Knud Jørgensen

11    2

Misjonærene — bedre enn sitt rykte

Er det noen sammenheng mellom protestantisk misjon og utbredelsen av ­demokrati, religiøs frihet, utdanning, helse og sivilt samfunn?

Publisert: 20. apr 2017 / 263 visninger.

Bildene av misjonæren er mangfoldige, men har de siste årtier ofte vært mer kritiske og negative enn for 50 år siden eller mer. Ikke minst har sammenhengen mellom misjon og kolonialisme — bildet av misjonæren som den dominerende som trer troen ned over hodet på enkle sjeler og ­påtvinger lokale kirker importerte modeller — skapt et bilde av misjonæren som et redskap for imperialisme, dominans og religiøs darwinisme. Dette er i mine øyne langt på vei et forvrengt bilde.

Av denne grunn er arbeidet til sosiologen Robert Wood­berry viktig. Han har i en årrekke samlet et omfattende statistisk materiale om sammenhengen mellom protestantisk misjon og demokrati. Hans konklusjon har skapt furore og debatt vidt ­omkring både blant sosiologer og missiologer. Man kan oppsummere hans forskning slik:

Sterkere sivilsamfunn. Områder hvor protestantiske ­misjonærer har vært betydelig (signifikant) til stede i fortiden, er i gjennomsnitt mer økonomisk utviklet i dag, med komparativt bedre sunnhet, lavere barne­dødelighet, mindre korrup­sjon, større leseferdighet, høyere ­utdanning, især for kvinner, og et mer robust medlemskap i frivillige organisasjoner/Non Government Organisations (NGOs) og dermed et sterkere sivilsamfunn.

Woodberry utfordrer her tradisjonelle moderniserings­teorier som har hevdet at demokrati og de samfunnsendringer som henger sammen med det, er et ­resultat av sekulær opplysning, økonomisk vekst, urbanisering, industrialisering og ­utvikling av nye klassestrukturer. Slike ­
årsaker hører med, men ­dette bildet må utvides: vestlig ­modernitet, inklusive demokrati, sivilsamfunn og utdanning, har også religiøse røtter. Disse røttene og påvirkningen fra protestantisk tro er, ifølge Woodberry, også viktigere enn innflytelsen fra fortidens greske tradisjoner. Han påviser videre statistisk at protestantisk misjons overvekt i 142 ikke-europeiske samfunn danner grunnlag for en demokratisk utvikling i disse samfunnene i vår tid.

Bibelen på eget språk. Han fokuserer især på «conversionary Protestants» — altså de som aktivt forsøkte å overtale andre til å skifte tro, de som la vekt på at kristne skulle få lese Bibelen på sitt eget språk, og som trodde at frelsen kom av nåde og tro og ikke via kirkemedlemskap og ­sakramenter. Det handler om en evangelisk misjonsvirksomhet med fokus på tro og omven­delse slik vi kjenner den fra norsk og nordisk misjons­virksomhet ­siden pietismens misjonsvirksomhet begynte i det 18. århundre jfr. William Careys (1761-1834). I norsk sammenheng ­begynner moderne misjon i det 19. århundre. Det Norske Misjons­selskap blir stiftet i 1842.

Både historisk og statistisk doku­mentasjon viser, ifølge Woodberry, at CPs har fremmet demokrati, om enn ofte på ­indirekte måter. Woodberry har analysert alle fem kontinenter — inklusive Vest-Europa, Øst-Europa, det tidligere Sovjet­unionen, europeiske kolonier og misjonsområder — og finner at protestantisk misjon alle ­steder er forbundet med demo­krati. Sammenlignende historiske analyser viser at CPs konsekvent satte i gang og spredte faktorer som fremmet demokrati: Trykkerivirksomhet (mass printing), allmenn utdanning (mass education), sivilt samfunn og rettssikkerhet (rule of law).

Allmenn leseferdighet. I tverrnasjonale analyser er protestantisk misjon avgjørende og sterkt forbundet med ­høyere grad av trykkerivirksomhet, ­utdanning, økonomisk utvikling, organisatorisk utvikling av sivilsamfunn, beskyttelse av privat eiendom og rettssikkerhet — og med en lavere grad av korrupsjon. Woodberry formulerer det slik:

«I arbeidet med å spre troen, utvidet protestantisk misjon ­religiøs frihet, overvant motstanden mot masseutdanning og trykkerivirksomhet, la grunnen for sivilsamfunnet, modererte kolonimisbruk og oppløste ­elitens makt. Dette la grunnen for demokrati og langsiktig økonomisk vekst. Da protestantisk misjon hadde utvirket ­denne forvandling og andre hadde ­etterlignet dem, ble protestantisk ­misjons rolle mindre. Etterhånden ble det andre tradisjoner som rettferdiggjorde religiøs frihet, allmenn leseferdighet … og begynte å fremme betingelser som fostrer demokrati.»

Misjonshistorikeren Lamin Sanneh hadde altså rett når han hevdet, i motsetning til ­tidens antropologer og sosiologer, at misjon har bidratt til å bevare kultur snarere enn å ødelegge den.

Adgang til det trykte ord. Woodberrys materiale ­peker på misjonens massive vekt på det trykte ord: Mennesker ­
trengte adgang til Guds ord i ­Bibelen; derfor måtte alle ­kunne lese, også kvinner og fattige. ­Bøker måtte være rimelige i pris og tilgjengelige på det ­lokale språket. Dette var viktig for at folk selv kunne velge troen. Slik tenkte reformatorene i det 16. århundre, og slik tenkte misjonærene fra det 18. og 19. århundre. Datidens religiøse elite var opptatt av å lese, men ikke av at menigmann skulle få adgang til det trykte ord. Det var protestantisk misjon som brøt med denne elitismen — i India, Kina, Afrika — og som via «mass printing» også la grunnen for lokale aviser og forlagsvirksomhet.

Dette hang i sin tur sammen med utdanning for menigmann. Veien fra utdanning til demokrati er ikke lang. Protestantisk misjon gjorde seg til talsmann for skolevirksomhet slik at folk flest ­kunne lese Bibelen og ­tolke dens innhold. Utdanning og ­omvendelse hang sammen — og ble ofte en trussel mot eliten som så på analfabetisme som et ­middel til å bevare stabilitet.

Protestbevegelser. På denne og andre måter utviklet protestantisk misjon nye samfunnsformer og tiltak som gjorde det mulig for menigmann — og ­nasjonalister og motstandere av koloni­herredømmet — å organisere politisk protest og danne politiske partier på veien mot uavhengighet. Utviklingen av et ­sivilt samfunn har alltid ­dannet grunn­laget for demokrati. ­Dette gjelder også i det globale Sør hvor ­«social ­movement organizations» (SMOs) i større grad ­vokste fram der hvor protestantisk ­misjon var virksom.

Vekkelsesbevegelser, konfesjonelle kirker og misjonsselskaper skapte forbindelser mellom folk på tvers av geografiske grenser og fant opp måter å organisere, finansiere og opprett­holde religiøse bevegelser på over tid. Disse bevegelsene kjempet for folks rettigheter i kamp om kontroll med stat og kolonimakt. Protestantiske misjonærer spilte en viktig rolle på tvers av grenser i kampen mot misbruk og urett; brenning av enker (sati), barneekteskap, innsnøring av føtter og kjønnslemlestelse (female ­genital mutilation (FGM).

Woodberry påviser en meget aktiv forbindelse mellom protestantisk misjon og NGOs og dermed arbeidet med å skape et sivilt samfunn.



En utvidet versjon av artikkelen er med i boken ­Renninga i ­samfunnsveven. Hva har ­reformasjonen betydd for Norge? (Verbum forlag), som utgis i mai.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
6 minutter siden / 1710 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
21 minutter siden / 623 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
36 minutter siden / 1710 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
38 minutter siden / 1680 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1356 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1356 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 1 time siden / 4639 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4639 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1356 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere