Thomas Peter Randulff

15

Kirkemøtets manglende fullmakt

Debatten om Kirkemøtets fullmakt eller allmakt fortsetter. Enda har vi ikke fått Kirkerådets juridiske avklaring om den påståtte fullmakt og menighetenes avmakt. Deres mening kjenner vi. Nå må fakta på bordet!

Publisert: 27. apr 2017

 

Hvorfor er undertegnede og mange med ham så enige om at Kirkemøtet har feiltolket sin fullmakt i liturgisaken? Vårt syn og sikkerheten på at vi har rett bygger både på fakta og på resonnement.

Faktum 1: Kirkeloven fordeler oppdrag og myndighet på de tre forvalningsnivåer innen Den norske kirke: menighet, bispedømme og kirkemøte. Om menigheten («menighetsmøtet») sier loven: «Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenestlige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse». Håndboken for menighetsråd stadfester denne avgjørelsesmyndighet.

Faktum 2: Høyesterett har kommentert loven i en dom av 1987 der tre menigheter hadde saksøkt staten fordi de var blitt påtvunget en liturgi de ikke ville ha. Selv om de ikke fikk medhold – fordi Grunnloven hadde en paragraf som ga Kongen suverenitet i slike saker – sier Høyesterett likevel at menighetene ut fra lovens forarbeider og ordlyd har en god sak. Med andre ord: Kirkeloven ble forstått rett av menighetene! Det er den samme forståelse det står om i dag.

Faktum 3: Et av reformasjonens hovedanliggender var å endre på det forhold at paven og kirkemøtene hadde ubegrenset makt over menighetenes tro og liv siden lokal selvbestemmelse ikke eksisterte. Derfor har bekjennelsene klare ord om både rett og plikt for menighetene til å foreta egne vurderinger og, om nødvendig, sette seg opp mot overordnede kirkelige myndigheter (biskop, kirkemøte), dersom de vurderte situasjonen slik.

Faktum 4: Det er faktisk slik at noen menigheter ikke har innført alle de liturgier som er blitt forelagt dem. Det er akseptert av både vedkommende biskop og Kirkerådet.

Som i offentlig forvaltning ellers viser også Kirkeloven at den står for et maktfordelingsprinsipp. Det er både et sunt og et fornuftig prinsipp. Det hindrer at makten på ett nivå tiltar seg friheter den ikke har og tar for raske avgjørelser i saker som bør ha en refleksjon på flere nivåer.

For meg ser det ut som om Kirkemøtet uten å ha vært oppmerksom på kirkelovens ordlyd og forståelse, rett og slett har trodd at man satt med «all makt» i denne saken og fattet vedtak om innføring av den nye ekteskapsliturgien i alle landets menigheter. Den myndigheten hadde de altså ikke. For den har menighetsmøtene. Derfor har Kautokeino, Eiken og Nærbø handlet korrekt.

Det forstemmende er at så mange menighetsråd legger seg helt flate for bispekontorenes ganske så solide press på at de skal bøye seg for deres pålegg og derfor viker unna for å gjøre en skikkelig jobbe med å undersøke saken. "Vi gjorde bare det vi fikk ordre om," er et tynt forsvar for å slippe å gjøre sin plikt.

 

Ths.P.Randulff, Nærbø

Tidl. sokneprest Jelsa

 

 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Ref. ditt faktum 1: «Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenestlige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse».

Har Kirkemøtet bestemt at menighetsmøtene kan avgjøre hvorvidt de vil innføre den nye vigselsliturgien, eller har Kirkemøtet ikke bestemt det?

Ref. ditt faktum 2: "Høyesterett har kommentert loven i en dom av 1987..."

Gjeldende kirkelov er av 1996. Hvis de relevante lovbestemmelsene som Høyesterett dømte ut fra i 1987 er identiske i gammel og ny kirkelov, så kan høyesterettsavgjørelsen betraktes som relevant.

Ref. ditt faktum 3: "Et av reformasjonens hovedanliggender var å endre på det forhold at paven og kirkemøtene hadde ubegrenset makt over menighetenes tro og liv siden lokal selvbestemmelse ikke eksisterte. Derfor har bekjennelsene klare ord om både rett og plikt for menighetene til å foreta egne vurderinger og, om nødvendig, sette seg opp mot overordnede kirkelige myndigheter (biskop, kirkemøte), dersom de vurderte situasjonen slik."

Bekjennelsene har svakere kraft som rettskilde dersom det er motstrid mellom Kirkemøtets vedtak og bekjennelsenes ordlyd.

Ref. ditt faktum 4: "Det er faktisk slik at noen menigheter ikke har innført alle de liturgier som er blitt forelagt dem. Det er akseptert av både vedkommende biskop og Kirkerådet".

At Biskop og Kirkeråd i enkelttilfeller har akseptert unntak, fratar neppe Kirkemøtet dets prinsipielle legitimitet.


Kommentar #2

Kristen Edvard Skaar

21 innlegg  29 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Kommentar til Faktum 1:

Språklig sett mener jeg at det er ulike måter å forstå loven på. Det står " - - som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse". Denne setningen kan enten gjelde både "innføringen av gudstjenestelige bøker i kirken" og "andre saker", eller bare "andre saker". Den siste tolkningen hadde vært den rette dersom det hadde stått et komma: " - -  bøker i kirken, og andre - - ". Men nå er det mer usikkert hva som egenlig menes.

Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Endret lov sist år.

Publisert over 2 år siden
Thomas Peter Randulff. Gå til den siterte teksten.
«Menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenestlige bøker i kirken og andre saker som etter bestemmelse av Kirkemøtet overlates til menighetsmøtets avgjørelse».

Når vi stemte ved siste kirkevalg var denne paragrafen anderledes. Da var det menighetsrådet som hadde siste ord i lokal liturgi. Etter kirkevalget ble loven endret og de valgte menighetsrådet mistet denne myndigheten. Dette var nok en del av planen for å sikre innføring av ny musikk til høsten og ekteskap liturgi.


 

1 liker  
Kommentar #4

Thomas Peter Randulff

15 innlegg  21 kommentarer

Publisert over 2 år siden


Gammel og ny formulering er innholdsmessig like. Det ble bekreftet ved endringen. "Og" er sideordnende (et komma ville være grammatikalsk feil). Det bekreftes av Kirkerådets håndbok for menighetsråd. Der sies det i direkte språk at menighetsmøtet har avgjørelsesrett i saker om innføring av nye liturgier.

1 liker  
Kommentar #5

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert over 2 år siden

"...Kirkerådets håndbok for menighetsråd. Der sies det i direkte språk at menighetsmøtet har avgjørelsesrett i saker om innføring av nye liturgier."

Kirkemøtets fullmakter og mandat er hjemlet i loven, ikke i Kirkerådets håndbok.

Kommentar #6

Thomas Peter Randulff

15 innlegg  21 kommentarer

Publisert over 2 år siden


Korrekt. Men det er et poeng at Håndboken sier det samme som loven, nemlig menighetenes bestemmelsrett.


1 liker  

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 3517 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
17 dager siden / 2498 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
29 dager siden / 2477 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2081 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1856 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
14 dager siden / 1690 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
2 dager siden / 1654 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
rundt 1 måned siden / 1525 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere