Verdidebatt

Konvertitter utfordrer teologien

Konvertittene uttrykker en kjærlighet til Bibelen som Guds ord som ofte dessverre er tragisk fraværende i mange tradisjonelle menigheter. Når de har bakgrunn i islam, begeistres de av Bibelens frigjørende budskap på så mange områder.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg skrev nylig en artikkel med overskriften «Konvertitter fornyer europeiske menigheter». På bakgrunn av egne observasjoner, en artikkel i Fox News fra mars 2017 og flere andre kilder viste jeg hvordan skrantende kristne menigheter i Europa blir fornyet tallmessig og åndelig ved at mange nye kristne med muslimsk bakgrunn finner sin plass i menighetene.

Men det er ikke bare på det kvantitative området menigheter blir fornyet. Også kvaliteten i teologien utfordres.

Liberal teologi utfordres

For det første utfordres den liberale teologien og forkynnelsen i folkekirkene og tradisjonelle kirkesamfunn. Liberalteologi har ingen kraft – heller ingen tiltrekningskraft. Konvertittene uttrykker en kjærlighet til Bibelen som Guds ord som ofte dessverre er tragisk fraværende i mange folkekirke-menigheter. Når de har bakgrunn i islam, begeistres de av Bibelens frigjørende budskap på så mange områder. Bibelens undervisning om ekteskap og familie er ett av dem. Bibelens bilde av forholdet mellom kvinne og mann og mellom foreldre og barn blir en frigjørende åpenbaring. De oppdager Bibelens renhet og hellighet.

Det samme gjelder Bibelens budskap om enkeltmenneskets frihet. Her finner de retten til trosfrihet, meningsfrihet, ytringsfrihet, frihet til å velge sin ektefelle og mange andre friheter. «Jesus er den største menneskerettighetsaktivist,» sa lederen for en kristen iransk organisasjon. Jesus og islam var for ham rake motsetninger.

I Bibelen finner de et totalt annet Gudsbilde enn i koranen og islam. Bibelens Gud er kjærlighet, og han kalles Far. Det har de aldri hørt om i islam. Rett nok nevner koranen Allahs vidunderlige navn og egenskaper, men at han er deres kjærlige, nærværende og omsorgsfulle far, har de verken hørt eller erfart. Bibelens hovedbudskap er kjærlighet, frelse, frihet, glede, tilgivelse, forsoning og mer av slike positive ting. Det er jo motsatt av islams budskap om lover og bud, sverd, straff, fortapelse, helvete og alt det andre de har hørt.

"Som muslim fikk jeg aldri bønnesvar fra Allah. Men nå, som kristen, opplever jeg Guds nærhet og får mange svar på mine bønner," hører jeg stadig disse nye kristne fortelle.

Johannes 3,16

Johannes 3,16 er et bibelord som ofte nevnes når de skal trekke fram ett ord som har betydd mye for deres vei til kristen tro. Hvert enkelt ord i verset har betydning. «Så høyt har Gud elsket – at Han ga sin Sønn (Jesus) – for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt – men ha evig liv.» Alt dette er annerledes enn islam. Når de ser islam i lyset fra sin nye kristne tro, er de ikke i tvil om at islam er «fortapelsens religion». Nå har de opplevd at Jesus har frelst dem fra dommen, straffen og fortapelsen. De kan virkelig synge «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Tidsriktige menigheter utfordres

Dette betyr at konvertittenes tro og fokus også utfordrer mange karismatiske, «tidsriktige» og «søkersensitive» menigheters fokus i forkynnelsen. De vil ha, og de trenger, sentral bibelsk forkynnelse og undervisning. Det vil si temaer om hvem Gud er, hvordan forstår vi treenigheten, hvordan forstår vi at Jesus er sann Gud og sant menneske osv. De vil ha undervisning om synd og nåde, rettferdiggjørelse og helliggjørelse, om hva frelse er. De vil høre om korset og oppstandelsen. De vil synge sanger med temaer om de grunnleggende kristne sannhetene. Det er forunderlig å se hvordan mange nye kristner med muslimsk bakgrunn finner sin plass i konservative menigheter med klassisk kristen forkynnelse og liturgi.

Fast rytme og gjentakelse søndag etter søndag av de samme ledd i gudstjenesten er viktig. Nådehilsen, syndsbekjennelse, syndstilgivelse, Fader vår og andre bønner, trosbekjennelsen og velsignelsen hører med som faste ledd. Skriftemål og nattverd blir virkelig hellige handlinger.

Ekte fellesskap

Sist, men ikke minst, utfordres det eksisterende menighetslivet. Det holder ikke lenger å komme til gudstjeneste klokken 10.59 – eller fem minutter for sent – og så gå fra kirken umiddelbart etter postludiet og siste sang. Menigheten må være et fellesskap der folk ser hverandre, snakker sammen, inviterer hverandre og tar del i hverandres liv. Konvertittene har ofte mistet sine familier, sitt nettverk og sin kultur på grunn av at de har forlatt islam, og de trenger en ny familie. De trenger noen å dele sorger og gleder med, noen å be sammen med og spise sammen med. Menigheten må med andre ord drives til å bli som menigheten i urkirken der de trofast samlet seg i både kirkerom og i hjemmene og der det var like naturlig å spise sammen som å be sammen, like naturlig å dele livet sammen som å lovsynge.

Konvertitter kan fornye europeiske menigheter – tallmessig og innholdsmessig. Ta imot, velsign og bli velsignet!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt