Kjell A. Nyhus

8

En begripelig Gud som svarer på alle våre hvorfor, kan ingen i dypt alvor tro på.

Da jeg leste Eskil Skjeldals imøte­gåelse av Åste Dokka sitt innlegg i Vårt Land 22. april, datt en strofe ned i hodet.

Publisert: 28. apr 2017

DA JEG LESTE Eskil Skjeldals imøte­gåelse av Åste Dokka sitt innlegg i Vårt Land 22. april, datt en strofe ned i hodet:

Rosen er uten hvorfor

den blomstrer fordi den blomstrer;

den bryr seg ikke om seg selv,

den spør seg ikke om man ser den.

Det er Angelus Silesius som på mykt poetisk vis gjengir Mester Eckharts tese «sunder warumbe» – oversatt: Uten noe hvorfor – på denne måten.

Selv finner ikke Skjeldal noen begrunnelse eller erfaring som kan godtgjøre troen på Gud. Dette får ham til å formulere lett overmodige setninger som denne: «… enhver troende som ikke setter seg inn i alle mulige forklaringsmodeller på hva slags menneskelig fenomen troen er, gjør seg skyldig i stor dumskap» (min utheving).

Hva med alle mulige psykologiske ­behov for å nekte Gud, for ikke å snakke­ om dullingen med selvets autonomi? Må virkelig troen og kjærligheten ha en ­begrunnelse, kunne veksles inn i nytte og godttykke?

Liv og væren. Hvis «Gud» overhodet skal ha noen mening, så er han den han er. Gud er virkelig virkelighet, han er liv og væren på en uendelig måte. Hvordan jeg som subjekt opplever denne virkeligheten, er like mangfoldig som livet selv.

Dessuten finnes ikke «rene» erfaringer, de er transformert til språk innenfor omfattende meningshorisonter. Jeg velger ikke Gud, slik vi gjør i et stemmelokale. Slik jeg heller aldri har valgt å elske fjellet eller folk som står meg nær. De store tingene i livet er, det er irrelevant om de framstår som gule eller blå, frydefulle eller skakende.

Jeg er ikke glad i fjellet fordi det er «pent». Det kan være stygt og farlig. Men det gir vel «fred i sjela»? vil noen spørre. Jo da, noen ganger. Men det har gitt meg redsel også. Likevel: Ingenting er som når Det mektige bader i sol. Jeg på tror på ­lyset. Det begrunner seg selv. Ikke minst når det er mørkt.

I mørket bortenfor. Manges tvil på «Gud» har sin årsak nettopp i tankens Gud. Tanken kan ikke fatte at Gud bor i tomheten og i mørket bortenfor begrepene.­ Mange tyder dette som at han ikke er. ­
For han kan ikke lenger brukes som sikker begrunnelse for eller forklaring på noe som helst. En stadig pratende og begripelig Gud som svarer på alle våre hvorfor, kan ingen i dypt alvor tro på. Lönnebo sier det slik: «Å ikke forstå seg på Gud er en glede som varer til tidens ende.»

Hvor lett blir ikke religion brukt som middel for egne behov og lidenskaper. Ikke slik at det er galt å søke trøst, lykke og styrke. Men om dette er i fokus, så er det vel egentlig ikke Gud vi søker? Våre svar og spekulasjoner om alle livets hvorfor er uansett provisorier. Våre spørsmål avløses av nye hver gang vi svarer på det første.

Om vi ikke bare søker Guds trøst, men heller trøstens Gud, så vil gradvis interessen for vårt eget besværlige jeg vike til fordel for Gud, han som er.

Må være normativ. I går skrev Skjeldal at «teologien gjør ingen verdens ting» og at den «kanskje fullstendig bør avstå» fra å presse «erfaringene inn i normative føringer». Men teologien må selvfølgelig være normativ. Ikke i form av påbud og direktiver; men i form av veiledning.

For tusener har troen vært en smertefull erfaring: De ble trakassert, glemt, forlatt, og påført lidelser de kunne unngått om de ikke hadde fulgt Jesus. En av dem, Paulus skrev: «Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.»

En troende kan ikke konkludere om hvordan reisen har vært, før han er framme.­ Vi kan klage og protestere under­veis – heldigvis, men der framme, bak erfaringers slør og blendverk, står han som alltid venter, «da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut».

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hans Birger Neergård

19 innlegg  35 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Tusen takk for gode og kloke ord til tro og ettertanke.

2 liker  
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Glem ikke!

Publisert over 3 år siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
For tusener har troen vært en smertefull erfaring: De ble trakassert, glemt, forlatt, og påført lidelser de kunne unngått om de ikke hadde fulgt Jesus.

Ikke glem at tusener, kanskje millioner, av Europas jøder har opplevd det samme, bare med motsatt fortegn; Lidelsen kunne vært unngått om de hadde fulgt Jesus.

Så det viser seg at troen skal være håndfast, forståelig og "rett".


2 liker  
Kommentar #3

Geir Wigdel

32 innlegg  2088 kommentarer

Men om Gud

Publisert over 3 år siden

bare er. At erfaringen tilsier at han ikke gjør noen forskjell. Når troen kun er at en må godta at Gud er uforutsigbar, uberegnelig og uhåndgripelig. Kan en ikke da erstatte gudsbegrepet med hva som helst: Naturen, altet, tilværelsen mm.Når Gud ikke bidrar til å forstå tilværelsen og det å være menneske, trenger vi da strengt tatt dette gudsbegrepet? Det er disse spørsmålene Skjeldal har stilt. Så langt kan jeg ikke se at han har fått noe godt, almenngyldig svar.

3 liker  
Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp

Publisert over 3 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Når troen kun er at en må godta at Gud er uforutsigbar, uberegnelig og uhåndgripelig. Kan en ikke da erstatte gudsbegrepet med hva som helst: Naturen, altet, tilværelsen mm.Når Gud ikke bidrar til å forstå tilværelsen og det å være menneske, trenger vi da strengt tatt dette gudsbegrepet? Det er disse spørsmålene Skjeldal har stilt. Så langt kan jeg ikke se at han har fått noe godt, almenngyldig svar.

Presist formulert, Wigdel.  Jeg kan ikke se at Nyhus i sitt poetiske innlegg svarer på Skjeldals spørsmål i det hele tatt.

2 liker  
Kommentar #5

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Kan ein kjenne "Gud"?

Publisert over 3 år siden

For at det skal vere meiningsfullt å tru på Gud, så Gud må ha nokon slags relasjon til menneskelivet og verda/røyndomen vi lever i. *Og* det må vere mogleg for oss menneske på eitt eller anna vis å "kjenne" Gud. Dette er legitime poeng. Men kva "avenyar" har vi så for å kjenne, eller forholde oss til, Gud? Her er ein raskt inne på ekstremt komplekse problemstillingar. Ein slags introduksjon gjev Brian Davies, i sine religionsfilosofiske bøker. Elles sympatiserer eg med Karen Armstrongs "Case for God", som ein rimeleg balansert introduksjon.   

Her vil eg berre peike på at det er eit protestantisk (og usofistikert) sidespor å tenke på Gud som handgripeleg, forståeleg, erkjennbar i seg sjølv, fullstendig og klårt openberra etc. Vel er det sterke tekstar i Bibelen om at Gud har openberra seg i Jesus Kristus (verken før eller no eit uproblematisk standpunkt, for øvrig). Like fullt er det også mange tekstar i Bibelen om Guds transcendens. Tanken om at Bibelen er einaste kjelde for livssyn etc., er i alle høve også eit protestantisk sidespor. (Sjå meir i Br Gregory, Unintended Reformation, til dømes).

Tanken om Guds transcendens vart utvikla vidare av kyrkjefedrane, særleg i austkyrkja - eg siktar til dei kappadokiske fedrane. Dette skjedde i dialog med tradisjonen frå den greske antikken. Gregor av Nyssa ville til dømes seie at sjølv etter at Kristus har openberra Gud, så forblir Gud "i seg sjølv" uerkjent. Ja, ville han seie, sjølv i Guds rike, ved "det salige syn" av Gud, så vil ein aldri fatte djubdene i Gud, men berre stadig få kjenne meir og meir. 

Også språkteoretisk reflekterte desse fedrane mykje over at alt språk vi brukar om Gud, jamvel sjølve ordet "Gud", kjem til kort i å skildre eller analysere Gud. For alt vårt språk er teke frå den menneskelege sfæren, frå vår erfaring og tenking, men Gud er bortanfor alt slikt; Gud er ingen skapning. 

Er så alt gudsspråk "tomt", eller er det inga "bru" mellom Gud og menneske? Igjen er dette problemstillingar som er veldig komplekse og som har fått veldig mykje refleksjon. Kyrkja ville i alle høve peike mot Kristus og etterfylgjinga av han, fellesskap, gudsteneste, mystikk, natur. Det er ein slags meir eller mindre koherent tradisjon som ein kan "inhabit" og eventuelt finne meiningsfull og truverdig, på ulikt slags grunnlag. Det reint intellektuelle - "å tenke gjennom meg og mi personlege gudstru" - ville vere ein avgrensa del av dette, sjølv om det er ein essensiell del. 

Eg vil ikkje her freiste å seie frå eller til om kva som er det beste standpunktet i gudsspørsmålet, korleis ein skulle kunne argumentere for det etc. Eg meiner berre å peike på at både gudsforståing og erkjenningsmåtar synest å trenge ei radikal utviding. 

3 liker  
Kommentar #6

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Presist formulert, Wigdel.  Jeg kan ikke se at Nyhus i sitt poetiske innlegg svarer på Skjeldals spørsmål i det hele tatt.

Nå greier Kjell Nyhus, som er min far og som jeg således kjenner ganske godt, fint å svare for seg selv, men om spørsmålet er om det finnes noe sånt som en ren, entydig erfaring hvis svar utelukkende må være «Gud», så er nok responsen at nei, det finnes naturligvis ikke. Som farsan skriver:« (…) Dessuten finnes ikke «rene» erfaringer, de er transformert til språk innenfor omfattende meningshorisonter.»

For egen regning kan jeg legge til at teologi er en fortolkningsvitenskap, ikke en forklaringsvitenskap. Gud er ikke noe som «eksisterer» som sådan. Tvert om: eksistens er Gud. Derfor finnes ingen «Gudsessens»; bare pekere, som en rose i blomst, et svaberg badet i sol, eller et væromslag i nødens stund. 

Wigdel spør om vi da «trenger» dette gudsbegrepet, all den tid vi like gjerne kan bruke ord som naturen, altet etc. Og jo da, vi kan bruke nøyaktig de bokstavene vi foretrekker. Vi kan for eksempel like gjerne gjerne kalle «Gud» for Kurt eller Zorg eller X, uten at det gjør noe som helst fra eller til. Rekkefølgen på et vilkårlig sett bokstaver spiller naturligvis ingen rolle. Poenget er ikke benevnelsen, men hva som benevnes.

2 liker  
Kommentar #7

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 3 år siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Rosen er uten hvorfor

den blomstrer fordi den blomstrer;

den bryr seg ikke om seg selv,

den spør seg ikke om man ser den.

Det er Angelus Silesius som på mykt poetisk vis gjengir Mester Eckharts tese «sunder warumbe» – oversatt: Uten noe hvorfor – på denne måten.

Det finnes en dyrebar rose

Av Svein Ellingsen:

Det finnes en dyrebar rose

som aldri skal visne hen,

den trosser all frost på jorden

og blomstrer og blomstrer igjen.


Den blomstret ved foten av Sinai

for Moses, med flammende ild;

den brennende busk var Guds løfte

om frelse, da alt stod på spill.

 

Den blomstret i Betlehems vinter,

den blomstret i Nasarets vår,

den blomstret som flammer i torner 

i Golgatas blødende sår

 

Den blomstrer fremdeles i verden

og dufter av sommer, til trøst

for alle som bøyes av smerte

i jordlivets nakne høst

 

Å, brennende rose som blomstrer

i kulde i smerte og savn!

Å, hellige tegn på jorden!

Guds kjærlighet er dens navn.

1 liker  
Kommentar #8

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Tro er mer enn oss

Publisert over 3 år siden

>Det skjedde en feil - denne kommentaren til Gjermund besvarer jeg: "Ikke glem at tusener, kanskje millioner, av Europas jøder har opplevd det samme, bare med motsatt fortegn; Lidelsen kunne vært unngått om de hadde fulgt Jesus."

NEI! Lidelsen er umulig å unngå. Hvordan den ter seg for den enkelte er like mangfoldig som antallet av oss. 

Livet er uunngåelig, i det følger glede, lidelse, og død - også døden er uunngåelig, fordi vi lever. Det å bli født til liv er en lidelse - den stopper aldri før den er overvunnet - seiret over! Livet er en vekselvirkning, et motsetningsforhold. For oss åpner dette et handlingsrom, og i dette en trang til å søke glede - for de troende en evig glede. For de som ikke tror, hva har de for en glede? Den kortvarige, så den uforståelige lidelse og så død.

Jeg har stilt mange "hvorfor" spørsmål, de er alle besvart. Men, hvis vi ikke i vår kunnskap ender opp der innlegget peker mot det å være, bare det å være, så er alle svarene bortkastet! Tro er liv - så enkelt, og livet vinner over døden! Det er her Jesus kommer inn og baner veien for oss alle - også de ikke-troende, for også de skal oppstå.

Men, så skjer det at også i å være finnes det hvorfor, men her besvarer det seg selv, man forstår nå hvorfor - det siste hvorfor blir besvart og erfart. For i det å være er det harmoni med lyset, derfor er det å bare eksistere målt mot å være, to forskjellige dimensjoner av eksistens. Å bare eksistere er uten innhold, målt mot å være i harmoni med lyset som er evig -. Evig liv er noe annet enn udødelighet - det er evig glede. Vi deler seieren med Kristus, vår lidelse er vår pris, den aksepterer vi - og tilgir, - da nytter det å leve, for tro er også håp, men mest av alt kjærlighet.

Kunnskap uten omsatt i visdom blir for oss formastelig. Det blir skriftlære, det blir fariseisme, teologi - som å studere sin egen tro til egen fordel - noe som er tolket ut av innholdet og hensikten, et behov for å tilpasse i stedet for å la seg tilpasses.

I det å være i harmoni har man blitt gitt Herrens fred, som ikke er av verden. Våre hjerter er fylt med fred og sinnet legger seg til ro - vi er besvart og hegnet om, derfra må vi ikke vike og derfra ledes vi videre.

Til trådstarter må jeg si at det var et vakkert innlegg. For meg er skogen den stille katedral hvor jeg lærte å være........ Det skjedde etter at jeg ikke hadde noen spørsmål igjen å stille. Tror du at det var da jeg var i stand til å høre?

Kommentar #9

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Radikal utviding

Publisert over 3 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Eg vil ikkje her freiste å seie frå eller til om kva som er det beste standpunktet i gudsspørsmålet, korleis ein skulle kunne argumentere for det etc. Eg meiner berre å peike på at både gudsforståing og erkjenningsmåtar synest å trenge ei radikal utviding. 

I denne retningen kanskje: "3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. " (Johannes 17.) 

Kommentar #10

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Ok!

Publisert over 3 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det er her Jesus kommer inn og baner veien for oss alle - også de ikke-troende, for også de skal oppstå.

Dette er ganske spesifikk kunnskap om Gud og hans vilje. På samme måte har andre, som vi for eksempel ser i CA, spesifikk kunnskap om evig fortapelse/lidelse for feiltroende.

Kommentar #11

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Spørsmål

Publisert over 3 år siden

Hei, Håvard. Du har ikkje lyst til å seie nokre ord om kva teologar, filosofar, bøker etc. du er påverka av, slik at eg kan freiste å plassere resonnementa dine (som eg for øvrig tykkjer er interessante), i ei litt større idéhistorisk og teologisk ramme? 

Kommentar #12

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Uten tvil!

Publisert over 3 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Dette er ganske spesifikk kunnskap om Gud og hans vilje. På samme måte har andre, som vi for eksempel ser i CA, spesifikk kunnskap om evig fortapelse/lidelse for feiltroende.

Ja, veldig spesifikk. Det står ordrett i bibelen, som er min spesifikasjon i akkurat dette temaet: "19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus." 1. Korint 15. kap.

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere