Verdidebatt

Om mysteriet, ikke nytten, ved å tro

En respons på Eskil Skjeldal og Åste Dokkas tanker rundt troens nytteperspektiv

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mark. 8,35: For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.

Dersom Jesus virkelig er sannheten, veien og livet, Gud som ble menneske for at vi skal få bli forent med Ham, - hvilken mening har det da å spørre etter nytten av å tro? Gjør vi ikke da Gud, selve urgrunnen for at vi i det hele tatt eksisterer, om til et objekt i vår egen selvrealisering?

Har vi ikke da misforstått noe fundamentalt, omtrent som hvis et barn skulle begynne å vurdere nytteeffekten av å ha foreldre? Er ikke det å tro, på Jesus, tvert imot å miste seg selv, for paradoksalt nok gjennom det å finne seg selv, i Jesu hjerte? Og det helt uten at Hyrden, på leting etter sitt fortapte får, blir drevet av noen som helst slags kostnad-nytte-analyse, annet enn av ren kjærlighet!

I stedet for spørsmålet om what´s in it for me, er det heller et annet spørsmål som er relevant i møte med Jesus, nemlig Pilatus´ spørsmål: Hva er sannhet? Og den som leter, han finner, sier Han som sier Han selv er sannheten, - om vi enn finner den kun som et troens mysterium i vår utlendighet på jorda.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt