Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
14

Det haugianske kvinnesynet

Ideen om likestilling var fremmed for Hans Nielsen Hauge, men han hadde en radikal tanke om likeverd som bemyndiget kvinner.

Publisert: 27. apr 2017

DET HAUGIANSKE KVINNESYNET

 

I 2017 skal det markeres at det er 500 år siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Wittenberg. Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag i Norge før pietismen oppstod på 1700-tallet, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge. Haugianismen var en bevegelse som fikk sin utbredelse blant kvinner og menn i bondestanden. I bondestanden hadde kvinnene en viktig rolle innenfor jordbruksproduksjonen på gårdene allerede på 1800 tallet og på den måten ble kvinnene også aktive i vennesamfunnene. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble salmediktere og brevskrivere. Kvinnene hadde også ulike lederroller innen haugianerbevegelsen, og Hauge utnevnte selv kvinner til ledere. Mange kvinner var også opptatt av å åpne sin hjem for predikantbesøk og for ulik møtevirksomhet.

Levende kvinne.

Fjæreide (2012) skriver at Berte Kanutte Aarflot, født 1795, ble en ledende kvinne i vennesamfunnet i Volda og Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av opplysningsmannen Sivert Aarflot og skole og lærdom ble en viktig del av hennes barndom.  Allerede som bråmoden 12 åring skrev hun kristne salmer i skjul. Søstrene hennes visste om virksomheten og viste salmene til faren Sivert Aarflot på hans dødsleie. Familien drev et trykkeri og salmene ble deretter trykket i små bøker og utgitt. Da hun var 27 år fikk hun en gudsopplevelse som gav henne en sterk religiøs bevissthet.  Hauge hadde på denne tiden slått seg til ro og satset mye på å skrive bøker som ble distribuert til vennesamfunnene rundt om i landet. I første del av 1800 tallet ble det trykket opp sanger og brev skrevet av ca. 20 kvinner i skriftene til Hauge. Dette må ha inspirert Berte Kanutte og hun produserte mange salmer, både til oppmuntring og trøst til de som hadde mistet sine. Berte Kanutte, som var en andre generasjon haugianer, skrev mange brev og ble lest av mange i vennesamfunnene på bygdene. Tjenestefolk på gården har antageligvis gitt henne mer mulighet og tid til å skrive salmer og dikt. Til tross for at man i dag bare kjenner til en liten del av denne brevvekslingen som fant sted, vet man at den var sentral for å fremme lese- og skriveferdigheter i bondebefolkningen. Brevet ble skrevet i en religiøs kontekst og ble sett på som veiledningsbrev til et vennesamfunn. Berte Kanutte skrev over 500 brev og ble derfor en viktig brevskriver på Vestlandet (Fjæreide, 2012).

 Vennesamfunn.

De som ble med i den pietistiske lekmannsbevegelsen la vekt på husandakt, salmesang og bønn som en del av det daglige livet. Hauge mente at man som kristen skulle feire gudstjeneste og ta imot sakramentene i kirken samtidig som man var en del av de haugianske vennesamfunnene. Haugianerne hadde samlinger søndags ettermiddag eller en annen kveld i uka. Hauge hadde selv fått et glimt at den usynlige da ha arbeidet ute på markene. Da ble han ble fylt av brennende iver til å lese i Den Hellige Skrift og hjelpe sin neste. Denne radikal kallsopplevelse fra Gud førte til at han ble motivert til å spre evangeliet og kjempe mot fattigdommen. Berte Kanutte hadde fått sju barn etter at hun giftet seg og fått mindre tid til å lese Guds ord og være sammen med andre troende. Hun fikk også, som Hauge, et nytt og radikalt møte med Gud etter å ha hørt en lekmann samtale med to andre om det sentrale i den kristne troen. Denne opplevelsen førte til hun etter hvert brukte sin nådegaver i vennesamfunnet der hun bodde.

Uavhengig av kjønn.

Hauge mente at alle måtte samarbeide for å utbre det kristne budskapet og arbeidsoppgavene ble fordelt etter funksjoner, uavhengig av kjønn (Haukland, 2012). Han kom med kritiske bemerkninger i forhold til arbeidsdelinga mellom menn og kvinner da han levde. Kvinnene bedrev hovedsakelig husarbeid, mens menn konsentrerte seg om jordbruket og det offentlige liv. Hauge fremhevet hvordan nådegavene var ”overøst mange, af baade Mand og Qvindekiøn, til at tale og forklare Guds ord,…, enten i at skrive eller mundtlig udføre saadanne hemmeligheder i Troens Grunde, Stadfæstelse, Forklaring og Veiledelse…” (Ording bind III, 1949).  Om man er god til å tale i forsamlinger, bør man bruke denne utrusningen, uavhengig om man er mann eller kvinne, fattig eller rik, mente Hauge. Berte Kanutte Aaarflot med sin nådegaveutrusning var et tydelig eksempel på dette.

Sammen verdi. 

Målet til Hauge var ikke å oppnå likestilling, men han hadde en fremtredende tanke om likeverd. Hauge skriver i boka: «De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke» at ”Gud anseer ikke Personer, men den, som giør Ret og Retfærdighed ” . Ravnåsen fra Haugeinstituttet skriver at Hauge på denne måten beskriver likeverdet med at mennesket har samme verdi over Gud uansett stand, stilling, alder og kjønn. Denne likeverdstanken til Hauge førte til at kvinnene våget å ta ulike lederoppgaver i vennesamfunnene da han levde. Dette viser at det tradisjonelle og rådende kvinnesynet på 1800 tallet stod i en sterk kontrast til Hauges forståelse av likeverdet mellom kjønnene. Hauge valgte selv å gifte seg med ei kvinne fra en lavere stand og dette ble sett på som sterkt upassende i standssamfunnet i hans samtid.

 Feil tolkning av Paulus.

Det at kvinnene skulle tie i forsamlingen var en feil tolkning av Paulus sine ord, i følge Hauge (Haukland, 2016). Han mente at Paulus med sitt utsagn viste til et «ordensproblem» og ikke til at kvinnene generelt ikke skal tale eller delta på andre måter i forsamlingen. Hauge møtte mye motstand innen kristne kretser for sine tolkninger og han utfordret kirken da han lot kvinner få fungere som predikanter og ha lokale lederverv. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirkeliv og ellers i samfunnet. Hans Nielsen Hauge har med sine holdninger og handlinger vært en av mange bidragsytere for at kvinnene har fått denne stillingen i dagens samfunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Takk for et godt innlegg.

1 liker  
Kommentar #2

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

korinterbrevet og timoteusbrevet

Publisert rundt 2 år siden

Utgangspunktet for teologien om at kun menn skal tale i forsamlingen er hentet fra Paulus svar på spørsmål i korintermenighten og til Timoteus. Det er trist at spørsmålene Paulus svarte på ikke er tilgjengelige lenger.

Uansett slet korintermenigheten og Timoteus med det som på den tiden ble omtalt som vranglære fra spesielt gnostikere, og da var den lære som Simon Magus innførte blitt så sofistikert at man  hadde egne lærere som predikte et helt forskjellig lære enn den Paulus og apostlene predikte.

Mye av det Paulus svarer på er myntet mot det disse predikte, deriblant kvinnesyn og hvordan disse så på guddommen. Disse hevdet at Eva var en inkarnasjon av Dhå som i denne læren er en kvinnelig kraft ved navn Sophia.

Når Paulus sier dette..

Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.13
For Adam ble skapt først og så Eva.

..må en forstå at i denne læren sto kvinnen høyere enn menn iog med at Eva ble hevdet å være en inkarnasjon av den høybårne dhå, mens  mannen var blitt til gjennom den laverestående guden demiurgen skapt av  materie. I bibelen derimot er både mann og kvinne skapt av Gud og derav likeverdige.

Desverre ble Paulus ord i ettertid misbrukt av kirken slik at kvinner istedet ble undertrykket , men om dette virkelig var riktig så motsier en slik måte å se kvinnen på som en direkte motsats til dette skriftsted.

gal.3.28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.29
Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.

Og jeg tror ikke Paulus motsa seg, snarere at det var andre emner han behandlet.

I kristus er det INGEN forskjell på mann/kvinne/jøde eller greker alle har de del av samme løfte og samme legme..


Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
28 dager siden / 2310 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 1895 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
13 dager siden / 1891 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1809 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
25 dager siden / 1763 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
13 dager siden / 1531 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1300 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
13 dager siden / 1226 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
16 dager siden / 1158 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
20 dager siden / 1096 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere