Spaltist Sofie Braut

Kleint å ha det bra med Gud

Fleire indrekyrkjelege debattar, no sist runden om Jesu ­oppstode, dreier seg ofte om kor lite vi treng å tru.

Publisert: 21. apr 2017 / 3223 visninger.

Påskekrimmen opnar i ei dyster og dunkel steinkyrkje. Kamera fangar inn ein labil skapnad på kne med rosenkransen knuga i noko som skal alludera bøn, medan stearinlysa blafrar illevarslande.

Det er ikkje sikkert det er drapsmannen vi får nærbilete av i denne første scena.­ Men at denne stakkarslege figuren har noko godt i bagasjen, eller at kyrkja, bøna, lysa eller altaret eigentleg skulle vera til noko hjelp for vedkomande, er ei feilkopling dei færraste gjer. Krimklisjeen illustrerer greitt det kulturelle tørrfôret vi oftare enn vi anar vert serverte i ein kristen-skeptisk kultur.

Too much

Dette er noko som får mange utslag. Som ungdom skjøna eg tidleg at gullstandarden for ein engasjert kristen tenåring vart å finna det allmenne, og så vita med meg sjølv at det spesifikt kristne vart ivareteke innafor denne meir «gyldige» ramma. Spesifikt kristne argument og innfallsvinklar måtte vika. Det skulle nemleg så lite av eksplisitt kristentru til før det vart too much.

Hadde Hans Nielsen Hauge tenkt som meg, hadde vi gått glipp av ei av dei mest dynamiske og mangfaldige rørslene ­Noreg har sett. Å slutta å tru at det spesifikt kristne­ er eit verdifullt bidrag inn i samfunnsutviklinga, er framleis eit feilsteg.

Det er ikkje noko gale med ei allmenn tilnærming. Det var absolutt sunt for meg som ung kristen å læra meg andre innfallsvinklar, og eg er overtydd om at dette la grunnlaget for slitesterk tru.

Baksida av medaljen er likevel verd å ta ein kikk på. Den handlar om åndeleg sjenanse. Den kristne vert så frykteleg lett forlegen heller enn frimodig.

Inderleg

Å uttrykkja tru bli fort kleint. Vi er, som nemnt, oppflaska til skepsis på dette feltet. Det er rart, men ein samtale om at Gud blir borte, om tvil som erstattar tru, kan synast meir «ærleg og open» enn samtalar om at Gud verkeleg kjennest nær. Kvifor?

Dei kan ha nokre amerikanske overtonar av rikdom og suksess, og då får vi fort fnatt (ofte med rette). Andre gonger vert det den nyfrelste varianten, med ein inderleg grunntone som ingen retteleg kan gripa utan dei som sjølve har kome frå køyret og inn i lyset.

Dermed vert det ofte til at samtalar om tru, dersom dei skal vera ærlege, primært vert problemorienterte. Å ha det bra med Gud – korleis snakkar ein om det, på ein naturleg, ikkje-klein, men likevel openhjartig måte?

Sjenanse

Denne påska ga meg to særleg fine glimt av overgitt tru. I kyrkja vår er det ein mangeårig tradisjon for påskenattsgudsteneste. Den trauste trekyrkja vår vert denne natta fylt med unge folk og ditto musikk. Nokre benkar framfor meg sto ein gut med hendene strekte opp i lovsong, midt mellom mange som sat, slik vi ofte gjer i kyrkja. Guten sitt frie uttrykk for tru rørte meg.

Det andre glimtet takkar eg C. S. Lewis for. Historia om Narnia har ei trusformidling som det stadig lyser av. Lucy er den yngste i søskenflokken som kjem til Narnia og får møta den guddommelege løva Aslan. Barnlege Lucy har både hovud og hjarte med i leiken med løva, og hennar glød lærer oss noko viktig om trua.

Skal kvardagslivet med Gud ha kraft og liv, må vi som Lucy, la oss lokka og blenda og leia av han som trua handlar om. Det sekulære samfunnet held oss på åndeleg sveltediett, og reproduserer tallause versjonar av klisjeen om den forkvakla kristne.

Meir nedslåande er det at fleire indrekyrkjelege debattar, no sist runden om Jesu oppstode, ofte dreier seg om kor lite vi treng å tru, for likevel å tru på oppstoda frå dei døde. Igjen, denne sekulære skru-stikka som alltid løyver mest plass til det såkalla rasjonelle.

Men det går an å ha djup glede i Gud utan å ta plass i eit livsfjernt glansbilete.­ For denne erfaringa treng vi eit språk og eit mot som kan utfordra den åndelege sjenansen vi ofte står til knes i.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1213 kommentarer

Tidebønnene..

Publisert 5 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Guten sitt frie uttrykk for tru rørte meg.

Med utgangspungt i 1. Tess 5 16-18 : "Vær alltid glade, be uavbrutt,takk Gud under alle forhold!" . Er det Paulus sin oppskrift på det kristne liv. 

1. Tessalonikerne er starten på det nye testeamentet. De andre bøkene ble skrevet senere.  Her setter Paulus standarden for hva resten av det nye testamentet handler om  og kristendommen er bygget rundt. 

Vår kirkehistorie viser oss klosterlivet med hvordan de bad sine tidebønner og bad uavbrutt hele dagen. De gjentok sitt "mantra" ( en jesusbønn) opptill 10000 ganger i døgnet i sin form for "mindfullness" med Kristus.  Martin Luther forberedet seg 2 timer med Herren før dagen startet - om han hadde mye å gjøre bruke han 3 timer.  

Å leve et liv med Kristus i dag - er anderledes. VI har andre uttryksformer for tro. Vi har automatisert tidebønnene med hermetisk lyd på øret fra hodetelefoner, bilradioen, hodetelefoner og Tv'n.  Innimellom har vi to veis monolog med de vi deler postkasse med og treffer i kassa på Kiwi.  Et smil er nok.  Kirkelivet er preget av å sitte å se på håret gråne til den som pleier å sitte forran deg på benken.  

Når dagen er slutt - gleder vi oss over - hva egentlig ? Hva fikk vi gjort for herren idag.  Fikk vi noen bønnesvar  ? Gråt vi sammen med noen sørgende ? Gledet vi oss sammen med noen glade ?  Hverdagskristendommen er den som skal innspirere oss - gi oss mat.  

I den gamle nynorske utgaven av NT ( 1930 )  ble uttrykket "Sauekvii" brukt i Joh 10:1.  Det viser til menighetens oppgave.  I ei Sauekvii er det ingen føde, bare beskyttelse med gjerde mot farer for å hvile ut .  Mat finner sauen utenfor "Sauekviien". (Senere oversettelser har brukt sauesti , saueflokk og sauene her, men da blir noe av poenget borte synes jeg.) 

Matias Orheim ( 1884-1958 / Stårheim,Nord-fjord) uttrykte dette godt i sin salme "Ein kvardagskristen vil eg væra".  Her kan den enkeltes uttryksformer for hverdagstro løftes fram i lyset.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Unn Elisabeth Aarø

7 innlegg  267 kommentarer

Du skriver ofte tanker jeg har hatt og har

Publisert 5 måneder siden

Har nettopp vært på Vestlandet og tenker at det er så mange usikre kristne. 

Mange blendes av denne verdens tilsynelatende fine fasader, mange forstår ikke at det finnes rå og uhøvla ondskap-også i Norge-de tar det ikke inn i det hele tatt. Det har vært mange rare utfall av tro i Norge gjennom nyere tid. Du skriver om nyfreste og det er så mange varianter med store hull i både dybde og omfang. Jeg vokste opp delvis i USA og de jeg kjenner derfra har så mye rausere tro med mye større omfang. De snakker og skriver om at livet med Gud er BÅDE vanskelig og veldig godt. Jeg kjenner få karismatikere men flere som strever, men er hverdagskritsne som det beskrives om av Haugen. Min erfaring er at disse er de mest slitesterke og i balanse både med Gud og mennesker. Ikke har de studert for mye teologi og ikke har redsel for å være seg selv. 

Selv når mennesker er falske i sitt innerste vesen og blåser opp sin egenverdi helt uten ydmykhet så ser mange kristne bare det som er utvendig. De blir så fort inponert over andres store ego. Dette skjer  selv om de snakker om en Gud som fornedret seg gjennom Kristus-tross dette så er de ikke opptatt av ydmykthet eller det som er sant om menneskers liv. En må helst fremstille seg selv som vellykket og snakke om det en kan og har prestert både i begravelser og i kristne felleskap- de egosentrerete får stor plass i menigheter. Da blir også presten imponert over disses sekulære liv og Kristus sitt budskap kommer i bakgrunnen. 

Det er ofte en litenhet i tro og en beundring av andre som vil vise seg frem også i kristne sammenhenger. Sjenanse over at en tror og samtidig ville ha en status i samfunnet-mange vanskelige valg her. Samtidig så finnes jo slike fortsatt som mener de er mere hellige og er bedre-fordi de tror. Om en tar et glass vin til maten er en ikke kristelig nok. Luther drakk bøttevis med øl, men det er det mange som aldri snakker om. Han strevde med troen men ble en reformator i en tid vi ikke kan begripe. Bildet om tro og veien som er så omfattende og vi har alle vår egen vei med Gud som viser oss -når vi tar imot.

Det er fotrtsatt mye fasade i Norge og det henger nok sammen med at folk ikke deler av seg selv så veldig mye. De snakker med kona eller omgangskretsen ( som tenker likt med de selv) og det er ikke vanlig å være sannferdig om livet før en kommer i en pleietrengede situsajon-kanskje først i alderdommen eller helt på slutten av livet. Jeg ser veldig mye stille desperasjon hos mennesker jeg møter hver dag-i alle aldersgrupper På toget -i butikken- på gata. Veldig desperasjon og veldig stille fortvilelse. En verden i stor omveltning som slår igjennom først i de store byene, men det vil etterhvert berøre alle også de som sover på bygda.

 Noen benekter for de blir gamle og orker ikke omstillinger eller tanker om at de kan miste de i familien som er på ville veier. Svært mange har blitt sittende fast et sted i et fragmengtert trosbilde. Men troen er i stadig utvikling slik livet også er- i stadig endring intl døden. Noen har en tro som kun gjelder når alt er trygt og bra, de er som små barn. Gud er den sterkeste kraften i universet og den som holder en oppe når en må kjempe mot mørkets makter fra alle kanter. 

Jeg kjenner etter tidsreisen bakover på sorg, smerte, sinne og fortsatt tro på at Gud er  Den Allmektige. Jeg er bare et menneske med dyp forakt for satan og alt han har ødelagt -fortsatt ødelegger med de han forfører, skader og tilslutt drar med seg i avgrunnen. Men de troende og de med søken etter oppriktighet og sannhet må støtte og hjelpe hverandre. Takker for de innerste sannheter og de som ser og oppfatter virkeligheten i livets teater.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
4 minutter siden / 831 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 528 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 1 time siden / 528 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Når 7 blir større enn 666
rundt 8 timer siden / 1379 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Steinar Skjelanger kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Trond Isaksen kommenterte på
Ateistens problemer
rundt 9 timer siden / 528 visninger
Les flere