Verdidebatt

Steigans forsvar av Russland

(Opprinnelig publisert i Klassekampen 7. april)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Klassekampen forrige uke [uke 9] utfordret jeg Pål Steigan til å dokumentere hvordan han – i en sak om faktasjekking – kan påstå at det eneste som i dag «er tilnærmelsesvis helt sikkert er at det ikke var Russland» som skjøt ned passasjerflyet MH17 i 2014. Steigans syltynne begrunnelse viste seg å være at Obama ikke har sagt at det var Russland, at USA ikke har fremlagt beviser, og at det ikke er bevist at det var «Putins missil».

En faktasjekk gjør Steigans svar enda mer besynderlig: For det Obama faktisk har sagt er at MH17 ble skutt ned fra separatistenes område, at separatistene har fått trening og våpen fra Russland, herunder luftvernvåpen, og at russiske styrker har deltatt i kampene. Videre vet vi at USA faktisk har overlevert beviser til nederlandske etterforskere, og at disse er klarert for en rettssak. Og endelig har Nederland påvist at BUK-våpenet ble fraktet fra Russland til avfyringsstedet i Øst-Ukraina og returnert til Russland neste dag.

Utover dette sitter Nederland på en liste med rundt 100 mistenkte personer. Borgerjournalister har sannsynliggjort at BUK-våpenet tilhørte Russlands 53. luftvernbrigade, og at brigadens offiserer er i nederlendernes søkelys.

Verken USA eller Nederland har sagt rett ut at Russland skjøt ned flyet. Men nedskytingen ble høyst sannsynlig utført med «Putins missil». Hvordan Steigan kan frikjenne Russland er dermed en gåte.

Skrur vi klokka tilbake til juli 2014, utfylles bildet. Den gang ble separatistene ledet av «statsminister» Alexander Borodai og «forsvarssjef» Igor Girkin; begge russiske statsborgere med bakgrunn fra russisk etterretning, og begge med erfaring fra krigen i Moldova som i 1992 resulterte i den russisk-kontrollerte utbryterrepublikken Transnistria. Samtidig er det hevet over tvil at det russiske forsvaret på dette tidspunkt allerede deltok i krigen i Øst-Ukraina.

Så, på ettermiddagen den 17. juli meldte Girkin triumferende på sosiale medier at de hadde skutt ned nok et ukrainsk militærfly. Russisk TV rapporterte det samme. Minutter senere innså man katastrofen, og gode råd ble dyre. For et nedskutt passasjerfly som samtidig kunne avsløre Russlands krigføring i Ukraina var en farlig cocktail.

Ifølge russiske Novaya Gazetas redaktør ringte derfor «statsminister» Borodai sporenstreks til ledelsen i et stort russisk mediehus og fortalte hva som hadde skjedd. Dette ble starten på en omfattende propagandakrig, hvor løgnene stod i kø, men også selvmotsigelsene: Russisk TV begynte deretter å rapportere at et ukrainsk jagerfly hadde skutt ned flyet, mens Borodai og Girkin ble hjemsendt og erstattet med lokale folk.

Fire dager senere hadde det russiske forsvarsdepartementet finpusset løgnene til en pressekonferanse, hvor det bl.a. ble vist radarbilder som indikerte at et ukrainsk jagerfly hadde skutt ned passasjerflyet. Så sent som i 2015 var dette fortsatt Russlands offisielle hovedteori.

Artikler på Steigans blogg har hele tiden vært et ekko av dette. Typisk ignorerer han hvordan Nederland har påvist at de russiske radarbildene var forfalsket, og at Russland ennå ikke har villet gi fra seg radardata til Nederland i et lesbart format.

Høsten 2015 stod det imidlertid klart at Nederland hadde bevis som utelukket at et jagerfly stod bak nedskytingen. Dette må russiske myndigheter åpenbart ha funnet ubehagelig. For i fjor høst kunne russisk TV plutselig fortelle at Dmitrij Peskov, Putins mektige pressetalsmann, hadde sagt at det ikke var det russiske forsvarsdepartementet som hadde lansert teorien om det ukrainske jagerflyet, men noe russiske medier hadde fått fra en amerikansk blogger(!). Så absurd kan det altså bli i løgnenes teater.

Det samme så man i 2015 da det stod det klart at Nederland kunne bevise hva slags type BUK-missil som hadde blitt brukt. Den statlige russiske våpenprodusenten Almaz-Antey var rask med å påstå at Russland hadde kvittet seg med missil-typen i 1999. Rett etter fant bloggere et fotografi på Putins offisielle nettside hvor han i 2013 poserer foran nøyaktig samme våpen. Flere måneder senere gjenforteller likevel Steigan røverhistorien til Almaz-Antey som et faktum.

Det siste halvåret har det imidlertid oppstått et interessant mønster. For mens Steigan fortsetter sitt forsvar av Russland, virker russiske myndigheter å være på defensiven.

Jeg har nevnt den absurde løgnen om den amerikanske bloggeren. Tilsvarende kunne man i fjor høst se en tydelig presset Peskov på BBCs HARDtalk. På spørsmål om Russland aksepterte bevisene om at våpenet kom fra Russland, svarte han bemerkelsesverdig unnvikende: «Det er ingenting å akseptere eller benekte fordi bevisene er fremsatt i en foreløpig rapport». Og nå i mars sa Russlands forsvarer foran Den internasjonale domstolen (ICJ), hvor Ukraina har anlagt søksmål mot Russland, at det ikke er bevist at Russland har gitt våpen til separatistene med den intensjon at de skulle brukes til å skyte ned et passasjerfly.

Mon tro når Steigan vil følge etter og nedtone betydningen av MH17?

Steigan skriver at vestlige mediers omtale av MH17 er «fake news produsert av medier som har sluttet å drive journalistikk og har gått over til å være propagandamaskiner». Det er utvilsomt en beskrivelse som passer aller best på ham selv. For det finnes ingen holdepunkter for å hevde at Russland ikke skjøt ned MH17.

At Steigan er kritisk til faktasjekkeren Faktisk.no kommer derfor ikke som en overraskelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt