Fornyeren

Det er når partiet samles til landsmøte at de interne kampene og fløyene kommer best til syne i Norges største og mest mangslungne parti. Ikke minst står flere polariserende livssynssaker og såkalte «verdisaker» på dagsorden.

Ulike perspektiver

Blant Aps mest nytenkende og utradisjonelle politikere står Hadia Tajik i særstilling. Kanskje er hennes bakgrunn en viktig faktor for hennes evne til å flette sammen ulike perspektiver.

Hun er den urbane politikeren­ fra småstedet Bjørheimsbygd. Hun er nynorskforkjemperen med kulturelle, religiøse og ­familiære røtter i Pakistan. Hun er muslimen som forsvarer K-en i KRLE, Og hun er liberaleren som vil forby småjenter å bruke hode­plagg på skolen, og dessuten foreslår 40 prosents kvinneandel i styrene til trossamfunn med statlig støtte.

Det nye Norge

Tajik står på den ene siden rotfestet i flere av de norske motkulturene – og er samtidig muslim og andregenerasjons innvandrer. Slik sett kan hun framstå som personifisering av det beste i det nye Norge.

Enkelte blir forvirret over ­Tajiks meninger, og synes de spriker i ulike retninger. Men dersom man ser nøye på hennes argumentasjon og analyser, er det en tydelig rød tråd: Tajik er en sosialliberal og en tradisjonsbevisst politiker, som ­ønsker å ta vare på de tradisjonelle verdirammene i Norge. Som en konsekvens av dette er hun talskvinne for å rive ned unødige begrensninger, slik at det er rom for at enkeltmennesket skal kunne ­bidra og velge sin egen vei.

Frihetsforslag

Et eksempel i denne sammenhengen er hennes ståsted i spørsmålet om å innføre 40 prosent kvinneandel i styrer for trossamfunn. Da Vårt Land lagde saken om forslaget tid­ligere i programprogramprosessen, reagerte flere tros- og livssynsledere. Det mente dette var et typisk Ap-forslag – der staten skal regulere trossamfunn.

Som en sosialliberal politiker vil derimot Tajik se dette fra en annen synsvinkel. For henne fremstår dette som et frihetsforslag: En måte å utfordre konservative til å løfte fram unge kvinner, heller enn å rekruttere godt voksne menn på autopilot. Men Tajik har nok fingerspissfølelse til at hun understreker at kvinne­kravet ikke skal gjelde organer som tar stilling til teologiske spørsmål, fordi det vil være et klart teologisk inngrep. Hun vil stille krav til alle stillinger og verv der kvinner ikke slipper til av gammel vane og manglende vilje.

Slik ser vi at Tajik søker å fornye og utfordre den religiøse sektoren til å tenke nytt. Og hun gjør det med en treffsikkerhet og forståelse som ikke har vært så vanlig i Ap.

Kjemper for KRLE

Spørs­målet om KRLE er et annet felt der Tajik løfter frem et utradisjonelt Ap-synspunkt. Tidligere har partiet­ vært kritisk til at kristendommen skal ha en særstilling i norsk livssynsundervisning. Men på dette landsmøtet kjemper muslimen Tajik i fremste rekke­ for at dette standpunktet skal bli Ap-politikk.

Her trer Tajiks forståelse for tradisjoner og identitet fram. Som muslim og med bakgrunn fra en innvandrerfamilie, kan det virke som om hun forstår verdien av religiøs identitet og historisk forankring. Derfor kjemper hun for å beholde kristendommens særlige posisjon i den norske skole. Dette vitner om en blanding av klokskap og forståelse.

Som Ap-nestleder er det ikke bare på tros- og livssynsfeltet ­Tajik ønsker å fornye partiet.­ Hun står også i første rekke for å fornye velferdsstaten på flere­ felter. Til stor motstand fra de mer tradisjonelle sosialistene i partiet fronter hun blant annet­ forslaget om å kutte retten til arbeidsavklaringspenger fra to til fire år for yngre mennesker. Dette kan framstå som et brutalt forslag, og får store deler av Ap til å sette kaffen i vrangstrupen. Selv sier hun at forslaget er «en kombinasjon av å stille krav og ha forventninger, men også stille opp».

Fornyer

Det store spørsmålet er om Tajiks forslag vil bidra til å fornye partiet. Kanskje vil hun klare det. Hun har tunge verv som både nestleder og leder av partiets programkomité.

Men i politikken er det ikke alltid de mest nytenkende og utradisjonelle som vinner. I alle fall ikke i første runde.

Derimot blir de ofte møtt med tung motstand. Eller deres forslag blir offer for fløykamp. Tunge­ interessekamper i partikulturer som Ap har en tendens til å skape grå kompromisser.

I Dagens Næringsliv torsdag beskrives en maktkamp mellom de to nestlederne: Hadia Tajik og Trond Giske. Han tilhører den mest fag­bevegelsesorienterte delen av partiet. En tradisjon med dype røtter i Aps sosialistiske tradisjon. Tajik tilhører derimot en mer sosialliberal tradisjon med større vekt på fornyelse av velferdsstaten, og individets frihet og valg. Mens DN fokuserer på konkrete hendelser som skal ha ført til vondt blod, er sakens kjerne en konflikt mellom Tajiks fornyelsesprosjekt og Giskes tradisjonelle linje.

Hvem som vinner til slutt, vil tiden vise. Men hvis Ap skal makte å løfte seg inn i en ny tid, trenger de modige politikere­ som tør å tenke nytt, og som makter å kombinere det beste av tradisjon og fornyelse.

Kommentaren står på trykk i Vårt Land lørdag 22. april 2017.