Verdidebatt

Pater Nilsens kritiske innlegg i Vårt Land

Pater Simon Haavard Nilsens reaksjonære tirader og tankesett kan ikke bli stående uimotsagt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den kjente kardinalen Walther Kasper antydet overfor det Lutherske verdensforbund for en del år siden at nettopp året 2017-500 året for reformasjonens begynnelse nettopp skulle bringe enighet om forståelse av det kirkelige embetet. Her tenkes ikke lengre i århundrer, men i bare noen år fremover.

Dette står heldigvis i sterk kontrast til Haavar Nilsens ekstreme holdninger som kommer til uttrykk i Vårt Land. Her skriver pateren blant annet at « i år sømmer det seg at Lutherske biskoper ber om unnskyldning for alle skader Lutherdommen har ført med seg, « videre :» ingen grunn til feiring, men kvalifisering til botsgang og vedkjennelse av alvorlig synd, og: det absurde uttrykket Sola Scriptura skapte grobunn for alt alvorlig splittelse i den kristne korpusen som kalles Kristi legeme, og til slutt: den norske kirke må komme med en utstrakt hånd så skal vi fra den katolske side komme med en utstrakt hånd til syndsforlatelse og tilgivelse helt uten krav om avlat. Han sier også når den norske kirke distanserer seg fra klassisk kristen tro, får det konsekvenser for enheten kirkene i mellom. Folkekirken går baklengs ut døra, og forlater rommet for kirkelig enhet. Han legger skylden på det norske bispekollegiet og lurer på hva det tenker om at medlemmene står i fare for å miste troen.

Disse reaksjonære tiradene og tankesett kan ikke bli stående uimotsagt. Jeg regner med at pater Nilsen skriver for egen regning og ikke på vegne av den katolske kirke.

Skjønner ikke at pateren kan bruke ordet absurd om Sola Scriptura. Det annet vatikankonsil bestemte riktig nok at Bibel og Tradisjon skulle telle likt, men det kan da ikke være feil å omtale Bibelen som viktigst. Den kjente dominikanerpateren Finn Thorn skrev i Aftenposten for noen år siden at det faktiske forhold var at Luther stilte seg kritisk til en rekke tekster i Bibelen, og som han ikke godtok som Guds ufeilbarlige ord. Han var kritisk til både Jakobs brev og Hebreerbrevet. Mange Lutherske kristne tror at et slikt bibelsyn gjør at Bibelen mister sin autoritet.

Tvert imot gir det Bibelen den sanne troverdighet. Det fratar bibelleseren fra å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Så langt pater Finn Thorn

Når pater Nilsen mener den norske kirke distanserer seg fra klassisk kristen tro, tenker han antagelig anerkjennelsen på homofilt og lesbisk samliv og vigsling av disse.

Jeg kan godt forstå at mange har et annet syn enn det Den norske kirke har kommet fram til på Kirkemøtet. Kjernen i uenigheten er forskjellige tolkninger av Bibelen, og bibelstedene må derfor tolkes fordi de har blitt til i en tid ulik vår. Jeg mener det går godt an å leve med to syn på teologiske spørsmål. Det annet vatikankonsil formulerte dette slik: skriftens bøker må sies å lære urokkelig trofast og uten feiltagelse den sannhet som Gud med henblikk på vår frelse har villet nedskrive i disse hellige skrifter. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet.

Så til hovedspørsmålet: felles nattverd. I dette jubileumsåret for reformasjonens begynnelse mener jeg den katolske og kirken i det Lutherske verdensforbund må kunne løse selve kardinalspørsmålet, den apostoliske suksesjon.

Læremessige uenigheter mellom kirkesamfunnene er ikke så mange etter at vi fått offisielle felleserklæringer. Tilbake er forståelsen av det kirkelige embete. Først og fremt bispeembetet og derav det avledede presteembetet. Jeg kan ikke forstå den strenge katolske oppfattelse av den katolske suksesjon som vil gjøre den pavelige ubrutte rekkefølge av biskoppelige håndspåleggelser som forutsetning for bispeembetes gyldighet. Kan det forstås på en så fysisk måte?

Mange skriftlærde mener at Det nye testamentet neppe gir holdepunkter for en så snever oppfattelse, snarere tvert imot. Jeg tror det nå er mulig for Lutherkristne og katolikker å enes om et nattverdsfellesskap. Både Johannes Paul den annen og Pave Benedikt den 16 ønsket gjenforening av kirkesamfunnene. Pave Frans sa i Lund domkirke at: Lutheranere og katolikker har begynt å vandre sammen på forsoningens vei.

Frans av Assisi snakket om kirken som et hus for alle og ikke som et lite kapell for noen få utvalgte. Kanskje vi skulle spørre oss selv hva Jesus ville sagt. Han som løftet frem undertrykte og utstøtte og brukte strenge ord til de som stengte noen ute.

Nå må vi be om den hellige ånds veiledning slik at de kristne kirkesamfunn igjen kan gå sammen på pilgrimsvandringen mot Guds rike, slik at Jesu ypperprestlige bønn: Herre jeg ber om at alle må bli ett så verden kan tro, blir oppfylt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt