Verdidebatt

På vei mot enhetlig ledelse i Den norske kirke

Den norske kirke skal i fremtiden organiseres langs én arbeidsgiverlinje. Dette er det enighet om. Men hvordan? Her er et innspill i samtalen, en prinsippskisse der ansvar og myndighet fordeles slik at alle yrkesgrupper får godt spillerom. Skissen er utarbeidet i samarbeid mellom undertegnede, som er sokneprest i Lommedalen, og sokneprest Stein Bjarne Westnes i Bryn. Den har fått tilslutning fra de aller fleste prestene i her i Bærum prosti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Organisering ut fra oppdrag

Kirken skal i ord og handling formidle evangeliet om Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Dette skjer først og fremst gjennom livet og virksomheten i lokale menigheter. Samtidig er Den norske kirke én landsdekkende kirke, med felles bekjennelse, ordninger, liturgier og mål.

Organiseringen av kirken må på alle nivåer ta utgangspunkt i kirkens oppdrag og samsvare med kirkens egenart. Organisasjonsstrukturen må være enkel og lett å forstå både for kirkens medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Den må i tillegg være realistisk med tanke på tider med lite ressurser og færre stillinger.

Kjerne og støtte

Sentralt, gjennom bispemøtet, kirkemøtet og kirkerådet, vedtas liturgier og andre forordninger som skal være felles for hele Den norske kirke. Lokalt, i menighetsrådene, vedtas planer og rammer for virksomheten i det enkelte sokn.

Lokalt er kirkens kjerneaktiviteter gudstjenester, forkynnelse, sakramentsforvaltning, kirkelige handlinger, diakoni, undervisning, musikk og kultur. Av hensyn til kirkens formål er dette nødvendig og umistelig.

For å utføre og lede dette arbeidet utdanner og ansetter kirken prester, diakoner, kantorer, kateketer, pedagoger, kirketjenere, barne- og ungdomsarbeidere osv. Til noen av disse stillingene kreves det ordinasjon/vigsling. Hvis kirken skal organiseres i tråd med dens oppdrag og egenart, er det naturlig at lokalmenighetens daglige arbeid ledes av personer som har den nødvendige kirkelige utdanning og ordinasjon.

For å støtte opp om kjerneaktivitetene har kirken også ulike stillinger innen administrasjon, personalbehandling, økonomi, eiendomsforvaltning, kirkegårdsdrift osv. Også dette er nødvendig, og det ansettes personer med de rette kvalifikasjoner. Det er likevel naturlig at disse støttefunksjonene underordnes den faglige ledelsen av kirkens kjerneaktiviteter.

Dette forholdet mellom kirkefaglig ledelse og administrative funksjoner bør gjelde på alle nivåer i kirkens organisasjon.

Litt om ledelse

Med ledelse mener vi først og fremst: inspirere, samordne og veilede både ansatte og frivillige i den daglige framrykningen mot felles mål. Dette skjer selvsagt i lojalitet mot kirkens lære og ordninger, og i samsvar med de rammer og målsettinger som er vedtatt av de dertil valgte organer.

Ledelse skal i minst mulig grad ha preg av styring. Ledelse utøves i tillit til at den enkelte medarbeider har en god rolleforståelse og evne til tverrfaglig samspill. Samtidig må det knyttes en myndighet til lederrollen, særlig med tanke på handlingsrom i kritiske og krevende situasjoner.

Mulig struktur

Grunnstrukturen i Den norske kirke bør etter vår mening beholdes slik den er i dag: sokn, prosti, bispedømme – og med kirkemøte/kirkeråd som nasjonal ledelse.

Bispedømmet

Bispedømmerådet legger rammer og planer. Biskopen leder bispedømmets kirkelige virksomhet. Biskopen er overordnet stiftsdirektør, som igjen leder bispedømmeadministrasjonen.

Myndighetsrelasjonene på bispedømmenivå bør i hovedsak kunne danne mønster for relasjonene på nivåene under. Dette er en grunntanke i vårt forslag til organisering i prosti og sokn.

Prostiet

Prostiet skal være bindeleddet mellom bispedømmet og soknet. Prostiet blir serviceorgan for menighetsrådet og bispedømmerådet. Prostiet bør derfor i liten grad drive egen virksomhet, men begrense seg til nødvendig samordning mellom soknene.

Det styrende organet for prostiets virksomhet er prostiråd/fellesråd. Prosten leder prostiets kirkelige virksomhet og er overordnet kirkevergen. Kirkevergen leder administrative støttefunksjoner.

Organiseringen av prostiene må for øvrig tilpasses lokale/regionale forutsetninger. Der hvor prostiet omfatter flere kommuner sørger menighetsrådene innen den enkelte kommune for å samordne sine interesser i forhold til kommunen. I større byer med flere prostier og én kommune slås prostiene sammen til ett prosti med én prost og én kirkeverge. Dette store prostiet kan deles inn i flere regioner/prestegjeld med en ledende sokneprest i hvert av dem.

Soknet

Menighetsrådet er soknets styrende organ. Rådet vedtar bindende rammer og planer for den lokale driften og utøvelsen av all kirkelig virksomhet i soknet.

Soknepresten har møte- og talerett i menighetsrådet, ikke stemmerett. Det velges en ansattrepresentant til å sitte fast i menighetsrådet. Kirkeforvalter er sekretær for menighetsrådet.

Soknepresten leder lokalmenighetens virksomhet – pastoralt, faglig og samordnende. Det er ønskelig at kirken på sikt tilbyr og forutsetter en tilleggsutdannelse i menighetsledelse.

Soknepresten er overordnet kirkeforvalter. Kirkeforvalter er administrasjonsleder og nærmeste arbeidsleder for alle ansatte utenom sokneprest og kapellan. Kirkeforvalter er daglig leder i selskapsrettslig forstand.

Kapellanen er sokneprestens nærmeste pastorale og faglige medarbeider, og sokneprestens stedfortreder i menighetsrådet, i den daglige ledelsen av menighetens virksomhet og i stabens tverrfaglige arbeid.

Innad i staben dannes det tverrfaglige team ut fra arbeidsbeskrivelsene for den enkelte stilling. Soknepresten har faglige oppfølgingssamtaler med alle kirkefaglig ansatte.

Ansettelser og arbeidsgiveri

Kirkerådet bør ha det øverste arbeidsgiveransvaret for alle kirkens ansatte. Arbeidsgiveransvaret delegeres så etter behov fra kirkerådet til bispedømmerådet og videre til prosti/fellesråd.

Biskopen har arbeidsgivermyndighet og tilsynsmyndighet for alle ansatte i bispedømmet, uansett stillingskategori. Biskopens tilsyn er pastoralt og  faglig, og det utøves via prosten og via bispevisitaser. De praktiske sidene ved arbeidsgiveriet ivaretas i prostiene/fellesrådene.

I prosti/fellesråd ivaretar prosten den faglige og pastorale ledelsen på vegne av biskopen. Kirkevergen bidrar med den administrative delen av arbeidsgiveransvaret, som personalomsorg, lønn, timelister, ferier, HMS-tiltak med mer.

Kirkevergen er sekretær for fellesråd/prostiråd. Kirkevergen leder også kirkens kontakt og forhandlinger med kommunen, og iverksetter fordelingen av de kommunale og statlige bidrag til kirkens drift.

Tilsettelsesmyndighet

Tilsettelsesmyndigheten bør differensieres ut fra stillingenes karakter. For stillinger der det kreves ordinasjon/vigsling eller stillinger det er mulig å bli vigslet til, bør tilsettingen avgjøres i bispedømmerådet. Tilsetting til andre stillinger skjer i prostiråd/fellesråd. For noen mindre stillinger innen støttefunksjonene kan tilsettingen skje administrativt, på oppdrag fra prostiråd/fellesråd.

Uansett hvilket nivå tilsettingen til en menighetsstilling skjer på, bør menighetsrådets rolle styrkes.

Gode grunner

Kirken vil med organiseringen vi har foreslått ovenfor, fremstå i en form som for folk og medarbeidere er kjent og naturlig ut fra dens oppdrag, egenart og tradisjon. Forslaget vil heller ikke innebære store endringer i det daglige samspillet på soknenivå.

Det er vanskelig å se teologiske eller rasjonelle grunner for at kirken skal ledes som en bedrift med en merkantil overordnet ledelse. Tvert om er det mange gode teologiske og rasjonelle grunner til at kirken bør ledes av valgte råd sammen med ordinerte/vigslede medarbeidere som er utdannet i og forpliktet på kirkens tro og lære.

Soknepresten har i de fleste sokn i praksis en slik lederrolle som vi har skissert, men vil i denne strukturen også få en tilsvarende myndighet. Kart justert etter terreng.

Vi antar også at den modellen vi skisserer, vil kunne gi noen økonomiske innsparinger, særlig på prosti- og bispedømmenivå.

Det er flere spørsmål vi ikke har kunnet gå nærmere inn på i denne skissen. Blant annet hvor vidt fellesrådene er nødvendige i en fremtidig struktur.

Ikke bare for Bærum

Vi som skriver er prester i Bærum. Her består prostiet av 10 sokn – og forholder seg til én kommune. Kommune/prosti/fellesråd dekker samme geografiske område.
Forslaget til organisering tar utgangspunkt i denne virkeligheten, men vil etter vårt skjønn kunne tilpasses både prostier som rommer mange fellesråd/kommuner, og fellesråd som i dag er større enn ett prosti.

April 2017

Knut Grønvik og Stein Bjarne Westnes

med tilslutning fra et stort flertall av prestene i Bærum prosti

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt