Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Miste Gud, finne Gud

Var det fornektelsen som gjorde Peter kvalifisert til å være kirkens hyrde?

Publisert: 18. apr 2017 / 5038 visninger.


Intervjuet med Eskil Skjeldal i Vårt Land fredag før påske­ har levd i meg hele påsken. Delvis fordi jeg ikke ante hvilken krise han var oppe i da jeg hadde kontakt med ham for tre-fire år siden, selv om jeg med interesse leste artikkelserien hans om tvil i Dag og Tid.

Men mest har jeg tenkt på ­intervjuet fordi jeg hadde en lign­ende opplevelse for tjue år siden, der depresjon og tap av 
tro var viklet i hverandre. Og spørsmålet jeg har måtte stille på nytt er dette: Hva betyr det egentlig når jeg sier at jeg fant Gud igjen?

Tomhet

Slik jeg leser Eskil, ble vi begge rammet av en tvil som ikke først og fremst var intellek­tuell, men eksistensiell. Han sier at han opplevde at Gud ikke svarte til forventningene. Gud viste seg ikke å bety noe i det virkelige liv.
For min del var det som mitt bilde av Gud sprakk. Han hang ikke sammen for meg lenger. Jeg opplevde ham som uberegnelig, farlig, grusom – en som det var best å holde seg langt unna.

Dermed var det som Gud bare forsvant. I likhet med Skjeldal ble jeg ikke ateist, selv om vi begge en stund ønsket vi kunne vært det. Gud holdt ikke opp å eksi­stere. Han fantes bare ikke for meg lenger.

Skjeldal opplever tapet av Gud som en lettelse. Jeg opplevde det som en tragedie. Verden mistet sine farger. Alt ble grått. Alt ble tomhet.
Var det fordi jeg ikke orket denne tomheten at jeg måtte finn­e Gud igjen? Det har jeg måttet spørre meg selv om i disse påskedagene.

Ikke alene

Men det jeg husker, er at noe skjedde da jeg hadde sluppet taket i Gud, latt troen fare. Det var som Gud vendte tilbake uten at jeg egentlig merket det, uten at jeg trodde på ham. Det skjedde langsomt. En dag innså jeg at jeg hadde fått en slags stille overbevisning om at det var en som så meg, en som ville meg vel. En jeg ikke behøvde å gjemme meg for, selv om jeg ikke forsto noe av ham.

Som Eskil slukte jeg bøker i denne tiden. Jeg søkte ikke ­etter svar, det trodde jeg ikke noen kunne gi. Jeg søkte etter gjenkjennelse, etter noen som hadde erfaring med det jeg opplevde.

Jeg fant Johannes av Korset. Han var den første som satte ord på mine erfaringer. Det hjalp å vite at jeg ikke var alene.

Forlatt på korset

Men mer betydde det da det gikk opp for meg at Jesus hadde opplevd å miste Gud. Han kjempet med Gud i Getsemane, bare for å oppleve at Gud hadde forlatt ham på korset.

Den allmektige Gud Fader var blitt en fryktinngytende og uforståelig størrelse. Sønnen, der­imot, kunne jeg forholde meg til. Han visste hvordan jeg hadde det, han hadde erfart både angsten og tomheten uten Gud.
Selv om jeg ikke kunne vende­ meg til Gud, kunne jeg vende meg til Jesus. Og dette er jo det store­ mysterium i kristentroen: At det egentlig går ut på det samme.


Et strev

Fant jeg tilbake til det jeg hadde mistet? Egentlig ikke. Jeg fant noe nytt.
Jeg kjenner meg igjen i Eskil Skjeldals beskrivelse av troen som en tvangstrøye. Mitt indre driv etter å komme nærmere Gud var i ferd med å gjøre troen til et strev og fjerne meg fra andre mennesker.

Nå opplever jeg ikke noe krav om at jeg må prestere en tro. Troe­n er bare der, nesten som noe objektivt som ikke avhenger av meg. Troen er blitt en hvile.
Før var gode følelser et tegn på at Gud var nær, depresjonen et tegn på at noe var galt, at jeg hadde sviktet. Nå opplever jeg at følelser kommer og går uten at det gjør noe fra eller til for forholdet til Gud.

Ufarliggjorde tvilen

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, som har forsket på erfaringer med troskriser, sier at slike kriser er en invitasjon til å gi slipp på gudsbilder som ikke fungerer. Da kan man få et nytt gudsbilde som bærer troen bedre.

Da jeg var inne i den dypeste­ krisen, var jeg så heldig å få snakke med noen kloke prester. De respekterte min tvil, de anerkjente min rett til å anklage Gud. På en måte ufarliggjorde de tvilen. Å tvile var ikke å svikte Gud. Troen er nødt til å møte tvilen, dersom den er levende.

Men skal tvilen være ærlig, må den innebære muligheten for å miste troen. Slik Eskil Skjeldal sier han har gjort. Jeg forstår hans behov for å sette punktum der han er nå.

Nødvendig mørke?

Likevel har en film jeg så før påske også stadig vært i tankene mine: Scorseses film The silence. Eller rettere sagt et spørsmål jeg satt igjen med etter filmen: Var det fornektelsen som gjorde Peter kvalifisert til å bli kirkens første hyrde? Var det erfaringen av egen svik og gudsforlatthetens mørke som gjorde det mulig for ham å svare ja på spørsmålet: Elsker du meg?

Ved utgangen av påsken lar jeg det spørsmålet henge der.

Først publisert i Vårt Land 18. april 2017

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Snobberi

Publisert 3 måneder siden

Før i tiden var livet fra hånd til munn. Det i mellom snakket man om. Når samfunnet rundt kriger, fornekter hverandre og skaper splid blir man opptatt av sammenhenger og plikter til å bidra til slekters gang.  Å miste noen var mer en hverdags ting enn å kjøpe nye sko. Døden og livet vevde tett i hverandre og Gud var samlingspunktet. I dag har mange kristne funnet alkoholens nytelser, andre sliter med pengespill og avhengighet. Tvilen er større enn troen. Mine foreldre har fortalt om kampene sine-med Gud. Hen var alltid i bildet. Jeg har også Gud med når jeg strever, men mest av alt når jeg nyter tilværelsen i hens natur. Hvis vi får for mye fokus på vår egen person, persondyrkelse, vil man blir deprimert og innesluttet. Da kommer tvilen automatisk. Å hvile i Gud er å åpne opp og slippe andre til.

Det er snart flere alkoholmisbrukere enn kristne i vårt samfunn, "men krigen er langt borte". Tusenvis av liter går med i de "kristne" feiringene. Mange forsvarer alkohol, få forsvarer Gud. Ingen har lovet oss en evig comfortsone, men alkohol skaper død, ikke liv.

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.   

Svar
Kommentar #2

Marianne Solli

15 innlegg  914 kommentarer

Skjønner ikke

Publisert 3 måneder siden

helt denne sammenligningen med alkoholmisbruk og et eventuelt tap av gudstro. Jeg føler ikke at disse "motsetningene" har så mye med hverandre å gjøre, og det ene utelukker vel heller ikke det andre, ... eller?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Jeg leste også

Publisert 3 måneder siden

med interesse om Eskil Skjeldal, og kunne med gjenkjennelse følge hans tanker. Det er vanskelig i finne noe reelt belegg for at Gud griper inn til beste for mennesker. Om han skulle gjøre det, er det i så fall tilfeldig og uforståelig. Jeg har heller ikke av denne grunn forkastet alle former for gudstro, men jeg har forkastet tanken på noen personlig omsorg. I motsetning til Rimehaug ser jeg ingen mulighet til å finne Gud via bibelens Jesus.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Samfunnsbilder må også forkastes når de ikke fungerer

Publisert 3 måneder siden

Sammenhenger og trender i samfunnet, ikke sammenligninger. Rus er blitt opium for folket. Det er ille. Avhengighet tolkes som tvangstrøyer. Det frie mennesket slipper Gud.

Historien er full av mennesker som mistet troen. De som klarte brasene i naziregimet til Hitler hadde et svar. De beholdt troen for å overleve. Slik kunne de redde seg selv og blir et forbilde for andre kjempere.

Helsen er ikke uavhengig av tankene våre. Tankespinn og grubleri slår sjelden feil.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Til fred ble meg det bitre !

Publisert 3 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Denne geysiren din av uforståelige argumenter er så baklengs, at sitatet ditt ovenfor slår tilbake på deg selv. Jeg kan ikke oppfatte deg annerledes enn at du forakter andres troskamp, og karakteriserer det som snobberi.

Rimehaug har skrevet et ærlig og personlig modig innlegg om egne erfaringer. Det er dette mange trenger i dag, det kan gi mot og styrke til mange som tenker de sliter alene med slikt. 

Intellektuell og eksistensiell tvil er ikke synd, det kan være Gud som setter oss på prøve, og vil lede oss inn i et tryggere og bedre tros-spor på veien til Ham.

Ikke alle mennesker er likt skrudd sammen følelsesmessig, nettopp det trodde jeg var selvfølgelig å vite for helsepersonell.

Jeg tenker for min del at ekstremkarismatikken som vi får inn så mye av for tiden er farligere for dem som sliter med trostvil, enn din alkoholproblematikk.

Hoppende, dansende "troshelter" skaper en avgrunn mellom dem som får troen til å fungere, og dem som ikke får det til.  Det er ikke alltid at et "vitnesbyrd" fungerer som et vitnesbyrd, men heller kan føles stengende for noen, det er det få som tenker på. 

Når trossliteren opplever at alle andre har det bare "herlig, herlig, og amen halleluja, og han ikke har anlegg til slikt. Hva tenker han da - blir det sten til byrden.

Jeg selv er etter et langt liv, i hvert fall glad for å kunne stemme i med salmisten:

"Til fred, ble meg det bitre, ja det bitre"   Det er en rikdom og trygghet som ikke kan beskrives.


7 liker  
Svar
Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Villsporet

Publisert 3 måneder siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Det er vanskelig i finne noe reelt belegg for at Gud griper inn til beste for mennesker. Om han skulle gjøre det, er det i så fall tilfeldig og uforståelig.

Det er vel for så vidt også i tråd med skriftens eget budskap også? Mark.12.26-27: Men at de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.

Versene villeder kanskje mange med ordet levende, men det er oppstandelsen og livet versene handler om! Kom også i hug at Jesus stod rådløs ovenfor denne verden. (Joh.18.36 Min kongsmakt er ikke av denne verden)

Så du har nok rett i funnene for belegg for et Guds inngripen.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Geir Wigdel

13 innlegg  1821 kommentarer

Legg også

Publisert 3 måneder siden

merke til at i Mosebøkene er Gud utelukkende jødenes (Israels) gud. Han straffer dem for ulydighet eller gir dem seier når det passer (ham?).

Svar
Kommentar #8

Tore Olsen

8 innlegg  2616 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Intellektuell og eksistensiell tvil er ikke synd, det kan være Gud som setter oss på prøve, og vil lede oss inn i et tryggere og bedre tros-spor på veien til Ham.

Godt sagt!

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Tapet av Gud

Publisert 3 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi får for mye fokus på vår egen person, persondyrkelse, vil man blir deprimert og innesluttet. Da kommer tvilen automatisk.

Heller ikke jeg skjønner hva slags relevans denne kommentaren har til Rimehaugs innlegg – og når overskriften er "Snobberi", blir det hele enda mer ubegripelig.

Troskriser kan oppleves som svært dramatiske – og det blir helt feil å oppfatte dem som et slags "luksusproblem".  Jeg opplevde selv en slik krise i studietiden, og jeg brukte mange år på å komme over den.  Ja, det er ikke sikkert at jeg ennå – etter å ha passert 60 år – er kommet helt over den.  Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det Rimehaug skriver i dette interessante og ærlige innlegget (og i boka Når Gud blir borte)Også Eskil Skjeldals historie er gjenkjennelig.

Rimehaug skriver: Slik jeg leser Eskil, ble vi begge rammet av en tvil som ikke først og fremst var intellektuell, men eksistensiell.  For mitt eget vedkommende er det vanskelig å skille her, siden det intellektuelle og det eksistensielle – slik jeg opplevde/opplever det - henger nesten uløselig sammen.  Jeg opplevde bare at Gud gradvis forsvant.  Når jeg skriver "gradvis", refererer jeg til en prosess som strakte seg over en relativt lang periode, der tro og tvil sloss med hverandre, og der tvilen til slutt gikk av med "seieren".  

I en viss tid følte jeg nok at Gud var der et eller annet sted – utenfor min rekkevidde.  Ja, jeg mente sågar at jeg hørte stemmen hans. Ikke i hodet – men ovenfra.  Fra luften. Fra hustak i byen.  Jeg følte at han ropte navnet mitt, men at jeg ikke kunne få svart.  Dette fylte meg en stund med sterk angst.  Jeg fikk problemer med å omgås andre mennesker, problemer med å reise med buss – og i særlig grad problemer med å treffe venner som tilsynelatende ikke hadde problemer med å tro.  Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dem – var redd for å skuffe dem.

Så kjente jeg en dag at Gud var helt borte.  Jeg opplevde det definitivt ikke – lik Skjeldal - som en lettelse.  Der kjenner jeg meg nok mer igjen i Rimehaugs opplevelse av noe tragisk.  En stor sorg.  Fotfestet var borte.  Jeg hadde gjennom hele ungdomstiden fortrøstningsfullt kunnet synge "Klippe, du som brast for meg – la meg gjemme meg i deg".  Nå opplevde jeg at klippen brast, og at det ikke lenger var noe å gjemme seg verken i eller bak.

Vel, det meste gikk seg på et vis til etter hvert – og i dag lever jeg godt med at Gud er borte.  Jeg savner ham ikke lenger.  Jeg savner nok likevel et eller annet, men vet ikke helt hva jeg skal kalle det.  Det hender jeg gir meg til å synge gamle bedehussanger.  De blir jeg ikke kvitt.  Da kikker mine nokså areligiøse barn på meg, rister på hodet og ler.

6 liker  
Svar
Kommentar #10

Runar Foss Sjåstad

12 innlegg  415 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Et nydelig hovedinnlegg. Tusen takk 👍

4 liker  
Svar
Kommentar #11

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

elsker du meg mer?

Publisert 3 måneder siden

I likhet med Rimehaug og OJ i kommentaren over har jeg gjennom ett langt liv slitt med tro og tvil om Gud. Kanskje er det Jesu ransakende ord til Peter som gjør meg forlegen? Elsker du meg mer enn disse?, spurte vel Jesus videre. For hvordan kan jeg elske Gud når jeg av og til opplever han som fjern, og hvordan kan jeg egentlig tro på Ham i en verden badet i ondskap? 

Jeg har kjent på angsten som OJ nevner i sin kommentar, og for meg er det blitt sånn at jeg ikke kan slippe ham, til tross for at jeg opplever meg svak og utilstrekkelig. Det er fordi jeg, tross alt, mener jeg har opplevd at han hjelper meg, når jeg er svak, når jeg har sviket. 

En kollega hadde for noen dager siden en status på facebook som sa meg mye. 

Det finnes ikke noe du kan gjøre for at Gud skal elske deg mer. 

Det finnes ikke noe du kan gjøre for at Gud skal elske deg mindre. 

Tankevekkende og vakkert.

5 liker  
Svar
Kommentar #12

Tove S. J Magnussen

478 innlegg  1913 kommentarer

Overfladisk

Publisert 3 måneder siden

jeg har ikke kommentert spesielt noen sitt innlegg, bare skrevet en helsemessig betraktning. Snobberiet er ikke myntet på sårbare mennesker. Å kjempe med kristendommen er ikke noe nytt. Hvem kjempet IKKE mot Jesus og hans budskap.? Helsepersonell er ikke mennesker på en rull. Å klandre andre er heller ikke sunt. Hva annet kan man gjøre i en tvilssituasjon enn å gå i seg selv? Å finne nye spor i livet må da gi mening. Det var en gang da pengespill, utagerende festing og kriminalitet ble slått ned på. Årsaken til det var at det førte til mye nød og fattigdom. En privat kamp med Gud skal vel ikke utbasuneres på nettet. Man må gjøre den personlig, og ta er det duket for ansvarlige kommentarer. Jeg er vel sikkert ikke alene om å få en urolig følelse hver gang låten undrer seg på, sivet ditt, håpet og gleden med Bjørn og Elvira spilles. Den hyller ikke akkurat kvinnen. Det ligger et hav av erfaring bak en karriere i helsevesenet, ikke alt er like bra. Man kan ikke bare kommentere i comfortsonen.

Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12078 kommentarer

Forvirrende

Publisert 3 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
jeg har ikke kommentert spesielt noen sitt innlegg, bare skrevet en helsemessig betraktning. Snobberiet er ikke myntet på sårbare mennesker. Å kjempe med kristendommen er ikke noe nytt. Hvem kjempet IKKE mot Jesus og hans budskap.? Helsepersonell er ikke mennesker på en rull. Å klandre andre er heller ikke sunt. Hva annet kan man gjøre i en tvilssituasjon enn å gå i seg selv? Å finne nye spor i livet må da gi mening. Det var en gang da pengespill, utagerende festing og kriminalitet ble slått ned på. Årsaken til det var at det førte til mye nød og fattigdom. En privat kamp med Gud skal vel ikke utbasuneres på nettet. Man må gjøre den personlig, og ta er det duket for ansvarlige kommentarer. Jeg er vel sikkert ikke alene om å få en urolig følelse hver gang låten undrer seg på, sivet ditt, håpet og gleden med Bjørn og Elvira spilles. Den hyller ikke akkurat kvinnen. Det ligger et hav av erfaring bak en karriere i helsevesenet, ikke alt er like bra. Man kan ikke bare kommentere i comfortsonen.

En ganske forvirrende kommentar, synes jeg.  Eller sagt på en litt annen måte:  Jeg forstår rett og slett ikke poenget ditt.

3 liker  
Svar
Kommentar #14

Per Søetorp

98 innlegg  1906 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
En ganske forvirrende kommentar, synes jeg.  Eller sagt på en litt annen måte:  Jeg forstår rett og slett ikke poenget ditt.

Det sier nok absolutt mest om den som kommentaren kommer fra...;-)

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3593 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
En privat kamp med Gud skal vel ikke utbasuneres på nettet. Man må gjøre den personlig, og ta er det duket for ansvarlige kommentarer. Jeg er vel sikkert ikke alene om å få en urolig følelse hver gang låten undrer seg på, sivet ditt, håpet og gleden med Bjørn og Elvira spilles. Den hyller ikke akkurat kvinnen. Det ligger et hav av erfaring bak en karriere i helsevesenet, ikke alt er like bra. Man kan ikke bare kommentere i comfortsonen

Du skulle vel ikke ha tatt litt for mye Møllers Tran nå da vel ?


2 liker  
Svar
Kommentar #16

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Skjeldal opplever tapet av Gud som en lettelse. Jeg opplevde det som en tragedie. Verden mistet sine farger. Alt ble grått. Alt ble tomhet.
Var det fordi jeg ikke orket denne tomheten at jeg måtte finn­e Gud igjen? Det har jeg måttet spørre meg selv om i disse påskedagene.

Tankevekkende innlegg fra Rimehaug.

Til det siterte: Du stiller et godt spørsmål, som vel kan reformuleres slik: Er din vei tilbake til troen et resultat av behov og lengsler inne i deg selv?  Det får du nesten svare på selv, om mulig.  Sett fra mitt irreligiøse ståsted spør jeg så om det - om svaret er ja - er en riktig måte å søke sannhet på.  Kan kanskje sammenligne det med en forskningsprosess, der forskeren ønsker å finne svar på et spørsmål, samtidig som forskeren har et stort behov for at svaret skal være Ja.  Vil ikke denne "confirmation bias" kunne føre til at man kommer skjevt ut i sannhetssøken, for eksempel ved å ignorere data/informasjon som går imot det svar man ønsker skal være sant?  Dette er jo en kjent felle innen vitenskapen.  

Da hører jeg allerede noen si at dette handler om tro, ikke vitenskap, men er ikke målet å finne ut hva som faktisk er sant, ikke bare hva som klør i øret eller behager livskvaliteten?

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Knut Nygaard

483 innlegg  6633 kommentarer

Kan nok bli en vanskelig vitenskap

Publisert 3 måneder siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Da hører jeg allerede noen si at dette handler om tro, ikke vitenskap, men er ikke målet å finne ut hva som faktisk er sant, ikke bare hva som klør i øret eller behager livskvaliteten?

i og med at vi kan være enige om at vi alle har en fri vilje og har et subjektivt livsløp med mange variabler.  

Tro er nok ikke til å komme utenom - heller ikke Den Hellige Ånd.   Ok - du vet gjerne noe om hvordan et menneske går fra en personlig tro til å bli en frafallen.  Et lite tilbakeblikk på den prosessen - "Hvordan bli en frafallen på rekordtid." jeg har da føyd på noen råd:
1.  "Tro at man aldri kan bli en frafallen."

I Mat. 24:10 står det:  "På den tiden skal mange falle fra, og de skal angi og hate hverandre."  Mange kan forledes til å tro:  "En gang frelst - alltid frelst."  Ser ikke det ut fra Guds Ord.

I Heb. 6: 4-6 står det:  "Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om.  De korsfester selv Guds sønn på ny og gjør ham til spott."  Disse ordene gjelder en moden kristen som har falt ifra.  Det er ikke umulig for Gud - Han er villig til å tilgi - men  - når gudsfrykten siver unna en moden kristen og erstattes med at en vil leve som en vil, så kobles hjerteforholdet til Gud ut og respekten for det guddommelige utflates gradvis.

Råd:  Klyng deg på Jesus - lev tett på - i gudsfrykt.

2.  "Les aldri i Bibelen eller kristne bøker."

Hvis du vil bli en frafallen på rekordtid så fyll deg med alt mulig annet - ta inn og mediter på det denne verden tilbyr deg.

Råd:  Gi troen din næring i Guds Ord.

3.  "Hør aldri på kristen forkynnelse."

Eksempelvis - hvor mye hører du på kristen forkynnelse i dag kontra for .... x antall - år tilbake - i din åndelige glansperiode?  Går du fra herlighet til herlighet - går du fra kraft til kraft - har du gløden fortsatt?

Hvis ikke - kan det ha noe med dine prioriteringer?

Råd:  Lev i pakt med Rom. 10:17:  "Så kommer da troen av budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord."

4.  "Ikke vær aktivt med i en kristen menighet og gå aldri på kristne møter."

Er det ikke lenger så prioritert å gå på møte i menigheten?  Er du bare et navn i medlemskartoteket?  Har du etablert andre vaner og en annen holdning enn den du hadde tidligere?  Holder dine eventuelle unnskyldninger mål når du en gang skal stå framfor Herren?

Menigheten er Kristi legeme - og - når Gud gjør noe så gjør han det gjennom Hans hode - slik at legemet fungerer som en helhet.  Det ligger en styrke - en utrustning - en treningsprosess - som blir tilgjengelig i menigheten.

Råd:  I Heb. 10: 17 står det:  "Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre.  La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg."

5.  "Be alldri og ikke snakk med Gud."

Råd:  Kommuniser til Han - og - sammen med Han.

6.  "Bare gjør det du føler for og tenker på til enhver tid."

Hvis det føles rett for meg, så må det jo være rett.

Råd:  La deg kun beveges av Guds ord.

7.  "Forkast all form av disiplin i ditt liv."

Råd:  Vær heller en disippel - jobb med din hellighet - for helligheten vil erobre verden.

8.  "Omgås bare med ufrelste mennesker og sløve kristne."

Du vil bli lik de som du omgås med.

Råd:  I 1. Kor. 15:33 (amp.) :  "Bli ikke forført og ledet vill!  Dårlig vennskap, fellesskap og assoiasjoner korrupterer og ødelegger gode manerer, moral og karakter."

9.  "Ta aldri imot råd fra kristne ledere."

Mange mennesker ønsker ikke råd - de ønsker gjerne derimot at noen skal synes synd på de.

Råd:  La deg stå under guddommelig autoritet.

10.  "Hold fast på alt det vonde andre har gjort mot deg.  Glem det aldri; tenk på det hele tiden."

Bare dette punktet alene er mer enn nok for mange til å bli frafallen på rekordtid.

Råd:  I Fil. 4:8:  "Og nå mine søsken, vil jeg oppfordre dere til å fylle sinnet med det som er sant; det som er verdt respekt og det som er rett.  La tankene være opptatt av slikt som er bra i Guds øyne; slikt som er verdt å elske og snakke godt om, på alt som er prisverdig og verdt ros og ære."   

Så langt - det å pleie og vokte sitt trosliv er en sikker variabel i vurdering av hvorvidt en vil beholde troen over tid eller ikke - det er utvilsomt minst strevsomt å ende opp som frafallen - det å være tilbakelent ligger naturlig an for alt for mange.  

Nå vet ikke jeg om du har noen erfaring med å ha Den Hellige Ånd på innsiden, men til alle tider har det vært Den Hellige Ånds spesielle tjeneste å vitne overnaturlig om Guds åpenbarte sannhet og å stadfeste Guds budbæreres ord. Jo mer Den Hellige Ånd blir utgytt over Guds folk, jo mer vil disse overnaturlige vitnesbyrdene tilta.

Det er blitt hevdet at med økt grad av lærdom og utdannelse for Guds tjenere, vil dette spesielle, overnaturlige vitnesbyrdet fra Den Hellige Ånd side bli overflødig. Men Apostelen Paulus viser ved et enestående eksempel at så ikke er tilfelle. Intellektuell lærdom, hvor nyttig den en er på sitt plan, kan aldri erstatte Den Hellige Ånds overnaturlige kraft og tjeneste. 

Lærdom om verden forandrer ikke DHAa's kraft, eller Guds eksistens, like lite som noen menneskers snevre bibeltokning forandrer virkeligheten og skaperverkets oppbygning.

1 Kor 2,5-6 "Jeg gjorde dette fordi jeg ønsket at troen skulle være grunnfestet i Gud, ikke i menneskelig visdom. Men når jeg er blant modne kristne, taler jeg visdom. Det er likevel ikke den visdom som hører denne verden til. Den går jo likevel til grunne."

Det er det som er poenget -  at all meneskelig visdom gjennom vitenskap, utalelser fra "viktige" personer, fra de som har menneskelig visdom som er problemet. Bibelen er Guds ord. Ja Guds ord, ikke Lukas, Matteus, osv. Det er Guds ord som er skrvet av mennesker men med DHÅ som veileder.

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Frode Meland

82 innlegg  4836 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.
Det er det som er poenget -  at all meneskelig visdom gjennom vitenskap, utalelser fra "viktige" personer, fra de som har menneskelig visdom som er problemet. Bibelen er Guds ord. Ja Guds ord, ikke Lukas, Matteus, osv. Det er Guds ord som er skrvet av mennesker men med DHÅ som veileder.

Og det er nettopp dette jeg ikke finner noen grunn til å se er sant.  Og her er vi ved døra mellom tro og ikke-tro.

Resten av kommentaren din klarer jeg ikke relatere meg til, det blir for ullent teologisk.

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Den uutryddelige synden
av
Erling Rimehaug
rundt 1 time siden / 139 visninger
2 kommentarer
Tjukke i huet som makrell
av
Arne Berggren
rundt 1 time siden / 121 visninger
0 kommentarer
Prosentmålet for bistand
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Makt i sentrum
av
Tomas Moltu
rundt 10 timer siden / 121 visninger
0 kommentarer
Minnes­merker for framtida
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 449 visninger
0 kommentarer
Hei, jeg er fra Bærum
av
Trygve W. Jordheim
rundt 12 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
Sommer-karusellen
av
Lene Julsen
1 dag siden / 259 visninger
0 kommentarer
Helse-kollaps
av
Vårt Land
1 dag siden / 237 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Den uutryddelige synden
5 minutter siden / 139 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Den uutryddelige synden
13 minutter siden / 139 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5757 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5757 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 2 timer siden / 5757 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5757 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5757 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5757 visninger
Geir Rune Larsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3758 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5757 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 5 timer siden / 5757 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 6 timer siden / 5757 visninger
Les flere