Karl Olav Sandnes

1    0

Slik frøet bærer skissen til et tre

Til tross for det analogiløse er det en kontinuitet mellom før og etter oppstandelsen. Jesus blir gjenkjent; ikke umiddelbart, men dog.

Publisert: 20. apr 2017 / 1022 visninger.

I Vårt Land har det i påsketiden vært viktige og gode innlegg om hvordan Jesu oppstandelse er å forstå. Her har vi fått anledning til å lære mye. Mitt samlede inntrykk er likevel at det er behov for å si noe mer enn det som er kommet frem så langt.

Analogiløs? Flere understreker betydningen av at Jesu oppstandelse er uten analogier, ikke bare fordi han vender tilbake til livet fra døden, men også fordi han står opp til et liv som hører til i Guds nyskapte verden. Det er ved hjelp av analogier vi orienterer oss i virkeligheten. Derfor kan ikke oppstandelsen forstås som en historisk hendelse på linje med andre erfaringer i denne virkeligheten. Dette illustreres med henvisning til måleinstrumenter eller fotoapparatet. Tanken er at om noe slikt – helt hypotetisk ­– hadde vært plassert i graven, ville ingen oppstandelse vært registrert, fordi den ligger utenfor det som kan måles eller avbildes.

Ja, dimensjonene i Jesu oppstandelse ville ikke noe foto fanget inn. Men mener man virkelig at intet skjedde? Vekten som noen av innleggene legger på det analogiløse drar i retning av å fjerne Jesu oppstandelse både fra historien og fra det kroppslige. Dypest sett er oppstandelsen uforståelig og uforklarlig. Den gripes kun i troen, og selv der bare på et foreløpig vis.

Det nye testamente gir imidlertid noen antydninger som vi kan ta vare på når vi snakker om oppstandelsen. La meg bruke Johannesevangeliet som eksempel. Midt i en fortelling som illustrerer det analogiløse ved oppstandelsen, nemlig ved at Jesus kommer gjennom stengte dører, fortelles det at Tomas tar på naglemerkene og kjenner på arret i Jesu side (Joh 20,24-29). Denne fortellingen er antagelig formulert med sikte på å tilbakevise gjengse argumenter mot oppstandelsen den gang. Argumenter og motargumenter gir struktur til fortellingen, og viser at forfatteren legger vinn på at troen på oppstandelsen har et grunnlag:

Argument: Graven var ikke tom. Tilbakevisning: Peter og “den elskede disippel” så at den var tom. Argument: Liket var røvet (gravrøveri). Tilbakevisning: Linklærne og hodetørkle var rullet pent sammen hver for seg. Slik forlater ikke røvere et åsted. Argument: Oppstandelsen er et rykte. Tilbakevisning: Maria og disiplene sier «vi har sett Herren» og Tomas har rørt ved hans sår.

På lignende vis forteller Luk 24,36-43 om at Jesus viser seg for disiplene, og lar dem se på hans hender og føtter. Han spiste mens de så på. Det er åpenbart et poeng her å la disiplene observere at Jesus spiser. Det gjør ikke en ånd, en metafor eller en mening.

Jesu oppstandelse har med kropp å gjøre. Mer teologisk uttrykt er skapertroen en forutsetning for å forstå det Gud gjør ved å reise Jesus opp fra de døde. I Romerbrevet 8 gjør Paulus skapelsens sukk og lengsel (død, smerte, forgjengelighet) til en bakgrunn for å forstå hva oppstandelseslivet (herlighet) handler om.

Ifølge Romerbrevet 4 er oppstandelsen skapelsens klimaks. Abrahams tro på Gud som «byr at det som ikke er, skal bli til» (v.17), når sin fullendelse i Jesu oppstandelse: Slik Gud handlet i Abrahams og Saras kropper som var ute av stand til å avle barn, er også kristen tro på lignende vis rettet til Han som reiste Jesus opp fra de døde (vv.23-25).

Dette betyr at det, til tross for det analogiløse, er en kontinuitet mellom før og etter oppstandelsen. Jesus blir gjenkjent; ikke umiddelbart, men dog. Denne dobbeltheten uttrykker Paulus med bildet av frøet og planten i 1 Kor 15. Planten som vokser opp er noe annet enn frøet, men det er en sammenheng og en kontinuitet.

Mer enn livsmot. En avgjørende side ved oppstandelsestroen i Det nye testamente er at den gir nytt lys over tilværelsen. Oppstandelsen gir perspektivet til alt i livet. Dette kan imidlertid betones på en måte som i sin konsekvens betyr at oppstandelsestroen bare angår de som lever. Når 1 Pet 1,3 («Lovet være Gud som ved Jesu Kristi oppstandelse har gjenfødt oss til et levende håp») er en integrert del av gravferdsliturgien vår, betyr det at troen på oppstandelsen også angår de døde, de som ikke lenger har behov for nytt lys over tilværelsen. 

Siden Paulus ikke nevner den tomme grav, hevdes det gjerne at oppstandelsen for ham kun er «erfaring», og ikke en fortelling om en tom grav. Det er imidlertid fullt mulig, ja ganske sannsynlig, at utsagnet «han stod opp den tredje dagen etter skriftene» (1 Kor 15,4), er en allusjon til tradisjonen om den tomme graven.

Fremhevelsen av «den tredje dagen» er neppe basert på Det gamle testamente alene; tekster derfra som taler om en tredje dag er i beste fall marginale. Derfor er det mer sannsynlig at «tredje dagen» i 1 Kor 15 (skrevet midt på 50-tallet) viser til påskefortellinger i analogi med at Paulus i 1 Kor 11,23 skriver på en måte som viser at han kjenner til pasjonsfortellingene: «I den natt da han ble forrådt …».

At oppstandelsen skaper erfaringer som øker livsmotet, er utvilsomt riktig, men ikke en tilstrekkelig forståelse av det mysterium som Det nye testamente beskriver som Jesu oppstandelse.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Øystein Skullerud

1 innlegg  2 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

"Tanken er at om noe slikt – helt hypotetisk ­– hadde vært plassert i graven, ville ingen oppstandelse vært registrert, fordi den ligger utenfor det som kan måles eller avbildes." Det er ganske vanskelig å svelge en slik påstand etter å ha lest Jostein Andreassens bok om likkledet i Torino. Et godt og viktig innlegg av Sandnes!

Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4823 kommentarer

God analogi

Publisert 5 måneder siden
Karl Olav Sandnes. Gå til den siterte teksten.
Analogiløs? Flere understreker betydningen av at Jesu oppstandelse er uten analogier, ikke bare fordi han vender tilbake til livet fra døden, men også fordi han står opp til et liv som hører til i Guds nyskapte verden. Det er ved hjelp av analogier vi orienterer oss i virkeligheten. Derfor kan ikke oppstandelsen forstås som en historisk hendelse på linje med andre erfaringer i denne virkeligheten.

Det å tenke på Jesu oppstandelse som et frø som legges i jorden, liker jeg godt. Noen ser hva dette frøet er verdt og velger å hegner om det, mens andre spotter og håner. - Når treet blir  stort - vil stadig fler  velge å tilhøre "treet" på grunn av sin skjønnhet.

Men en dag er treet  mett av dage og opplever at tiltrekniingen på cellenivå ikke er sterk nok lenger, og treet dør langsomt; og ufreden sprer seg som "ild i tørt gress".  - Da vet vår Gud å sette et nytt frø i jorden, som nye slekter kan velge å samle seg om; Han vil aldri la oss være alene.  - Slik opplever vi Guds Rikes vekst og fall, - og religionenes utvikling i våre sivilisasjoner; - vår historie. - Dette er Jesu oppstandelse, slik jeg forstår det, både i historie og framtid.  Mette

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12251 kommentarer

Bevisets stilling

Publisert 5 måneder siden
Karl Olav Sandnes. Gå til den siterte teksten.
Derfor kan ikke oppstandelsen forstås som en historisk hendelse på linje med andre erfaringer i denne virkeligheten. Dette illustreres med henvisning til måleinstrumenter eller fotoapparatet. Tanken er at om noe slikt – helt hypotetisk ­– hadde vært plassert i graven, ville ingen oppstandelse vært registrert, fordi den ligger utenfor det som kan måles eller avbildes.

Da, er man jo inne på dette med at det hele bunner ut i menneskenes egne tanker om oppstandelse? På folkemunne kalles det sagn/ mytologi fordi det er myteoppspunnet materiale som ikke kan bevises. En hypotetisk tanke.

Jeg er uenig i at Guds ord bare er tankegods som ikke kan bevises, det står da tydelig beskrevet at alle mennesker skal kunne se Guds frelse. (Luk.3.1-6) At man tydeligvis ikke ser forskjell på profeti og historie, kommer nok av at man ikke gjør seg bryet med å undersøke tekstgrunnlaget, for da ville man fått et helt annet resultat. Jesus sier fx flere ganger: Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer... (Luk.1.20, Joh.13.19, 14.29) 

Og han forteller om sin egen tilstedeværelse i menneskesønnens skikkelse som må få en oppreisning lik den da Moses reiste opp slangen i ørkenen. (Joh.3.14, Joh.8.28: Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere skjønne at det er meg... - Resultat: Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Joh.12.32) Menneskesønnens komme er en helt annen enn Jesu fødsel.

Profetenes tid og Johannes tid

Eksempelvis sier teksten om døperen Johannes i Luk.16.16: Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn.

I Åp.11.1-6 kan man lese om to vitner, kledd i sekkestrie, som er gitt å profetere i 1260 dager - Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø! De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil. 

Vet ikke om dette også skal tolkes slik at det skjer uten å kunne se det, og at det bare dreier seg om tankegods? Hvis denne historien er sann, så vil den også kunne rokke på Jesu fødsel og død i og med at Elisabet var 6 mndr på vei med døperen Johannes da hun fikk beskjed av engelen Gabriel at hennes slektning Maria skulle få en sønn...

Det er nok slik en bør lese Bibelen slik at man får tekstene til å henge på greip, og ikke i løse lufta?

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4823 kommentarer

Lyset er det samme

Publisert 5 måneder siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Det å tenke på Jesu oppstandelse som et frø som legges i jorden, liker jeg godt. Noen ser hva dette frøet er verdt og velger å hegner om det, mens andre spotter og håner. - Når treet blir  stort - vil stadig fler  velge å tilhøre "treet" på grunn av sin skjønnhet.

Jeg velger å sitere meg selv her, da følgende ord for meg nettopp beskriver Jesu oppstandelse. At det handler om Jesu pust; hans  ånd i nye ord.   Oppstått i en annen menneskeskikkelse: 

"Å hjerte, det er godt nytt at en som eier Jesu pust vil komme

Ved duften av hans ånde forstår vi at noen vil komme

 

Gråt ikke over adskillelsens smerte, for i går kveld

Fikk jeg en spådom, og et tegn på at en frelser vil komme

 

Jeg er ikke den eneste som fylles av glede over flammen på Sinai

Dit var det med håp om å se den at også Moses ville komme

 

Det finnes ingen som ikke har med deg å gjøre

På grunn av sin lengsel vil alle komme

 

Ingen vet hvor den elskedes bolig er

Alt vi vet, er at vi hører lyden av bjeller ved karavanens komme"

 Sitat av  Hafez, en iransk muslimsk dikter fra 1300 tallet 

Mange søker antagelig å gjenkjenne "Jesu pust" i dag, for å finne noen å samle seg rundt? Var det ikke slik, at Jesu åpenbarte for disiplene, at Moses,  Elias og han var den samme da de skinte med det samme lyset? ( Matt.17 )

Lyset er altså det samme uansett hvilken "stake"  det står i...- Da må det antagelig  handle om aktiv gjenkjennelse når vi leter etter "det gode"?  Mette

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Torbjørn Greipsland

78 innlegg  111 kommentarer

Ta Gud med i regnestykket

Publisert 5 måneder siden

Karl Olav Sandnes skriver at det i Vårt Land i påsketiden har vært viktige og gode innlegg om hvordan Jesu oppstandelse er å forstå.

Det er bra å være positiv i sine vurderinger av kollegaer, men jeg synes Sandnes i sitt innlegg selv nærmest tilbakeviser at innleggene har vært viktige og gode. Gode eller ikke gode, i alle fall skriver han at flere understreker betydningen av at Jesu oppstandelse er uten analogier, ikke bare fordi han vender tilbake til livet fra døden, men også fordi han står opp til et liv som hører til i Guds nyskapte verden. Det er ved hjelp av analogier vi orienterer oss i virkeligheten. Derfor kan ikke oppstandelsen forstås som en historisk hendelse på linje med andre erfaringer i denne virkeligheten. Dette illustreres med henvisning til måleinstrumenter eller fotoapparatet. Tanken er at om noe slikt – helt hypotetisk ­– hadde vært plassert i graven, ville ingen oppstandelse vært registrert, fordi den ligger utenfor det som kan måles eller avbildes.

Ja, dimensjonene i Jesu oppstandelse ville ikke noe foto fanget inn. Men mener man virkelig at intet skjedde? Vekten som noen av innleggene legger på det analogiløse drar i retning av å fjerne Jesu oppstandelse både fra historien og fra det kroppslige».

Det er en bra innvending Sandnes kommer med i slutten på det siterte, og bra det han skriver senere i innlegget.

For hva har vi lært av flere av innleggene? Jeg synes Kjell Arne Morland treffer godt når han skriver følgende i sitt innlegg: «Jeg har fulgt debatten om Jesu oppstandelse i Vårt Land med stigende forundring. Fra begge de store teologiske fakultetene i Oslo hører vi fra professorer som tåkelegge den historiske siden ved Jesu oppstandelse».

Ja, tåkelegging treffer hva som er innholdet. Når bare TANKEN på at et kamera av en eller annen type kunne ha stått i Jesu grav avvises som tåpelig (bl.a. Mjaaland i hans innlegg, se kommentarer), undres man på om man er redd for fakta, redd for at kameraet skulle ha bilder som viser at Jesu ble reist opp fra de døde, at han ble borte fra graven – kanskje i et i kraftig lysskjær -  mens likklærne lå pent tilbake. For da måtte man slutte å dyrke tvilen på Jesu oppstandelse som en historisk hendelse. Og som flere har vært inne på, Torino-kledet synes å ha et avtrykk bedre enn noe fotoapparat kunne tatt.

En professor skriver i et innlegg at oppstandelsen var og er helt usannsynlig. Ja, det er rett hvis man holder den allmektige Gud utenfor. Men har man lest Bibelen og tror på hva den beretter om at Jesus skulle oppstå, også sagt av Jesus selv, så er jo oppstandelsen ikke usannsynlig, men hundre prosent sannsynlig - når vi tar Guds allmakt med i vår vurdering.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12251 kommentarer

Det er helt usannsynlig

Publisert 5 måneder siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
En professor skriver i et innlegg at oppstandelsen var og er helt usannsynlig. Ja, det er rett hvis man holder den allmektige Gud utenfor. Men har man lest Bibelen og tror på hva den beretter om at Jesus skulle oppstå, også sagt av Jesus selv, så er jo oppstandelsen ikke usannsynlig, men hundre prosent sannsynlig - når vi tar Guds allmakt med i vår vurdering.

Det er jo ingen ting som tyder på at dette er en historisk hendelse bortsett fra Fork.1.9-11? http://israelshistorie.dk/history/time_line.php
- Men blås i beviser... vi tar Bibelen fatt... igjen... vi tar Gud med i regnestykket: Slå opp i Joh.1.18: Ingen har noen gang  sett Gud, men den enbårne,  som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. 

Note : den enbårne, som er Gud: Yngre håndskrifter har «den enbårne Sønn». 

Joh.10.30: Jeg og Far er ett.

Sjekk tilstanden; Kristus forener hedninger og jøder, Ef.2.11f.

14-16: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.

Guds nyskapte verden (utsatt på ubestemt tid) 2.Pet.3.13-14: 

Men etter hans løfte venter vi på  en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.* (Se Åp.20 (første oppstandelse, refr.1Kor.15.52/ Åp.10.7 og Åp 21) 

* Uten flekk og lyte; se førstegrøden av oppstandelsen (1.Kor.15.20-23, Matt.13.24-30 såkornet, og Åp.14.1-5 - førstegrøden)

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johan Rosberg kommenterte på
Når 7 blir større enn 666
rundt 3 timer siden / 834 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 618 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Venstre og KrFs sjel
rundt 3 timer siden / 3284 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Venstre og KrFs sjel
rundt 3 timer siden / 3284 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 4 timer siden / 618 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 4 timer siden / 618 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 4 timer siden / 618 visninger
Les flere