
27 dager siden / 2194 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
17 dager siden / 1764 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
21 dager siden / 1734 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
19 dager siden / 1720 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1664 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere