Morten Magelssen

12    28

Abortloven diskriminerer

Bioteknologilovens prinsipp om likt menneskeverd er ikke forenlig med fosterdiagnostikkens «kvalitetskontroll» av nye borgere.

Publisert: 20. apr 2017 / 1341 visninger.

Abortlovens paragraf 2c åpner for senabort ved «alvorlige sykdommer» hos fosteret. Downs syndrom og de andre trisomiene regnes blant disse. Denne bestemmelsen er diskriminerende ved at den lar én enkelt egenskap ved fosteret – en diagnose, en gruppetilhørighet – bli avgjørende for dets rettsvern og moralske verdi.

KrFforeslo nylig å fjerne para­graf 2c. Det samme ble drøftet på Høyres landsmøte for noen år siden. Men forslagene ble hardt og umiddelbart klubbet ned, av politikere som ikke ønsker debatt men som vokter abortloven som om den var en nasjonalhelligdom. Alle aksepterer at bioteknologiloven må tas opp til ny vurdering, i lys av tekno­logiske endringer. Slik åpenhet eksisterer ikke for abortloven.

Ikke like for loven. Noen hevder at fostre ikke har noen moralsk verdi før de er levedyktige. Men dette er ikke det synet som følger av den norske abortloven. Abortloven gir fosteret et gradert rettsvern, gradvis økende etter uke 12. Dette rettsvernet må forstås som en anerkjennelse av moralsk verdi.

Men fostre er ikke like for ­loven: De som har en tilstand samfunnet erklærer uønsket, fratas sitt rettsvern. Dette er diskriminering, og det får følger langt utover trisomiene: Det innebærer at staten binder seg til et diskriminerende prinsipp, der rettsvern og moralsk verdi blir avhengig av egenskaper.

Aksept for sorteringsabort. Som Lars Johan Materstvedt og jeg tidligere har skrevet om dette: «Tanken om at alle mennesker har samme verdi uavhengig av egenskaper eller helsetilstand, [er] en del av vårt samfunns moralske fundament. Bioteknologiloven er ment ‘å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle’ (§ 1–1). Men [statens aksept for sorteringsabort, for eksempel av Downs syndrom] innebærer nettopp at det ikke er ‘plass til alle’. Bioteknologilovens prinsipp om likt menneskeverd blir dermed forlatt. Det er her viktig å huske at lover også former befolkningens holdninger. I tillegg kan en slik relativisering av menneskeverdet skape presedens for fremtidige bioetiske og andre politiske beslutninger.»

Statens menneskesyn. Jeg kritiserer ikke gravide eller par som benytter fosterdiagnostikk og selektiv abort. Når diagnostikken viser trisomi, står de overfor et umenneskelig valg som ingen misunner dem. Kritikken handler om hva slags etikk og menneskesyn staten binder seg til ved paragraf 2c og ved å finansiere fosterdiagnostikken.

I Minerva innvender Aksel Braanen Sterri at abortlovens paragraf 2c er «motivert av en praktisk begrensning og ikke en vurdering av fosterets moralske verdi.» Men om motivasjonen skulle være slik, medfører lovbestemmelsen like fullt faktisk diskriminering og en gradering av rett til liv ut fra egenskaper og gruppetilhørighet.

‘Kvalitetskontroll’. Hvis para­graf 2c ble fjernet, ville det fortsatt være mulig å ta abort ved trisomi og sykdommer hos fosteret. Men lovhjemmelen vil da være totalbelastningen for kvinnen eller paret, og ikke fosterets egenskaper.

Staten bør heller ikke sette sitt godkjentstempel på fosterdiagnostikkens «kvalitetskontroll» av nye borgere. Fosterdiagnostisk screening for kromosomavvik bør derfor tas ut av den offentlige helsetjenesten.

Morten 
Magelssen

Forsker, Senter for medisinsk etikk, UiO

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Geir Solli

2 innlegg  1012 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
fostre er ikke like for ­loven: De som har en tilstand samfunnet erklærer uønsket, fratas sitt rettsvern. Dette er diskriminering, og det får følger langt utover trisomiene: Det innebærer at staten binder seg til et diskriminerende prinsipp, der rettsvern og moralsk verdi blir avhengig av egenskaper.

Dette innlegget diskuterer en del av abortloven fullstendig uten å nevne kvinners rettigheter (eller farens rettigheter), men virker å ta som utgangspunkt at abortloven er til for fostrene. Det påvises ikke en logisk sammenheng som kommer frem til disse bastante påstandene "tilstand samfunnet erklærer uønsket, fratas sitt rettsvern". Det er intet som tyder på at samfunnet erklærer noe uønsket eller noe fratas sitt rettsvern. Vi har lovlige aborter i Norge, det betyr ikke at barn/fostre generelt er uønsket eller er uten rettsvern.

Bakgrunnen for denne loven og forsvaret for den er det som Jens Saugstad gir i sin artikkel:
Dette åpner for abort ved alvorlig funksjonshemning. Hvis en kvinne som  er ansvarlig for å ha blitt gravid ber om abort, oppstår en konflikt  mellom fosterpersonens positive krav på å bruke hennes livmor og  kvinnens rett til kroppslig selvbestemmelse. Hvis grunnen til aborten er  at fosteret har en funksjonshemning kvinnen frykter vil forringe hennes  livskvalitet vesentlig, og frykten har et grunnlag i fakta, må  fosterets krav vike.


Svar
Kommentar #2

Morten Magelssen

12 innlegg  28 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Et foster i andre trimester (>12 uker) har et relativt rettsvern, ved at det må sterke grunner til for at abort skal innvilges etter nemndbehandling. Men her gjør loven, gjennom § 2c, forskjell på fostre med såkalt "alvorlig sykdom" og friske fostre. For de førstnevnte senkes terskelen for abort: foruten henvisning til deres diagnose kreves ingen begrunnelse. Følgelig har de lavere rettsvern enn de friske.

Svar
Kommentar #3

Geir Solli

2 innlegg  1012 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
Følgelig har de lavere rettsvern enn de friske.

Du har rett i dette. Men det er altså meget forskjellig fra hva du opprinnelig skrev: som har en tilstand samfunnet erklærer uønsket, fratas sitt rettsvern.

De fratas ikke sitt rettsvern, de har et lavere rettsvern siden det tas høyde for at morens livskvalitet kan forringes betydelig grunnet deres tilstand.

Svar
Kommentar #4

Geir Solli

2 innlegg  1012 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Morten Magelssen. Gå til den siterte teksten.
Følgelig har de lavere rettsvern enn de friske.

.

Svar
Kommentar #5

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

De tilstandene man søker ved fosterdiagnostikk, og spesielt ved NIPT, er Downs syndrom og trisomi 18. Det jeg har lest av forskning på feltet, viser at foreldre til barn med tilstandene. Morens livskvalitet forringes ikke i betydelig grad, tvert imot rapporterer foreldre at deres familie har like god livskvalitet som "vanlige" familier. (Les bl a artilker av Brian Skotko og av Annie Janvier.) Med ditt argument baserer praksis av loven seg på fordommer, ikke kunnskap, ikke vitenskap. Således får fostrene et laverre rettsvern pga fordommer, om man skal følge ditt resonnement.

Svar
Kommentar #6

Geir Solli

2 innlegg  1012 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Det er vel liten tvil om at loven har den begrunnelse jeg har gjengitt. At kvinner har fordommer og at disse ikke er vitenskapelige begrunnet, er vel ikke noen nyhet. (Nei, jeg sier ikke at menn ikke har det i like stor grad, men menn har lite de skulle sagt her).

Hvis denne loven skal endres må altså fordommene i folket endres først, eller evt lovmakerens fordommer. Men uansett er det kvinners eget valg, det slår loven fast. Og hva er "betydelig" grad av forringelse av livskvalitet? Når det samme er slått fast i en ny undersøkelse omkring par som har mistet barn, forteller det vel mer om menneskers evne til å finne glede og mening i en tung tilværelse enn det gjør om at en får det lette live en ønsker seg.

Svar
Kommentar #7

Geir Ravatsås

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Verdt å merke seg at selv om vi ikke hadde hatt abortlovens paragraf 2c, så er det underliggende problemet som gjør abortloven diskriminerende fremdeles virksomt, siden fosterets egenskaper fremdeles er avgjørende for dets rettsvern og moralske verdi.

Når et foster ikke blir ansett som et fullverdig menneske før det er levedyktig utenfor livmoren, så er jo dette fremdeles diskriminering basert på menneskets egenskaper. Det er en lov basert på tanken om at et menneske er et menneske på grunn av visse egenskaper, at mennesket er noe som blir til gradvis og fullføres når de riktige egenskapene er på plass. I motsetning til virkeligheten som er at mennesket er en organsime som opprettholder sin identitet over tid mens den utvikler seg i henhold til sin spesifikke natur.

Det er en absurd filosofi som ligger til grunn for abortloven som jeg vil påstå ingen ville benyttet konsekvent i andre kontekster, f.eks. en situasjon der et barn er i ferd med å drukne, og dermed ikke er "levedyktig" uten hjelp fra en annen.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 140 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 122 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 121 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 450 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 12 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
6 minutter siden / 140 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
13 minutter siden / 140 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5759 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5759 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5759 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5759 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5759 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5759 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3758 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5759 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5759 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 6 timer siden / 5759 visninger
Les flere