Den jeg er og det jeg gjør

Da «planen for seksualitetsmangfold» i Bergen ble lagt frem for noen uker siden, sluttet representantene fra KrF seg til de fleste tiltakene som skal forhindre diskriminering av homofile. Men de stod også bak følgende merknad: «Bergen kommune skal ta høyde for at byens innbyggere har ulike syn på spørsmål vedrørende seksualitet, kjønnsuttrykk og samlivsformer».

I ulike medier har Høyres stortings­politiker Stefan Heggelund rast mot denne merknaden. Og det er ingen overdrivelse å hevde at han raser. I møte med argumentasjonen til KrFs Trygve Birkeland på Dagsnytt 18, slo Heggelund fast: «Dette er bare vås. Det er sprøyt fra ende til annen».

Tankeleser

Mye ved Heggelunds ­argumentasjon, og retoriske stil, fortjener et kritisk blikk. Først av alt virker han til å tro at han kan lese tanker. Han slår nemlig fast at KrFs uttalelse «er skrevet med det mål å henvende seg til dem som mener homofili er galt, unaturlig, ekkelt eller synd» (VG 28. mars).

Få debatter blir særlig fruktbare – enn si opplyste – når temaet er motpartens mulige motiv. Selv er jeg godt kjent med hvordan konservative kristne tenker om homofili. Jeg vet ikke om noen som ­mener at det er greit å karakterisere homofili som «ekkelt».

Hovedargumentet til Heggelund er ­påstanden om at det egentlige innholdet i KrFs merknad kommer frem hvis man forsøker «å bytte ut ordet ‘seksualitet’ med ‘innvandrer’ eller ‘personer med Downs syndrom’». Og han slår fast: «Ingen vil for alvor mene at en kommune skal ­respektere og sidestille alle syn som finnes om innvandrere og personer med Downs syndrom» (Vårt Land 1. april).

Mangfoldig moral

Men sammenligningen halter. For hvorfor sette likhetstegn mellom seksualitet og identitet? Det er minst like naturlig å bytte ut ordet «seksualitet» med «samlivsmoral». Vil Heggelund rase imot at en mangfoldig kommune aksepterer ulik samlivslivsmoral? Jeg håper ikke det.

Jeg er trygg på at ingen fra KrF mener at Bergen kommune skal ha plass til ulike syn på homofile medmennesker. Tvert imot er KrF flinke til å understreke at alle mennesker har samme menneskeverd og samme rettigheter. Det gjelder selvsagt homofile – slik det gjelder funksjonshemmede, innvandrere og andre grupper. Likevel vil det være uenighet om hva like rettigheter innebærer. Skal homofile menn ha rett på surrogati?

Hvem vi er

I vår tid tenker mange at seksualitet først og fremst sier noe om hvem vi – dypest sett – er. Seksualitet blir til identitet. I beste fall er det for ensidig. For seksualitet handler også om hva vi gjør med våre lengsler og følelser.

Mange mener at eneste regel bør være «har du lyst, har du lov». Kristne tenker annerledes. Vi avviser tilfeldig sex og utroskap. Og ut i fra tankegangen om at seksuallivets plass er ekteskapet mellom mann og kvinne, vil mange av oss også hevde at homofilt samliv er galt.

Heggelund synes å ha minimal forståelse for en slik tankegang. Isteden setter­ han et slags likhetstegn mellom det å ­definere seg som homofil og det å utfolde sin seksualitet i et samkjønnet parforhold. Å skille mellom hvem vi er og hva vi gjør, eller mellom «legning» og «praksis», blir dermed meningsløst.

Monogamiet

Men er det ikke ofte nødvendig å skille mellom hvem vi er og hva vi gjør? Selv om en sterk lengsel fremstår som grunnleggende – ja, kanskje oppleves som en slags legning – er det ikke gitt at denne bør leves ut. Noen vil for eksempel hevde at de har en ikke-monogam legning. Betyr det at kristne opptrer diskriminerende ved å peke på monogamiet som eneste alternativ til singellivet?

Selv kjenner jeg mange kristne som ikke vil gå inn i et homofilt parforhold. Noen kaller seg homofile. Andre er skeptiske til betegnelsen. Hvorfor? Jo, de ønsker ikke at deres seksuelle følelser skal gis så stor betydning at de blir til selve merkelappen for hvem de er.

Først publisert i spalten Ideologi, Vårt Land 19. april, 2017