En moderne familiepolitikk

Aps landsmøte vedtok nettopp å åpne for at barn kan ha flere enn to juridiske foreldre. Det er et moderne forslag, som bryter med noen tradisjoner, fordi det tar utgangspunkt i den moderne regnbuefamilien. Noen er derfor svært skeptiske, ja avvisende til forslaget. Men blant dem er det neppe noen barn. For dette er en politikk som er ment å gjøre barn tryggere og familiene sterkere i en foranderlig tid. Derfor er det en politikk alle moderne kristne bør støtte.

Forslaget innebærer kort fortalt at barn kan ha flere juridiske foresatte enn de to biologiske som det alltid har hatt og fortsatt vil ha. Utover dette følger forslaget en sterk tradisjon, som går ut på at rammene rundt et barn må være så solide som mulig og ikke avhengige kun av de to biologiske foreldrene. Fordi det er barnets beste som må stå i sentrum.

«It takes a village to raise a child», heter det. Ved dåpen får vi derfor faddere som skal bidra til at vi alle får en god oppdragelse og en god oppvekst. Noen barn adopteres i løpet av livet til nye foreldre, andre har fosterforeldre som avlaster de biologiske foreldrene eller overtar helt for dem. Mange får steforeldre når far eller mor gifter seg på nytt. Mange opplever at foreldrene blir syke, og at andre voksne blir viktige omsorgspersoner. Noen barn vokser også opp i hjem hvor foreldrene ikke klarer å gi sine barn den omsorgen og oppmerksomheten som foreldrerollen krever, og at en «nabokjerring» eller lærer tar ansvar og bidrar til at et sårbart, ungt menneske får en tryggere oppvekst. Samfunnet har alltid funnet løsninger som dette, for å sikre oss at det er folk som kan ta vare på barnet uansett.

Når Ap går inn for å «vurdere om et barn som har flere enn to omsorgspersoner også kan ha flere enn to juridiske foreldre» er det kanskje forståelig at noen reagerer. Dette ER nytt. Men at barn får trygge, juridiske rammer rundt de viktigste relasjonene i sine liv, er faktisk en utvikling alle vi moderne kristne bør glede oss over. At personer som tar på seg den store forpliktelsen et omsorgsansvar er, får en trygghet for at rollen de har i barnets liv ikke er avhengig av noens godvilje eller andre tilfeldigheter, er en rettighet vi bør feire fordi det er til beste for barnet. Ja det er moderne, men det dreier seg om å gjøre barnet så trygt som mulig i en tid hvor tryggheten både er mer nødvendig og mer sårbar enn noen gang.

Biologisk vil barn alltid ha en mor og en far. Men verden er i utvikling, fordi vi er i ferd med å erkjenne at det ikke bare er heterofile par som blir gode foreldre. Noen aksepterer ikke at en del av oss er så annerledes. For oss moderne kristne er et godt samfunn et som gir kjærligheten best mulige vilkår. Norge skal være verdens beste land å være annerledes i. Ikke minst skal det være verdens beste land å være barn i, også for barn i regnbuefamilier.

Å godkjenne flere juridiske foreldre betyr i all enkelhet å anerkjenne at flere deler på foreldreansvaret. En kjernefamilienostalgi er allerede tydelig i denne diskusjonen. Men hindrer vi voksne omsorgspersoner i å ha juridiske forpliktelser og rettigheter for barn de tar ansvar for, skaper vi ikke flere kjernefamilier med mor, far og barn. Vi skaper faktisk bare mer utrygge barn.

I solskinnsdager vil et juridisk ansvar nok ikke bety så mye. Det er fortsatt den barnet bor hos som må smøre matpakke og finne fram klær til skoledagen. Det er når det stormer rundt barnet at huset trenger den ekstra bærebjelken som dette forslaget gir.

Arbeiderpartiets forslag innebærer å erkjenne og godta at mange ulike mennesker spiller viktige roller i et barns liv. Forslaget om å åpne for flere juridiske foreldre enn bare to, vil gi disse viktige båndene mellom barn og deres virkelige omsorgspersoner en trygg, skikkelig og gjennomtenkt juridisk ramme. Dette er en politikk for barn av regnbuen. Alle moderne kristne bør derfor støtte Arbeiderpartiets forslag.