Marius Timmann Mjaaland

Professor ved Universitetet i Oslo.
1    3

Slik den ­himmelske er

Oppstandelsen kan selvfølgelig ikke bekreftes av et «skjult kamera». Ønsket er forståelig, men likevel tåpelig.

Publisert for 11 dager siden / 2621 visninger.

FRA FØRSTE øyeblikk, fra de første tegnene på at ­Jesus var oppstått fra graven, har beretningen og ­øyenvitneskildringene reist tvil og vekket undring, protester og kontrovers. De tidligste historiene om møter med den oppstandne blir møtt med angst og uro. De berørte er rådville og vet ikke hvordan de skal innordne det som har skjedd: Er det et gjenferd, en visjon, eller et ­under som setter forstanden – og troen – på prøve?

I Markusevangeliet slutter de eldste håndskriftene med ordene:­ «Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.» (Mark 16,8)

Enestående. Hendelsen lar seg ikke uten videre innordne som en historisk hendelse. Den er, som Trond Skard Dokka påpeker, enestående. Dersom den har funnet sted, sprenger den våre erfaringsrammer, de grenser vi er vant til å orientere oss ut fra. Dermed overskrider den også språkets evne til å beskrive det som skjer.

Evangeliene forteller om den tomme graven som et tegn på Jesu oppstandelse, men den tomme graven er et tvetydig tegn. Enkelte eksegeter har benektet at det fins noen historisk holdbarhet i beretningene. Andre har forsøkt å forstå oppstandelsen helt uten henvisning til slike overnaturlige hendelser som en død kropp som blir levende igjen. Også det lar seg gjøre.

Men er nå den tomme graven så viktig for forståelsen av oppstandelsen? Og hva er egentlig den avgjørende betydningen av Jesu oppstandelse?

Omstridt spørsmål. Oppstandelse fra de døde var et omstridt spørsmål i antikken – som det er det i dag. Svenske prester er altså ikke alene i sin tvil om hvorvidt det var en alminnelig kropp som disiplene møtte etter meldingene om en tom grav. De eldste tekstene vi kjenner til, er skrevet av Paulus, og der fins det, som Pannenberg påpeker, ingen referanser til en tom grav. Derimot fins det beretninger om en rekke vitner som har sett Jesus etter hans død – kanskje så mange som fem hundre samlet på en gang (1 Kor 15,6).

Oppstandelsen blir ganske snart omdreiningspunktet for en helt ny forståelse av livet, preget av tilgivelse og omvendelse, men selve hendelsen er vanskelig å fatte i ord og kan selvfølgelig ikke bekreftes av noen objektiv og uavhengig kilde, eller det «skjulte kamera» som mange har ønsket seg i moderne tid. Ønsket er forståelig, men likevel tåpelig.

Ikke et «faktum». Kan så den fysiske oppstandelsen sannsynliggjøres, slik Atle Søvik etterspør? Egentlig ikke. Sannsynliggjøringen er faktisk et svik mot hendelsens engangskarakter. Nettopp som usannsynlig, men omstridt, er det den blir viktig for de troende. Det er ikke et «faktum» i vulgær forstand, og kan aldri bli det. Det er derimot en hendelse som sprenger dødens grenser, for alle som tror.

Dette paradoksale ved Jesu lidelse og død, som allerede bærer bud om oppstandelsen, ble viktig for Luther under reformasjonen. Korset gjør det mulig å forstå oppstandelsen gjennom dens motsetning (Jesu død).

Men hvordan forstår han Jesu fysiske kropp mellom påskemorgen og himmelfart? Luther kaller den ifølge kirkehistoriker Joar Haga for diffus (diffusiv). Den oppstandnes kropp er ikke veldig konkret, men diffus: Han kan gå gjennom dører og er flyktig som et gjenferd, men fysisk til stede og spiser når de gir ham mat. Disippelen legger sin hånd i såret i siden. Men det er kun troen som kan se og gjenkjenne dette som tegn på en ny tid.

Radikal mulighetskategori. Jo mer detaljert man leser evangeliene, desto tydeligere er det at tvilen blir hengende igjen. Uvissheten rundt hva og hvordan, omkring betydningen og konsekvensene. Denne hendelsen, hinsides all forventning, er en stadig driver mot forandring, forventning, mot den nye tid og den nye jord. Kristendommen kjennetegnes av en radikal mulighetskategori som igjen og igjen overskrider grensen for det en trodde var menneskelig mulig. Det er blitt en del av kristendommens dynamikk, av dens måte å forstå verden på.

Men også tvilen er innskrevet i kristendommen, som en påminnelse om kritisk overveielse og motforestillinger. Tvilen svekker ikke det grensesprengende ved dette budskapet. Tvert imot, det er denne tvilen som gir det en større grad av troverdighet.

Opprørt Paulus. Paulus skriver om Jesu oppstandelse til menigheten i Korint i år 54-55, altså før noe evangelium er nedskrevet. Det er åpenbart strid blant korinterne om det overhodet fins noen oppstandelse fra de døde (1 Kor 15,12). Dette opprører Paulus, for dersom det ikke fins noen oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus stått opp. Og hvis Kristus ikke er stått opp, er hele budskapet tomt (v. 14). Det samme gjelder for troen: Er det ingen oppstandelse, er troen tom, og da vil han selv fremstå som en løgner, for Gud og mennesker.

Selve poenget med Paulus’ tale er at Kristus er annerledes og enestående. Altså er det fullt mulig å tenke seg at Jesus er stått opp uten at det samme skal gjelde for de som følger Veien. Betydningen av Jesu oppstandelse kunne ligge i tilgivelse for synder, i den uhørte friheten fra loven, i kraften fra oppstandelsen – for dette livet. Det var ingen grunn til å avfeie slike overveielser da, og er det heller ikke nå.

Billedlig. Men hva betyr ordet «oppstandelse» slik det brukes om Jesus? Det blir brukt billedlig. Når det heter at Jesus «våknet» eller «sto opp», er det fordi dette gir en enkel forklaring på det ufattelige som Gud gjør gjennom Jesus Kristus. Ved å bruke bildet av en søvngjenger eller en som våkner, slipper man å bruke «Gud» som subjekt på en upassende måte. Vitnesbyrdene er, som Svein Aage Christoffersen påpeker, samstemte i påstanden om at Jesus ikke vendte tilbake til sitt dødelige liv. Tvert imot dreier det seg om et udødelig, et guddommelig, liv. Poenget er at det liv han da lever, bare kan begripes med troen: det er et evig liv, hinsides alternativene død ­eller liv.

Hva har Paulus å si om dette? Han peker på hvetekornet: Det som sås, er et nakent korn, som dør og kastes i jorden. Den planten som vokser opp, er noe mye større. Dette er oppstandelsens metafysikk: Alle mennesker er jordiske og tenker jordisk. Men det jordiske må dø, det må i jorden for at det himmelske skal vokse frem, og her veksler Paulus til futurum: «Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.» (1 Kor 15,48)

Reiser ham opp. På korset roper Jesus ut at han er forlatt, han identifiserer seg ikke med noe eller noen. Han oppgir sin ånd. Men Gud identifiserer seg med Jesus ved å reise ham opp fra de døde. For kristologien betyr det: Han er selv Gud i sin menneskelighet og forblir menneske i sin guddommelighet. Det er dette som løfter perspektivet ut over Jesu oppstandelse, ut over frykten, uroen og flukten i møtet med den tomme graven: Gjennom påskehendelsen – død og oppstandelse – er fremtiden lagt i den levende Guds hender. Fortvilelsen, savnet og forventningen.

(Omarbeidet utdrag fra boken Systematisk teologi, utgitt på Verbum i 2017)

Marius Timmann Mjaaland

Forsker i teologi og religionsfilosofi, UiO

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torbjørn Greipsland

73 innlegg  97 kommentarer

Skjult kamera, ja

Publisert 11 dager siden

Oppstandelsen kan selvfølgelig ikke bekreftes av et «skjult kamera» skriver Mjaaland.

Hm. Kanskje enda mer treffende sagt hvis tar vi bort ordet "ikke"?  Og ser på det bildet som er gjengitt på linkledet i Torino - et bilde i høy grad tatt med skjult "kamera". Og som frembrakte et sterkt tegn på  Jesu oppstandelse.

God oppstandelsesfest!




3 liker  
Svar
Kommentar #2

Marius Timmann Mjaaland

1 innlegg  3 kommentarer

Camera obscura?

Publisert 11 dager siden

Linkledet i Torino verken viser elller beviser noe som helst om oppstandelsen, etter min vurdering. Det er selvfølgelig en vakker historie som svarer til menneskers lengsel etter en fysisk bekreftelse. Men det er verken mer eller mindre enn et stykke lintøy av obskur opprinnelse. Jeg holder meg heller til evangeliene og deres beretninger. Dette linkledet gjør verken noe fra eller til.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Torbjørn Greipsland

73 innlegg  97 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Mennesker har kommet frem til  kristen tro lenge før linkledet i Torino ble kjent. Så det er ikke snakk om å ikke holde seg til evangeliene. Her er ingen motsetning. Men å kalle dette linkledet " verken mer eller mindre enn et stykke lintøy av obskur opprinnelse", viser at det er mye du ikke har fått med deg av linkledets historie og beskaffenhet. Jfr artikler her på VD av din kollega Atle Ottesen Søvik.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Marius Timmann Mjaaland

1 innlegg  3 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Jo takk, jeg har lest ett og annet om linkledet. Og jeg har også lest min gode kollega Atle Søviks tanker om det. Det er både forunderlig og tankevekkende, men han har ikke vært i stand til å overbevise meg om relevansen for troen på den oppstandne. For meg blir det tvert imot en labyrint som kan være interessant å gå inn i, men som fører bort fra ethvert sentralt teologisk spørsmål knyttet til oppstandelsen. Jeg er ikke helt sikker på om jeg finner "forklaringen" på hvorfor linkledet ser ut som det gjør særlig overbevisende, men det avgjørende for min del er altså at det er svært forståelig at folk søker etter denne type fysiske tegn eller bevis, men at det like fullt er tåpelig, ja, villedende, å argumentere teologisk med utgangspunkt i dem.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Hehir

1 innlegg  222 kommentarer

@Torbjørn

Publisert 11 dager siden

Yes, there is something very special about the "Shroud of Turin" as it's called in English. Scientists have tried to explain it without really having a clue as to what caused the so called "negative" impression.  For me personally, the evidence seems convincing. Although for some of the "doubting Thomas's" still  long for the modern day camera which wasn't invented yet. Although what more convincing would that be to them ... of course it was then   .....  photoshopped 

The blood stains, the age of the linen cloth, the way the body was packed in the cloth, as well as many other details seem to point in the direction of the cloth being an authentic direct negative image of the physical Christ body. 

Have you any more ideas of what caused the negative impression?  Do you know what an etheric body is ?


Svar
Kommentar #6

Torbjørn Greipsland

73 innlegg  97 kommentarer

Noe helt ekstraordinært

Publisert 11 dager siden

For text in English, www.shroud.com

What we definitely can say after 400 scientists have studied the shroud and done a lot of research, is that what has happened to the shroud, is something very extraordinary.

På norsk har vi boken «Likkledet I Torino. Et tegn for vår tid» av Jostein Andreassen.

 Videre miniutgaven «Torinokledet – der tro og vitenskap møtes», som er solgt I flere tusen eksemplarer.  Forfattere Jostein Andreassen og Oddvar Søvik.

Nettopp utkommet «Hemmeligheten på Jakobsveien – Sudariet i Oviedo», av Jostein Andreassen, om det som synes å være Jesu hodeklede. Dette kledet vises førstkommende lørdag fram i Oviedo i Spania.

Nettsted: www.torinokledet.no

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Daniel Hehir

1 innlegg  222 kommentarer

Thanks Torbjørn

Publisert 11 dager siden

I'll study this closely tomorrow.  Get back to you here for further comments. Very fascinating.   I wonder what the world will say if all the scientist agree that it's real !! ??

Svar
Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  11919 kommentarer

Poenget er førstegrøden

Publisert 11 dager siden
Marius Timmann Mjaaland. Gå til den siterte teksten.
Selve poenget med Paulus’ tale er at Kristus er annerledes og enestående. Altså er det fullt mulig å tenke seg at Jesus er stått opp uten at det samme skal gjelde for de som følger Veien.

Selve poenget er "førstegrøden" - som teologisk forsker må du henge deg opp i nøkkelordene for å komme videre. Hele 1.Kor.15 handler jo om oppstandelse hvor ALLE dør i Adam, mens ALLE får liv i Kristus, men hver i sin tur - Kristus er førstegrøden- deretter ved sin gjenkomst følger de som hører Kristus til. (v22-23) Førstegrøden se Åp.14.1-5 de 144 000 - i Åp.20.4-6: de som ikke har tatt dyrets merke eller gjort seg urene med kvinner, se dyrets kvinne i Åp.17. (v18) som Jesus beseirer i v14. I dette verset kjemper han mot synden, i Heb.9.28 sies det at siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Førstegrøden er et uttrykk for innhøstingen av høsten som kommer, deretter en etterhøst. Se lignelsen om himmelens rike og såkornet, åkeren og hveten og ugresset i Matt.13. (La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’») - Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.»

Svar
Kommentar #9

Torbjørn Greipsland

73 innlegg  97 kommentarer

Gjennom stengte dører

Publisert 3 dager siden

Odd Ragnar Nilsens bok «Lyset og tiden (Land og Kirke/Gyldendal) ble en ganske populær bok på 1980-tallet. Tema er tro og naturvitenskap. Blant andre biskop Karl Marthiniussen ga den god omtale.

Med tanke på nåværende debatt om Jesu oppstandelseslegeme, kan jeg nevne at Nilsen skriver at når man kaster en flaske mot veggen, går den ikke gjennom veggen og kommer ut hel på andre siden. Men grunnen til det er ikke plassmangel for de enkelte partikler, atomkjerner og elektroner som gjenstandene er bygd opp av. Grunnen er at atomkreftene motsetter seg at partiklene kommer for nær hverandre. Så skriver han:

«Det er derfor ikke noen umulighet for tanken å forestille seg to forskjellige verdener, i samme rom og på samme tid, den ene likeså reell som den andre, med fjell og daler, elver, trær og mennesker, og at den ene verden kunne passere fritt gjennom den andre, uten at den ene «verden» visste om at den andre eksisterte. Men alt dette under én forutsetning: At atomkreftene i de to verdeners «materielle» stoff ikke påvirker hverandre.»

De fleste av oss skjønner neppe mye av hva dette innebærer, men jeg synes det er interessant det Nilsen skriver med tanke på det vi leser i Joh 20,19, da Jesus kom og stod midt iblant disiplene selv om dørene var stengt.

For øvrig konstaterer jeg at Atle Ottesen Søvik i en annen tråd ikke finner ønsket om et kamera tåpelig, slik Mjaaland hevder. 

For det er da fakta om Jesu oppstandelse vi ønsker.

Linkledet i Torino

Jeg har ovenfor nevnt titlene på bøker om linkledet i Torino. Her er en kortversjon om innholdet i  boken «Torino-kledet – der tro og vitenskap møtes» av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik,

På det avtrykket av en mann som det linkledet fra Torino viser, ser vi ikke tommelfingrene. Det stemmer med at hvis en nagle ved korsfestelsen treffer medianerven, en hovednerve i hånden, svinger tommelen inn. Kunne en kunstner på 1300-tallet vite det, og attpåtil våge å male Jesus Kristus med bare fire fingre?

Ved lesning av boken slår det en hvor utrolig mye informasjon som finnes på kledet. Avtrykk av en blomst som finnes i Israel, viser at den må ha blitt lagt på personen etter klokka fire om ettermiddagen, for først da åpner den seg! Andre blomstrer kan ikke være mer enn to dager gamle etter de ble plukket og lagt på personen. Undersøkelsen av en rekke andre pollenkorn viser at de kommer fra blomster i Midtøsten, ikke Europa.

I boken trekkes også fram det forhold at blodflekkene på kledet viser blod fra en person i angst og stress. Og uhyre viktig, blod fra venene og arteriene finnes på kledet på helt de helt korrekte stedene på kroppen. Skulle en kunstner på 1300-tallet ha laget kledet, måtte han ha visst forskjell på vene- og arterieblod, noe man først ble kjent med like før år 1600.

Et annet meget viktig og tydelig bevis på at kledet er fra Jesu tid, er avtrykket av de mynter som var lagt på personens øyne. Disse myntene var såkalte leptoner preget på oppdrag av Pontius Pilatus i årene 29-31. Det er påvist over 70 likhetspunkter mellom avtrykkene og myntene. I en rettssak i Norge kreves 12 likhetspunkter for å gi sikkert bevis.

Kledet kom til den italienske byen Torino i 1578. Skal man bevise at kledet er fra før 1300-tallet, må man vite noe om kledets historie før den tid.

Forandringer i Jesus-skikkelsen på malerier etter 540, tyder på at noe nytt må ha dukket opp. Fra nå av ble han fremstilt som eldre enn før, med langt hår med skill i midten, hårlokk i pannen og skjegg og bart. Sannsynlig forklaring er at kunstnerne var blitt ble kjent med det kledet, kalt Edessa-kledet, som ble gjenfunnet i en nisje i bymuren i Edessa (nå Urfa i Sørøst-Tyrkia) i 544. Det kledet er omtalt av mange og ble sett på som et klart bevis på Jesu oppstandelse. Man kjenner i store trekk dets historie og hvor det har vært plassert.

Likheten mellom avtrykket på kledet og ikoner (bilder) som viser Jesus Kristus, ble fra nå av slående.

Men det mest interessante er at Edessa-kledet og likkledet fra Torino har så mange likhetstrekk at konklusjonen blir at disse kledene er identiske. Dette blir inngående forklart i boken.

Selv med alle moderne hjelpemidler greier ikke forskere å forklare hvordan det tredimensjonale avtrykket har oppstått. Det er et enestående avtrykk. Mange vil svare: Det skjedde da Gud reiste Jesus opp fra de døde!

Blant dem som har brukt mest tid på å studere linkledet, er en gruppe forskere, kalt STURP-gruppen, ledet av norskættede dr. John Jackson i Colorado. Han og medarbeiderne, til sammen ca. 400, brukte over 100 000 timer på forskningen.

STURP-gruppen uttalte: ”Det finnes imidlertid ingen kjente kjemiske eller fysiske metoder som kan forklare helheten i bildet”. De konkluderte med at bildet på kledet er av en virkelig menneskelig skikkelse, av en pisket, korsfestet mann. Det er ikke et produkt av en kunstner.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 2 timer siden / 135 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 484 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 2296 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2899 visninger
47 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 2 timer siden / 135 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 484 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 2296 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2899 visninger
47 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
35 minutter siden / 135 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 135 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 484 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 135 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 484 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2899 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2899 visninger
Les flere